Eierne uenige om Equinors klimaplaner

Equinor-eiere er uenige om hvorvidt selskapets planer er i tråd med Parisavtalen.

Dette bildet er fra Equinors kjempefelt Johan Sverdrup i Nordsjøen. Foto: Carina Johansen / NTB

Er Equinors planer om stabil produksjon i mange år fremover i tråd med globale klimaforpliktelser?

Spørsmålet splitter selskapets eiere.

På den ene siden står flere utenlandske eiere. De foreslår å tilpasse Equinors strategi og planer til målene i Parisavtalen, og støttes av aktører som KLP, Storebrand og Nordea.

På den andre siden står selskapets hovedeier, staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). De viser til at Equinor selv mener at planene allerede er i tråd med klimamålene.

Staten stemte ned klimaforslag

På selskapets generalforsamling i mai ble uenigheten ekstra synlig.

Flere investorerFlere investorerForslagsstillerne var Sarasin & Partners LLP, Kapitalforeningen Sampension Invest, West Yorkshire Pension Fund og Achmea Investment Management foreslo at Equinor skulle skjerpe planeneskjerpe planeneEquinor-eierne Sarasin & Partners med flere sier i sitt forslag: «Det er tydelig for oss at Equinors forpliktelse til å støtte Paris-avtalen ikke understøttes av selskapets strategi eller investeringsplaner. Framfor alt er Equinors plan om å opprettholde stabil produksjon av fossil energi til 2035 og utvikle nye reserver som låser produksjonen utover 2050 ikke i samsvar verken med samfunnets krav om avkarbonisering, eller økonomien knyttet til fallende etterspørsel etter olje og gass.». De hevdet at Equinor legger opp til høyere produksjon enn det klimamålene tillater, og krevde forklaringer.

Jacob Ehlerth Jørgensen i danske Sampension Invest sa på forhånd at de ville prøve dialog for å påvirke Equinor til å dempe den fossile ekspansjonen.

– Selv om tålmodigheten vår med selskapet naturligvis ikke er uendelig, sa han.

Klimaforslaget fikk rundt 6,5 prosent av stemmene under generalforsamlingen, og ble støttet av KLP, Nordea Asset Management og Storebrand.

Det ble nedstemt av staten, som har full kontroll i Equinor med 67 prosent eierskap.

Staten var også med på å stemme ned et klimaforslag under årets generalforsamling i Yara. Forslaget fra blant andre ShareAction, Greater Manchester Pension Fund og det nederlandske pensjonsfondet PGGM krevde at Yara skulle sette mål om å kutte alle indirekte klimagassutslipp.

– Selskapet er tydelig

E24 har gjennom flere runder stilt spørsmål om hvorfor NFD stemte mot klimaforslaget i mai, og hva NFD mener om kritikken mot Equinors planer.

Staten anser det «ikke som hensiktsmessig» å vedta forventninger til selskaper på generalforsamlingene, skriver NFD i en e-post til E24. Statens forventninger skal tas opp i eierdialogen, skriver departementet.

Arild Skedsmo er senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP. Foto: KLP

Regjeringen viser til at den støttet Equinors omstillingsplan på generalforsamlingen for to år siden. Stemmegivningen var basert på det Equinor selv har opplyst.

«Selskapet er tydelig på at den langsiktige verdiskapingen støtter opp om målene i Parisavtalen og 1,5 graders-banen», skriver NFD i en e-post til E24.

Equinors omstillingsplan fra 2022 handler blant annet om å øke investeringene i fornybar energi og kutte Equinors nettoutslipp fra felt som selskapet selv driver med 50 prosent innen 2030.

– Stemmer ikke med vår forståelse

Flere andre eiere mener imidlertid at Equinors planer ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, siden global olje- og gassproduksjon må kraftig ned for å nå klimamålet.

– Vi kan ikke se at omstillingsplanen er i tråd med Parisavtalen, med en produksjonsforventning som er stabil de neste ti årene. Det stemmer ikke med vår forståelse av hva som vil være i tråd med Parisavtalen, sier Arild Skedsmo, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP.

