Elever trenger ikke flere prøver

Høyres skolebyråd i Oslo, Julie Midtgarden, vil innføre flere prøver i grunnskolen.

Noe annet hadde vært overraskende.

Testregime og detaljstyring har vært sentral i Høyres skolepolitikk siden 90-tallet.

Sist Høyre satt med makten i Oslo detaljestyrte de skolen med 273 målindikatorer.

«Ved å finne ut mer om elevene i Oslo kan lærerne følge dem bedre opp og tilpasse opplæringen enda bedre», sier Midtgarden til VG. Hun har søkt Kunnskapsdepartementet om å innføre en utvidet PISA-test i hovedstaden.

En slik storby-PISA er ikke et nytt påfunn fra Høyre. Begrunnelsen er dog noe mer spiselig denne gangen. Sist handlet det om å konkurrere med storbyer i Norge og Norden.

«Vi vil ikke bare være best i landet, men også blant de bedre i Europa», sa Anniken Haugli, Høyres skolebyråd i Oslo i 2013.

Vi er langt fra best. Norske skoleelever gjorde det faktisk historisk dårlig på fjorårets PISA-test.

Noe må gjøres.

Det er bare det at Julie Midtgardens medisin strider helt mot den rødgrønne regjeringens skolepolitikk, som har vært mindre testing og mer tillit til lærerne.

Å teste eller ikke teste. Det er mer ideologi enn det er vitenskap.

De aller fleste tror på kartlegging av elever. Det samme gjør jeg. For det er viktig å vite hvem som trenger ekstra oppfølgning, og ikke minst om de får det.

Det er ikke der uenigheten ligger. Det man krangler om er hvor mange prøver er mange nok. Og hva er det man egentlig bruker informasjonen til?

TILLIT TIL LÆRERE: Å teste mer antyder at man ikke har tillit til at lærerne kjenner sine elever og gir dem den undervisningen de har krav på. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi vet allerede mer enn godt nok at Oslo-skolen har store utfordringer. De heter fattigdom og segregering.

Det er intet annet som påvirker elevers skoleprestasjoner mer enn familiebakgrunn og oppvekstvilkår. Skolen kan ikke kompensere fullt ut for sosiale ulikheter.

Skoleresultatene faller, ikke fordi vi ikke vet nok, men blant annet fordi de økonomiske forskjellene øker.

Lærere i klasserommet kjenner egne elever godt nok. Det finnes et helt hav av vurderinger.

De tradisjonelle vurderingene, gjennom lekser, innlevering av prosjektoppgaver, frivillige prøver, heldagsprøver, tentamen og eksamen.

Og ikke minst den formaliserte kartleggingen som kommer på toppen av dette.

Seksåringer må gjennom kartleggingsprøver i regning og lesing. De samme kartleggingene gjentas i 3. klasse.

Så kommer en helt egen prøve for hovedstaden: Osloprøve i naturfag i 4. klasse. I tillegg er det overgangsprøver i regning og lesing på samme trinn.

I 5. klasse har elevene nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk. Skolebyråkrater, rektorer og lærere får resultater helt ned på skole- og klassenivå.

Elevene i Oslo har en Osloprøve også i 6. klasse, Osloprøve og overgangsprøver i 7. klasse og nasjonale prøver igjen i 8. og 9. klasse.

Men at de eldste tar nasjonale prøver er ikke nok for skolebyrådet i Oslo. Hun vil at 15-åringene skal ta enda en test.

En slik test er overflødig.

DISTRAHERT: Elever både nasjonalt og internasjonalt sliter med å lese. De sliter med å konsentrere seg. Distrahert av skjerm og sosiale medier. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det som løfter skoleresultater er smågruppeundervisning, kvalifiserte lærere, å redusere bruken av ufaglærte assistenter, og at vedtak om spesialundervisning faktisk utløser spesialundervisning.

Forskning viser at mange elever ikke får den hjelpen de etter vedtak har krav på.

Frilek er læringsfremmende for de yngste, men er nesten helt borte fra norsk skole.

Så er det viktig å innse at elevers konsentrasjonsevne og motivasjon er i endring. Se bare til Finland. En testvinner i PISA i tiår. Nå raser de på rankingen og er omtrent på samme nivå som Norge.

Forklaringene er ikke at skolen og skoleeiere ikke vet nok om prestasjonene.

Svaret er blant annet at stadig flere elever rett og slett mangler konsentrasjon og motivasjon. Det er mer uro i klassen, det sløyfes med lekser, lærere har mistet noe av autoriteten.

Og også i Finland er det gutter som rammes hardest.

Det Oslo og Norge trenger er at det gis en større samlepott av ressurser til skoler i områder med et stort antall ressurssvake familier. Slik også en regjeringsnedsatt ekspertgruppe har anbefalt tidligere i år.

Det vil løfte de nasjonale skoleresultatene.

50 av 146 Oslo-skoler har minoritetsspråklige elever i flertall. De sosialt utsatte områdene sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte lærere. Det rammer de svakeste hardest.

Det er så mye, langt viktigere å ta tak i i den norske skolen enn å bruke millioner på gjennomføring av enda flere prøver, som sier det samme som man allerede vet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.