Terrorangrepet mot den russiske republikken Dagestan er et av de dødeligste angrepene i Russland i år.
mandag 24. juni kl. 20:36– Et så stort og effektivt terrorangrep er virkelig sjokkerende. Dette er virkelig ekstraordinært.
Det sier den russiske forskeren Pavel Baev ved PRIO til VG. Han har lenge forsket på Russlands konflikthåndtering i Kaukasus.
Det var søndag at bevæpnede menn innledet flere angrep i den russiske republikken Dagestan. 20 mennesker ble drept under terrorangrepet.
– Dette er en region med generelt mange voldelige angrep, men ikke på denne skalaen. Særlig ikke i Dagestan.
Republikken er en del av Russland, og ligger ved Det kaspiske hav i Kaukasus. Republikken grenser til Georgia og Aserbajdsjan, og også til Tsjetsjenia, der det var to kriger på 1990-tallet:
Dette vet vi:
- I 17-tiden dukket de første meldingene om angrep i de to byene Makhatsjkala og Debrente opp.
- Angrepene var rettet mot en synagoge og en politipost, samt to ortodokse kirker.
- Kampene pågikk over flere timer i begge byene. Antall drepte steg, og sivile ble bekreftet drept av lokale myndigheter. Blant dem er den 66 år gamle presten Nikolai Kotelnikov.
- Totalt 20 mennesker, inkludert 15 politibetjenter, er drept, ifølge lokale myndigheter. I tillegg er seks militante drept.
Kritisk til Ukraina
Det er for tidlig å konkludere med hvem som står bak, ifølge Baev som åpner for flere muligheter.
Befolkningen i Dagestan har lenge vært kritisk til krigen i Ukraina. Baev forklarer dette med at den dagestanske republikken har vært rekrutteringsgrunnlag for den russiske hæren.
– Angrepet kan ha vært en refleksjon på synet av krigen.
Etter terrorangrepet i Moskva mars i år, valgte Kreml å anklage Ukraina for angrepet hvor 139 mennesker ble drept. Det til tross for at ISIS-K, en av terrororganisasjonen IS sine forgreninger i Sentral-Asia, raskt tok på seg skylden.
Les også: Moskva-terroren: Sendte video-hilsen – så startet blodbadet
At Ukraina trekkes frem som bakmann av Kreml nå, finner Baev lite sannsynlig. Han påpeker at republikkens beliggenhet gjør at en slik påstand trolig ikke vil bli trodd på av den russiske befolkningen, slik som anklagen etter Crocus-angrepet.
ISIS-K-hypotesen
På sosiale medier ble det av flere spekulert i om det kunne være ISIS-K som sto bak.
Baev utelukker ikke at det kan ha vært et islamistisk initiert angrep, men tviler på at det er ISIS-K. Han forklarer det med at forgreningens rekrutteringsbase er særlig i Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan.
Altså langt unna Dagestan:
Dagestan, hvor befolkningen hovedsakelig er muslimsk, har tidligere opplevd flere militante islamistiske aksjoner.
– Hadde kun en synagoge blitt angrepet, hadde krigen i Midtøsten trolig vært en del av forklaringen. Dette er krig dagestanere resonnerer veldig med.
Les også: Stormet flyplass i russisk republikk: – Finnes ingen unnskyldning for å angripe jøder
At også to ortodokse kirker ble angrepet, utfordrer derimot denne hypotesen, ifølge Baev.
– En kirke er ikke noe som vanligvis tegnes som mål for ekstremister i denne regionen.
Dagestan
- Hvorfor er dette viktig: Dagestan er en republikk i Russland hvor det har vært mye uro. Angrepene kan øke spenningen i området.
- Hvem ble angrepet: En synagoge, to ortodokse kirker og en kontrollpost ble angrepet av væpnede menn.
- Hva skjer nå: Russiske myndigheter har startet en antiterroroperasjon og kaller angrepene for "terrorhandling".
- Hvem sier hva: Lokale myndigheter og russiske nyhetsbyråer rapporterer om hendelsene, mens en lokal politiker anklager Ukraina og NATO for å stå bak.
- Om Dagestan: Dagestan er en del av Russland ved Det kaspiske hav, med en hovedsakelig muslimsk befolkning og en historie med militante islamistiske aksjoner.
Moskva er stille
President Vladimir Putin har enda ikke kommentert angrepet.
– Det er overraskende lite reaksjoner fra Moskva, det til tross for at antall drepte politibetjenter er urovekkende høyt.
Baev finner det vanskelig å forklare hvorfor de russiske myndighetene ikke har vært mer offentlig etter angrepet.
Men, legger han til:
– Det er en vekst av kriminelle handlinger og voldelige handlinger i denne regionen, som kan signalisere en uro som følge av krigen i Ukraina.