– Flere av de private investorene i Equinor har bedt om en tydeligere avklaring fra selskapet av at planene deres faktisk er i tråd med Parisavtalen. Sarasin & Partners har gjort en vurdering av dette, og mener at de ikke er det, sier han.

De røde prikkene viser Equinors karbonintensitetsmål. Den grå linjen viser hvor raskt utslippene må falle hvis verden skal 1,5-gradersmålet, ifølge IEAs scenario for netto nullutslipp (NZE). Foto: Equinors omstillingsplan, 2022

Svarer ikke om egen analyse

Regjeringen har klare forventninger om klima til selskaper staten eier. De skal sette mål og gjøre tiltak for klimakutt «i tråd med Parisavtalen», skriver regjeringen i eierskapsmeldingen.

E24 har derfor spurt om regjeringen gjorde en egen analyse av om Equinors planer er i tråd med Parisavtalen før den stemte ned aksjonærforslaget.

«Departementet setter seg inn i og vurderer alle punkter på dagsorden til alle generalforsamlinger i selskaper der staten ved NFD er eier» skriver departementet i en e-post til E24.

Equinors styre anbefalte eierne å si nei, og hevder at selskapets planer «er forenlig» med en omstilling i tråd med Parisavtaleni tråd med ParisavtalenI innkallingen til årets generalforsamling skriver styret i Equinor: «Equinors energiomstillingsplan viser en forretningsmodell og strategi som er forenlig med en omstilling til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen»..

Departementet svarer ikke på direkte spørsmål om de har gjort en selvstendig vurdering av om Equinors planer er i tråd med målene i Parisavtalen.

Næringsminister Cecilie Myrseth har ansvaret for statens eierskap i Equinor. Tidligere lå dette ansvaret hos Energidepartementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Vi var kritiske

Investeringssjef Bård Bringedal i Storebrand mener det er vanskelig å svare på om Equinors planer er i tråd med Parismålene.

– Vi var kritiske i forrige runde rundt omstillingsplanen, og stemte mot den fordi vi mente det var noen mangler, sier Bringedal til E24.

– Noe av det vi var kritiske til var blant annet dette med absolutte utslippsmål. Vi ønsker synlighet om hvor Equinors planer leder hen, sier han.

Arild Skedsmo i KLP sier at absolutte utslipp må ned hvis klimamålene skal nås.

– Hvis alle gjør som Equinor og setter seg intensitetsmålintensitetsmålEquinors intensitetsmål måles slik: selsakpets utslipp var på 68 gram CO2-ekvivalenter per megajoule energi selskapet produserte i 2019. Dette skal ned til 54 gram per megajoule i 2030, 41 gram per megajoule i 2035 og null gram per megajoule i 2050. så kommer vi ikke videre, sier han.

Equinor-styret ønsker ikke mål for absolutte utslippskutt målt i tonn, der kundenes utslipp teller med. Da må Equinor stenge ned lønnsomme olje- og gassfelt, og da vil bare utslippene flyttes et annet sted, hevder styret.

NFD har ikke besvart E24s spørsmål om hvorfor Equinor bør beholde denne målemetoden.

Investeringssjef Bård Bringedal i Storebrand. Foto: CF Wesenberg / Storebrand

– En balanse

Bård Bringedal i Storebrand mener at klimadebatten ikke kommer videre av at klimaaktivister og investorer ligger i hver sin skyttergrav. Han etterlyser Equinor-planer som er realistiske både klimafaglig og finansielt.

– Det er en balanse mellom klimamål og det å være en kommersiell virksomhet som skal skape avkastning for eierne, sier han.

Neste gang Equinor skal oppdatere sin energiomstillingsplan er i 2025.

– Vi håper at vi til neste år får en omstillingsplan som sier noe om hvilke valg selskapet kan gjøre, og hva slags finansielle konsekvenser de ulike valgene vil få, sier han. Da kan aksjonærene være med å ta bevisste valg om retningen i selskapet, sier Bringedal.

E24 har spurt regjeringen om den har bedt Equinor om å skjerpe omstillingsplanen.

«Energiomstillingsplanen er en del av statens eierdialog med selskapet», svarer NFD.

Departementet vil ikke si hva det tar opp med Equinor i denne dialogen.