– Innledningsvis var israelerne åpne om sitt anslag om antall drepte. Det sluttet de med ved utgangen av desember.
Det sier den tidligere franske offiseren Guillaume Ancel til VG. I dag bistår han flere internasjonalt anerkjente tankesmier og selskaper med militære analyser.
I snart 300 dager har Israel bombardert Gaza. Ofte mot folketette bygninger, inkludert sykehus og FN-skoler. Tidvis med 900-kilos bomber.
I dag er det meldt om over 38.000 drepte og 88.000 sårede i Gaza, ifølge lokale helsemyndigheter. FN har tillit til tallene fra de Hamas-ledede helsemyndighetene.
Men det reelle antallet er minst 82.000 drepte og 250.000 sårede, hevder Ancel.
300 bomber hver dag
Anslaget til Ancel er basert på tempoet, volumet og kraften i de israelske angrepene, samt hvilke våpen som har blitt brukt.
I løpet av krigens første 100 dager, hadde Israel gjennomført om lag 300 bombarderinger hver dag, ifølge den israelske hæren (IDF).
– I tillegg visste vi at det fra israelsk side ble kommunisert ut et anslag på rundt 300 drepte per dag. Da kunne vi konkludere med veldig stor sikkerhet at angrepene drepte 30.000 mennesker, sier Ancel.
Dette stemte overens med det antallet sivilsamfunnet i Gaza meldte i samme tidsrom, et anslag Ancel omtaler som «veldig, veldig seriøse».
Regnestykket ble med det veldig enkelt, forklarer han. Om tempoet i de israelske angrepene besto, ville antall drepte i juli tilsvare:
- 9000 mennesker i måneden
- 300 mennesker hver dag
- Flere enn 12 mennesker i timen
Minst 82.500 mennesker.
– Dermed er dette et massakre, konkluderer Ancel.
Jurist og ekspert i folkerett, Cecilie Hellestveit, er ikke overbevist om regnestykket til Ancel.
Hellestveit mener det har vært enkelte perioder med høye tapstall i Gaza, men at de ikke har vedvart.
– Det har vært varierende. Derfor vil jeg ikke gått god for en gjennomsnittsberegning, sier hun og legger til:
– Man skal aldri ta dødstall fra én part for god fisk. Det gjelder ikke bare Hamas, det gjelder alle aktører i en krig.
Ancel er selv kjent med krig. Gjennom 20 år i det franske militæret, har han deltatt i fire kriger på flere ulike kontinent.
Som artillerioffiser har Ancel bevitnet tre folkemord, både i Kambodsja, Rwanda og i Jugoslavia. Gjennom intervjuet uttrykker han bekymring over situasjonen i Gaza, som han sier er «en situasjon uten håp».
Han understreker at anslaget på minst 80.000 drepte på Gazastripen er et minimum.
– Det finnes ingen reelle muligheter til å telle antall drepte lenger. De drepte som får dødsattest skrevet ut, er dem som blir brakt til sykehus, sier Ancel.
Men helsevesenet i Gaza har vært preget av kollaps i mange måneder. I tillegg stiger antall savnede og sykdom sprer seg i leirene. Alt tilsier at langt flere er indirekte drept.
– 186.000 mulig døde
Det er ikke bare Ancel som mener at dagens tall er for lave.
En ny artikkel publisert i tidsskriftet The Lancet , som ikke er fagfellevurdert, anslår at så mange som 186.000 palestinere på Gazastripen kan dø som følge av krigen.
Artikkelen peker på mange av de samme årsakene som Ancel.
Alle som er begravd under ruinene, eller indirekte dødsfall som følge av at sykehus er ødelagt; vanskeligheter med å flykte til trygge steder; alvorlig mangel på mat, vann og ly.
I nyere konflikter har slike indirekte dødsfall vært tre til femten ganger høyere enn antallet direkte dødsfall, altså dem drept i strid, heter det i artikkelen.
– Ved å bruke et «forsiktig estimat» på fire indirekte dødsfall per direkte dødsfall, er det ikke usannsynlig å anslå at opptil 186.000 eller enda flere dødsfall kan tilskrives krigen på Gaza.
Heller ikke her er Hellestveit overbevist.
– Langtidseffektene på krigen i Gaza vil ikke være like brutale som i andre konflikter, hevder Hellestveit og utdyper:
– Den medisinske infrastrukturen er bedre på Gazastripen enn for eksempel i Sudan, og deler av Irak, Syra og Jemen. I tillegg er det palestinere som får medisinsk evakuering til andre, nærliggende land.
IDF: – Ingen kommentar
VG har 9. juli bedt IDF kommentere saken. Blant annet har VG spurt om hva IDF mener om anslaget til Ancel og Lancet, og hvorfor IDF har sluttet å opplyse om antall angrep og anslag på antall drepte:
– Ingen kommentar, svarer en presseoffiser.
– Hva er deres siste offisielle anslag på antall drepte i Gaza?
– Ingen kommentar.
Den israelske ambassadøren til Norge, som nå er i Israel på ubestemt tid, har tidligere sagt til VG at Israel hevder mellom 13.000 og 18.000 av de drepte palestinerne er «Hamas-terrorister».
Ancel mener israelerne trolig har prøvd å systematisk ramme Hamas-medlemmer. Av de opprinnelige styrkene til Hamas, som man antar besto av rundt 30.000 militante, er trolig en tredjedel av dem drept, anslår Ancel.
– Problemet er at jo mer israelerne angriper, jo mer rekrutterer Hamas, og nå tror man at antallet Hamas-medlemmer er nærmere 90.000, sier han.
I tillegg påpeker Ancel at Israel har gått fra å si «Hamas-militante» til å bare si «militante». Med det utvides dem som Israel kategoriserer som legitime mål.
– Det er et kappløp uten noen slutt.
– Ikke folkemord
Til tross for de store ødeleggelsene og mange drepte, mener Ancel at det ikke er et pågående folkemord på Gaza.
– Krigsforbrytelser, ja. Men ikke et folkemord.
Han mener derimot at den israelske regjeringen, med statsminister Benjamin Netanyahu i spissen, med viten og vilje gjør Gaza ubeboelig for palestinerne.
Ødeleggelser til og med 30. juni 2024:
Ifølge data fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), Verdens helseorganisasjon (WHO) og palestinske myndigheter, har israelske angrep ført til:
- Mer enn halvparten av Gazas hjem er ødelagt eller skadet.
- 80 prosent kommersielle anlegg er ødelagt.
- 88 prosent av skolebygg.
- 17 av 35 sykehus er delvis operative.
- 130 ambulanser.
- 267 religiøse steder
Men, presiserer Ancel, Israel balanserer på knivseggen:
– Netanyahu løper en stor risiko ved å hindre at nødvendig humanitær hjelp kommer inn, selv om han foreslår en taktisk pause.
For hvis den humanitær katastrofen utvikler seg ytterligere, vil Netanyahu og den israelske regjeringen bli holdt ansvarlige for dette, sier den anerkjente analytikeren.
Og legger til:
– Da kan man begynne å snakke om folkemord.