Endelig litt begeistring

Det var smil og latter, håp og glede, da Kamala Harris natt til onsdag norsk tid presenterte sin visepresidentkandidat Tim Walz. Kontrasten til Joe Biden er slående.

Ingen kan lenger være i tvil om at det var rett at Biden trådte til side til fordel for Harris.

Fanebærer mot makten

Men enda viktigere er kontrasten til Donald Trump og hans makker, republikanernes visepresidentkandidat J.D. Vance. De to spiller på helt andre strenger enn teamet Harris / Walz. På langt mørkere strenger.

På sinne, misnøye og frykt. Og på dem mot oss - de «vanlige» amerikanerne som de representerer, mot alle de andre, som etter deres syn ødelegger USA.

Donald Trump traff alle disse tonene i 2016. Misfornøyde velgere som følte seg overkjørt og oversett av det de opplevde som eliten i Washington, D.C., følte seg sett av Trump.

Han ble deres fanebærer mot makten, den som kunne angripe på deres vegne. Og han vant.

Denne gangen hadde Trump og hans folk lagt opp hele sin valgkamp mot en gammel og stivnet Joe Biden. Sett opp mot Biden har Trump fremstått energisk, ja, nesten ung.

Ikke elite

Med Kamala Harris ble bildet et annet. Men Trump har fortsatt å fremstille henne og demokratene som en livsfjern elite, som ikke bryr seg om den jevne amerikaner.

SAMEN PÅ SCENEN: Kamala Harris og Tim Walz sammen med hennes ektemann Doug Emhoff og hans kone Gwen Walz. Foto: Elizabeth Frantz / Reuters / NTB

Kanskje kunne han lyktes med å bygge opp under et slikt bilde, i hvert fall et stykke på vei. Men så kom Tim Walz.

Walz passer ikke inn i Trumps fremstilling av en elite som styrer det demokratiske partiet. Ikke har han en juristutdanning fra et av USAs eliteuniversiteter, slik mange tidligere toppkandidater fra demokratene har hatt. Som Barack Obama, Hillary Clinton, Bill Clinton.

Tvert om. Walz er utdannet lærer. Og han studerte ved et offentlig universitet.

Ikke er han del av det politiske miljøet i Washington, D.C., det Trump kaller «sumpen». Nei, Walz er guvernør i Minnesota, en delstat langt fra hovedstadens lobbyister og tenketanker.

Skeive ungdommer

Han er en klassisk hvit mann fra Midtvesten. Passe røff, og passe myk. Walz elsker å jakte, han har våpen, og er en god skarpskytter. Han er opptatt av å beskytte amerikanernes rett til å ha våpen - samtidig som han vil ha strengere våpenlover som gir folk trygghet.

MOTSTANDERNE: Donald Trump og hans J.D. Vance. Foto: EDWARD M. PIO RODA / EPA / NTB

I spørsmål om våpen, som opptar mange republikanere, befinner han seg altså et sted i midten. Der mange amerikanere egentlig befinner seg - også blant republikanske velgere.

Mens republikanere ofte prøver å fremstille seg selv som beskytter av familieverdier, og demokratene som grenseløse og uansvarlige, er Walz en solid familiefar. Gift i 29 år, med to barn, en kone som jobber som lærer, mens han selv har trent både fotball-lag og vært aktiv i lokalmiljøet.

Samtidig har Walz vært den som ga skeive elever trygghet. I en tid da det var langt vanskeligere for skeive ungdommer å vise verden hvem de var, ble Walz den voksne de gikk til da de ønsket å organisere seg på skolen der han jobbet.

Hvilket budskap vinner?

I kulturkrigen som pågår for fullt i USA, der identitet synes å bety mer enn praktisk politikk, fremstår Walz som en type som kan favne bredt. Som mange kan kjenne seg igjen i, både blant demokrater og republikanere.

Politisk ligger han til venstre, særlig i økonomisk politikk. I spørsmål om skatt og fordeling, arbeidsliv og fagforeningsarbeid.

Trump og hans folk vil bruke dette for alt det er verdt. Kanskje lykkes de. Men det er slett ikke sikkert.

Spørsmålet er hvem som vinner kampen om amerikanernes forståelse av virkeligheten. Om Trump vinner frem med sin fortelling om alt som er galt. Eller om Harris og Walz vinner frem med sitt budskap om at mye kan bli bedre.

Tro på fremtiden

Det var det vi så denne uken - et nytt radarpar som er opptatt av å se fremover. I motsetning til Joe Biden som snakket mest om å slå Trump. Om hvor farlig Trump er, om demokratiet som står på spill.

Det underliggende budskapet fra Harris og Walz er det samme. De sparer ikke på kruttet i sin omtale av Trump og Vance. Men de ser fremover. De tegner et bilde av hva de vil gjøre, av hvilket Amerika de ønsker seg.

De fremstår optimistiske, fulle av kampvilje. Og fulle av tro på fremtiden. Håpet ligger i at de klarer å få mange nok amerikanere til å dele den troen.

Les også: Kamalas dristige valg

Hør mer om Kamala Harris og Tim Walz i podkasten Giæver og gjengen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.