Ekstremvær og styrtregn er fremtiden

4 months ago 29

Kortversjonen

Styrtregn rammet Bø i Telemark uten forvarsel denne uken.
350 mennesker ble evakuert, bro og veier raste ut.
Ekstremvær blir vanligere på grunn av global oppvarming.
Det haster med å forberede og tilpasse seg for fremtiden.

På mandag lå store deler av Bø i Telemark under vann. Styrtregnet kom helt overraskende.

Hverken Meteorologisk institutt eller Norges vassdrags- og energidirektorat hadde sendt ut noe form for farevarsel, skriver NRK.

Det var meldt vanlig regnvær, men så kom det 80 millimeter regn på noen få timer.

Derfor var ingen forberedt da Bøelva gikk over sine bredder. To campingplasser ble oversvømt, enkelte mistet alt, folk ble isolert, bro og veier raste ut, og 350 mennesker ble evakuert.

Tirsdag oppfordret ordføreren i byen turister om å reise hjem. Politiet ba de som var på vei til turistattraksjoner som Bø i Sommarland og Høyt og Lavt klatrepark til å holde seg unna.

Det var meldt styrtregn også på tirsdag. Men, det kom ikke.

Denne typen styrtregn er vanskelig å forutse.

Det hjelper åpenbart ikke med avansert vær-teknologi og gode beregningsmodeller.

Men, denne uberegneligheten må ikke gjøre oss maktesløse. Snarere det stikk motsatte.

Det er viktigere enn noen gang at vi forbereder og tilpasser oss global oppvarming.

For det ser ikke ut til at det er en reell mulighet for å forhindre den. I alle fall i overskuelig fremtid.

Styrtregnet skyldes varmere somre.

Varmen er her, den rammer oss, og verre skal det bli.

Denne uken er det blitt satt ny global varmerekord to dager på rad, ifølge EUs klimaovervåkningstjeneste. Den siste rekorden er bare ett år gammel.

Værfenomenet El Niño, som er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet, påvirker temperaturer over hele verden. Det urovekkende er at rekorden er slått, selv om El Niño nå er over.

Norge er ikke skånet for klimaendringer.

Tall viser at det har vært en 20 prosent økning i total årsnedbør i Norge siden starten av 1900-tallet. Det siste halve århundret er det registrert økt forekomst av styrtregn og at styrtregnet har blitt kraftigere.

De siste årene skiller seg særlig ut. Vi har hatt ekstremvær hvert år siden 2017, til sammen 11 ekstremvær. Bare 2019 var fri for en slik værhendelse.

Hva tenker du?Har kommunen du bor i gjort nok for å minimere skadene ved ekstremvær nå og i fremtiden?aJabNeicDet vet jeg ikke, men jeg skal finne ut.

De aller fleste kommunene i Norge har erfart ekstremvær og/eller klimaendringer de siste ti årene, viser en rapport fra CICERO Senter for klimaforskning.

Hva det betyr kan man lese blant annet ut av forsikringsutbetalinger forårsaket av naturskade.

Forsikringsselskapet Fremtind meldte i fjor at utbetalingene for slike skader har økt med 800 prosent siden 2015.

Vi er i midten av 2024 og det ser ut til å bli enda et år med ekstremvær.

I mai i år ble Østlandet og Oslo rammet av et voldsomt styrtregn.

En urban flom rammer hardere fordi byer og tettsteder er mer kompakte, både når det gjelder infrastrukturen og antall mennesker som bor der.

I Oslo var regnet så kraftig at enkelte veier midt i byen så ut som de hadde blitt rammet av jordskjelv.

Også i fjor var det store skader og enorme konsekvenser etter uværet «Hans».

For eksempel måtte Dovrebanen stenges mellom Lillehammer og Ringebu stenges i hele ni måneder fordi jernbanebroen i Ringebu kollapset. Brua ble gjenåpnet i mai i år.

I fremtiden vil styrtregn ramme stadig nye områder, som for eksempel lenger nord i landet.

Hovedstaden, som store deler av resten av landet, er ikke så klimarobuste som vi burde være.

Å være robust handler om å forebygge og å tilpasse ny og gammel infrastruktur og bygningsmasse til dagens og fremtidens klima. Det er å vite hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover.

Men, her har myndighetene sviktet.

I 2022 kom Riksrevisjonen med alvorlig kritikk. Hverken kommunene eller staten hadde god nok oversikt.

Under halvparten av kommunene hadde på det tidspunktet vurdert faren for ekstremvær og kommunens sårbarhet på lengre sikt.

Det bedret seg betraktelig i fjor. Men fortsatt er det slik at få kommuner har fordelt ansvar eller satt av ressurser til arbeidet med klimatilpasning.

Det er de mindre kommunene som sliter mest. Det handler om mangel på ressurser, både penger og personal.

Men, det er langt mer gunstig å forebygge enn det er å reparere.

Både staten og kommunene må gjøre det som trengs. For det haster. Ekstremvær koster oss allerede milliarder, for ikke å snakke om alle de menneskelige lidelsene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article