Prinsessen utfordrer og provoserer. Og gjør rommet litt større for oss andre.
lørdag 31. august kl. 04:33I en verden av lidelser og bekymringer, er det ikke for mye kjærlighet. Nyhetsbildet er tidvis så dystert at mange må ta pauser fra det.
Midt i dette fyller det elleville bryllupet i Geiranger et tomrom.
Dagens brud prinsesse Märtha Louise fortjener kritikk for en hel del. Det gjør også brudgommen hennes. Det betyr ikke alt alt er feil.
Prinsessen går ikke stille i dørene. Hun kunne ha gått for et beskjedent og anonymt bryllup i utlandet når hun skulle gifte seg gang nummer to. Men nei, her er det ingen spor av skam.
Hun markerer ikke at hun har funnet kjærligheten igjen på en dempet måte. Og hvorfor skulle hun det?
Likevel, et maksimalistisk bryllup, som er solgt til Hello Magazine og som bryter med de fleste tradisjonelle rammer. Det provoserer.
I datingappenes verden har visstnok forhold uten forpliktelser blitt en større greie. Folk vegrer seg for å binde seg, til å satse, til å ta sjansen.
Märtha og Durek er sånn sett neste kontrære. De snakker om kjærligheten med fullt volum.
Det er så mye «love» og følelser at man kan bli brydd av å se på. Det er en så vanvittig kontrast til hvordan kongelige bryllup vanligvis er.
Selvsagt er også Geiranger-bryllupet regissert. Det at brudeparet stilte i festen i Ålesund i klær dekket med logoen til klesmerket til prinsessen er ett eksempel på det. De maxer det kommersielle utbyttet av all oppmerksomheten de får.
Men de gjør det virkelig på sin helt egen måte. Det skal de ha.
Et forhold mellom to personer bosatt på hvert sitt kontinent har ikke det enkleste utgangspunktet. Det vekket selvsagt oppsikt at en norsk prinsesse valgte seg en sjaman.
Det er grunnlovsfestet at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Selv om det ikke gjelder prinsessen, og i alle fall ikke hennes ektefelle, står likevel sjamanismen langt fra det vi tradisjonelt har forbundet med kongefamilien.
Hun kunne ha valgt en mindre kontroversiell type. En kristen, norsk lege, for eksempel. Mange ville sikkert likt det. Men arrangerte fornuftsekteskap har kongefamilien heldigvis gått vekk fra for lenge siden.
Märtha gikk altså for kjærligheten, til tross for alt hun visste ville komme. Gitt omstendighetene, var det et dristig valg som mange av oss ikke hadde turt.
Var det klokt? Hva vet jeg. Men livet må få være mer enn fornuft.
Hun har vært modig.
Et voksent par som velger sexy and cool som tema på forfesten til bryllupet. Det er så skamløst at man kan rødme av det. De fleste i den alderen løfter ikke frem sexy så åpent som Märtha og Durek gjør.
Og ikke alle synes det sømmer seg.
Prinsessen gjør rommet større for oss andre.
Hun utfordrer vår oppfatning om hvordan prinsesser skal være. Hvordan skilte kvinner i 50-årene skal oppføre seg. Hvordan bryllup skal være.
Men det handler om mer. Norge er på mange måter trangt. Bygdedyr og moralister med sterke meninger om andres liv gjør det vanskelig å skille seg ut.
Det at prinsessen står så trygt i sine annerledes valg, tror jeg betyr noe. Det gjør det hakket lettere for andre å gjøre noe annet enn det omgivelsene forventer.
Hun trener oss opp til å respektere at andre tar valg vi ikke ville tatt selv.
Faren til Märtha holdt en legendarisk tale i Slottsparken for noen år siden, der han egentlig slo fast det åpenbare. Norge er mangfoldig.
Märtha tar det et steg lenger, og viser det hele fram.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.