Orkanen Beryl klassifiseres som kategori 4 av amerikanske myndigheter.
Det betyr at den er ekstremt farlig, ifølge CNN. Ifølge kanalen er det første gang man har hatt en orkan i Atlanterhavet i juni, så lenge det har blitt gjort målinger.
Orkansesongen i Atlanterhavet begynner altså tidligere enn noensinne i år. I gjennomsnitt begynner stormene i Atlanterhavet 11. august.
Det er det flere grunner til, sier klimaforsker Bjørn Samset til NRK.
– Havoverflaten blir jevnt over litt varmere fra år til år, forklarer han.
Han sier det i tillegg er naturlige svingninger som gjør at det er ekstra varmt i havet i år.
– Sånn har det vært en stund. Så vi måtte gå inn i en orkansesong allerede med veldig varmt havvann, sier klimaforskeren.
Det er utstedt orkanvarsel for feriedestinasjonene Barbados, Saint Lucia, Saint Vincent, Grenada, Tobago og Grenadinene. Orkanmyndighetene NHC venter at orkanen vil treffe land mandag kveld lokal tid.
De venter også at orkanen vil fortsette å være en kategori 4-storm når den treffer land.
Vil bli flere kraftige orkaner
Det amerikanske meteorologinstituttet (NOAA) mener det kan oppstå dobbelt så mange kraftige orkaner i Atlanterhavet i år, som det pleier å gjøre.
Samset sier innbyggere i orkanutsatte områder trolig må venne seg til tidlige og kraftige orkaner i årene framover.
– Det har med global oppvarming å gjøre. Vannet er varmere enn før. Og lufta er varmere enn før. Det betyr at når orkanen først dannes, så kan lufta holde på mer fuktighet, forklarer han.
Ifølge klimaforskeren bidrar varm luft til at orkanen kan holde på mye vann. Den fuktigheten blir til regn og vind når orkanen treffer land. I tillegg øker varmt hav sjansen for at orkanene blir kraftigere enn tidligere.
– Det er flere ting på en gang som gjør at når orkanene først dannes, nå i en varmere verden, så blir de kraftigere enn før, sier Samset.
Det er det nest øverste nivået det amerikanske orkansenteret NHC bruker i sitt system. På sine nettsider vurderer de at kategori 4-orkaner etterlater seg «katastrofale skader».
– Dette er en storm med betydelig fare for liv på de øyene den treffer, hvis den fortsetter sånn som de har forutsagt, sier Samset.
– Denne globale oppvarmingen blir vi ikke kvitt
Han understreker at man aldri kan være helt sikker på at anslag stemmer før stormen har truffet, men mener det er mye som tyder på at anslagene fra amerikanske myndigheter stemmer.
– De gjør antageligvis et intenst arbeid med å forberede og evakuere der det er mulig. Det er det vi kan gjøre. Der er vi godt i gang med klimatilpasning og forberedelser for stormen allerede. Forhåpentligvis har NOAA og andre varslet tidlig nok til at det går bra.
Innbyggerne i de berørte øyene oppfordres til å ha beredskapslagrene i orden, samt å trimme trær og busker og tømme tette avløp, i forberedelsene. Flere steder pågår nå kriseforberedelsene for fullt, melder CBS News og AP.
– Det viser hvor ekstremt viktig det er å fortsette å overvåke været og stormer på denne måten, sånn at vi kan se dem før de treffer land.
For temperaturen i vann og på land kommer ikke til å bli lavere i vår levetid, eller mange generasjoner etter oss, sier Samset.
– Denne globale oppvarmingen blir vi ikke kvitt igjen. Det kommer også mer av det før vi greier å få bukt med det. Verden og havene spesielt blir ikke kaldere igjen.
– At flere kraftige orkaner vil gjøre mer skade, det må vi bare godta. De kommer. Det vi kan gjøre er derimot å forberede oss i andre enden. Vi kan ha gode varslingssystemer. Da er det mulig å sikre og evakuere. Og så kan vi bygge om de områdene som er mest utsatt. Sånn at vi er bedre tilpassa et system med kraftigere orkaner.
Publisert 30.06.2024, kl. 23.01