Eldrebølge blant Forsvarets mekanikarar: Tar grep for å freiste fleire ungdom til yrket

– Det er to ting vi ikkje køddar med, og det er bremser og styring.

Mathias Rasmussen (20) er utstyrt med hovudlykt og skiftnøkkel når han rullar seg under den militære lastebilen på Bardufoss fellesverkstad. I løpet av arbeidsdagen skal han sørge for at han er trygg å sende ut på vegen igjen.

Neste veke vil den militære lærlingen etter alle solemerke kunne smykke seg med tittelen mekanikar for tunge køyretøy.

På to år har 20-åringen frå Båtsfjord fullført både førstegongstenesta og lærlingtida si på Bardufoss.

– Det er ein unik måte å komme inn i Forsvaret på. Det er veldig greitt å få gjort unna førstegongstenesta samtidig som lærlingtida, du sparer eitt år på det, seier Rasmussen.

Han har likevel ingen planar om å pakke saman verktøykassa og dra til ein annan stad når fagbrevet er i boks.

– Eg har søkt jobb her på verkstaden. Eg kunne tenkt meg å bli på Bardufoss vidare, seier han.

Det er som musikk i Forsvarets øyre.

For av dei vel 1000 sivile mekanikarane som jobbar i det norske forsvaret, er det rundt 600 som nærmar seg pensjonsalder.

Samtidig er det ei historisk stor satsing på Forsvaret i den nye langtidsplanen. Bakteppet er ein stadig meir spent sikkerheitssituasjon i Europa.

Ifølge sjefen for Forsvarets verkstad i Nord-Noreg, Gaute Indseth, vil dei få store utfordringar om dei ikkje lykkast med å rekruttere nye mekanikarar.

– Det gjer at når vi skal auke i Forsvaret og sørge for ettervekst blant dei som går av med pensjon, så får vi eigentleg ei dobbel utfordring. Derfor er vi heilt avhengig av å få enda fleire ungdommar til å velje Forsvaret og mekanikar- og teknikaryrket.

• Det er bemanningskrise i Forsvaret. Så langt i år er omtrent halvparten av dei ledige stillingane ikkje fylt. Samtidig vil regjeringa auke talet på vernepliktige.

Tredoblar talet på lærlingar

Samtidig som lærlingen Mathias ligg under lastebilen og skrur, har Fellesforbundet og Forsvaret invitert til eit møte nokre etasjar høgare opp i bygget.

Her presenterer dei eit treårig pilotprosjekt som dei håpar skal få fleire ungdommar inn i mekanikaryrket.

– Vi omorganiserer måten vi tar imot lærlingar på. Det første året er ein militær lærling og gjennomfører førstegongstenesta i Bjerkvik knytte til verkstadmiljøet der. Det gjer at vi kan nesten tredoble talet på lærlingar vi tar inn på ein gong, seier Indseth.

Tidlegare har lærlingane vore spreidde utover dei lokale verkstadene i landsdelen, der dei har avtent både verneplikt og lærlingtid.

Ved å samle dei alle på éin stad det første året, vil Forsvaret kunne ta inn 30 lærlingar om gongen. År nummer to blir dei sende ut til dei ulike verkstadene i Forsvaret.

På verkstadene utdannar dei køyretøymekanikarar, industrimekanikarar, børsemakarar og dataelektronikere.

– Allereie nå har vi eit behov på 50 teknikarar dei næraste åra. På sikt vil vi nok ha eit behov på mellom 150 til 200 til. Veksten som Forsvaret er på tur inn i vil tilseie at behovet for fagkompetanse så absolutt er til stades, seier fellestillitsvald for Fellesforbundets medlemmer i Forsvaret, Dag Rune Linna.

Utfordringa er å freiste nok ungdommar til å vilje ta utdanning innan desse yrka.

Derfor har også ungdomsrepresentantar blitt inviterte på møtet.

For Forsvaret ønsker innspel på korleis dei kan nå ut til ungdommane i landsdelen.

– Da er det kjempeviktig at Forsvaret er tidleg på, er ute på skolane og snakkar med elevane der dei er og er på sosiale medium og frontar moglegheitene sine, seier Adrian Tråsdahl.

Han er fagleg ungdomssekretær i LO Nordland og deltok på møtet med kollegaen sin i Troms og Finnmark, Kirsten Lia.

– Når dei lagar promoteringsvideoar, ikkje berre vis bilde av soldatar som kryp rundt i gjørma i pissregn. Forsvaret har mykje meir å tilby enn det, og det må dei også vise, seier ho.

Lokke nordnorsk ungdom

Nede på verkstaden slår fungerande verksmeister Steve Rogne av ein prat med lærlingen Mathias. Han kom til Bardufoss fellesverkstad i 2002, og har merka stor endring i arbeidsstokken.

– Da eg begynte her var vi mange folk. Så gjekk det gradvis nedover, og nå er vi 15 med meg og to lærlingar, seier Rogne.

Samtidig blir køyretøya både større og meir kompliserte. Rogne håpar derfor fleire lærlingar kjem – og blir verande – i framtida.

– Vi blir ikkje yngre nokon av oss. Og kompleksiteten i dei nye køyretøya krev også at du har litt meir dataerfaring, seier han.

På andre sida av lokalet mekkar dei på lette køyretøy. Nathaniel Nordmo var i si tid militær lærling på denne avdelinga. Etter seks år i sivilt næringsliv kom han tilbake til Forsvaret.

Det er det ikkje alle som gjer. For dei fleste av dagens militære lærlingar har ikkje lokal tilhøyrsel på verkstadene dei tar fagbrev.

– Det er ikkje noko tvil om at lærlingar som ikkje har tilhøyrsel her har ein tendens til å dra heim igjen etter fagbrev. Vi vil helst ha lokale folk som vil stifte familie og bu i området, og jobbe her lenge, seier Nordmo.

– Ikkje tømme det sivile næringslivet

Planen er at pilotprosjektet vil føre til at også fleire lokale ungdommar søker seg til Forsvaret.

Men da kjem ei ny utfordring.

– Ein av dei tinga vi har diskutert med politikarane er at vi samtidig ikkje tømmer Nord-Noreg for ungdom som ønsker å bli mekanikar eller teknikar. Så vi må prøve å få enda fleire til å utdanne seg yrkesfagleg så vi får dekt behovet både til Forsvaret og sivilt næringsliv, seier Gaute Indseth.

For dei som tar lærlingtida si i Forsvaret vil ha høve til å søke jobb også i sivilt næringsliv.

Forsvarspolitisk talsperson på Stortinget, Nils-Ole Foshaug (Ap), meiner ein viktig nøkkel for suksess er samarbeid sivilt, militært og politisk.

– Vi må nå ut til ungdommen og vise dei at fagarbeidarar er det vi treng. Derfor må vi jobbe i lag, og vi må ha tilstrekkeleg med utdanningar i dei ulike fylka på dei retningane som Forsvaret spør etter, seier han.

Lærlingen Mathias Rasmussen har både tru og håp om at pilotprosjektet til Forsvaret skal bere frukter. Sjølv tar han gjerne imot fleire yngre kollegaer på verkstaden.

– Dei begynner å bli litt opp i åra dei som er her, det er ikkje så mange av den nyare generasjonen. Og det er færre som utdannar seg som mekanikarar. Vi har behov for det, seier den snart ferdig utdanna mekanikaren.