Ekstrem­regnet i Spania: Dobbelt så sann­synlig med dagens klima­endringer

Flodbølgen som rammet Spania sist tirsdag etterlot seg mer enn 200 døde, og førte til at hundretusenvis mistet tilgang til vann og elektrisitet.

Dødstallet er det høyeste i en flomhendelse i Europa siden 1967, og forventes å stige ytterligere i de kommende dagene.

I de verst rammede områdene falt mer enn 400 millimeter regn tirsdag.

– En relativt sterk storm, et kraftig regnskyll, som de vi ser falle om våren eller sommeren, kan være 40 eller 50 millimeter. Dette multipliserer det praktisk talt med 10, sa Rubén del Campo, en talsmann for Spanias meteorologiske byrå, til El País.

En foreløpig analyse utført av World Weather Attribution (WWA) anslår at så kraftig regn som Spania fikk, er dobbelt så sannsynlig i dagens klima sammenlignet med før global oppvarming.

Varmere luft gir mer regn

De siste årene har forskere advart om at vannet i Middelhavet varmes raskt opp, og stiger så mye som 3-5°C over normalt. Siden varm luft kan holde på mer fuktighet, øker dermed potensialet for katastrofale regnskyll.

Og det var akkurat det som skjedde i Spania sist uke:

Varm og fuktig luft fra Middelhavet ble tvunget oppover langs terrenget i det østlige Spania. Det førte til betydelig nedbør langs kysten og utløste en enorm flom, lokalt kalt riadas.

Middelhavskysten av Spania, spesielt Valencia- og Catalonia-regionene, er svært sårbare for disse flommene.

Før og etter bilder av ødeleggelsene.

For å undersøke om klimaendringer påvirket den kraftige nedbøren, har WWA sett på trender i de historiske nedbørsobservasjonene i regionen.

De tre datasettene som ble analysert viser at kraftige regnskyll som varer én dag, som det i Spania, er omtrent tolv prosent kraftigere og dobbelt så sannsynlige i dagens klima.

WWAs analyse er gjort bare få dager etter uværet, og baserer seg ikke på like omfattende modeller som de pleier å bruke. Men de understreker at funnene er i tråd med lignende, mer omfattende studier, og hva klimavitenskapen sier.

Bildet viser V30-motorveien i Valencia-regionen før og etter flommen.

– Det var dessverre ikke veldig overraskende at konklusjonen er at mennesket påvirker regnfallet i Europa, og at vi ser de resultatene nå med til dels ekstreme hendelser, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Metodisk institutt.

Klimaforsker Anne Sopie Daloz ved Cicero, kaller flommen i Spania «veldig urovekkende», og er enig med Hygen.

– Vi forventer mer ekstreme hendelser, mer regnfulle hendelser i Europa. Og intensiteten er påvirket av menneskelige klimaendringer, sier Daloz.

Bildet viser omfattende skader i Paiporta, en by like sør for Valencia by.

Ødeleggende flommer øker

Europa har sett flere ødeleggende flommer de siste årene med svært høye dødstall, for eksempel i Tyskland og Belgia i 2021 hvor 239 mennesker døde.

Norge er ingen unntak. For nesten samtidig som Spania ble rammet av styrtregnet, slo ekstremværet «Jakob» til her hjemme.

– Vi er ikke unntatt på noe vis fra de store hendelsene vi ser i verden. Vi ser at nedbørmengden trekker seg sammen i kraftigere byger. Og Norge er bare en liten bit i det store globale spillet, sier Hygen.

I 2023 var det ekstremværet Hans som skapte enorme ødeleggelser. Skadene ligger allerede an til å nærme seg 4 milliarder kroner, viser Aftenpostens anslag.

I Spania har myndighetene fått krass kritikk for dårlig krisemobilisering i forkant av det kraftige regnfallet.

Klimaforsker Daloz sier hendelsen er en påminnelse om at vi må forberede oss på hva som kommer i fremtiden.

– Ellers er kostnadene enorme. Og jeg snakker ikke bare om økonomiske kostnader. Men her snakker vi om så mange liv.