Dypt kalvøsk! Bokanmeldelse: Are Kalvø: «Berre bønder lengtar heim»

MELLOM SURDEIG OG INNAVL: Komiker Are Kalvø feirer 30-årsjubileum som forfatter og utforsker i ny bok hva som er best av bygd og by. Foto: STURLASON/KAGGE FORLAG

Are Kalvø følger opp salgssuksessen «Hyttebok fra helvete» med en reiseskildring der han stiller seg i spagat mellom storbyen og bygda.

• Marius Asp

tirsdag 20. august kl. 00:00

Resultatet er lettbeint, underholdende og dypt kalvøsk.

Vi er jaggu noen raringer, vi nordmenn. Om det skulle være noen tvil, er det bare å sjekke ut den samlede bibliografien til Are Kalvø (54).

Komikeren og forfatteren har tidligere skrevet bøker som tar for seg norske kinarestauranter, norske sydenvaner, norsk fremmedfrykt og norske hyttedrømmer.

Sistnevnte, «Hyttebok frå helvete» (2018), har solgt i over 100 000 eksemplarer, noe som plasserer ham blant landets bestselgende forfattere uansett sjanger.

I «Berre bønder lengtar heim» setter Kalvø seg fore å finne det endelige svaret på et spørsmål vi nordmenn har balet med i hundrevis av år:

Hva er egentlig best – bygda eller byen?

BOKANMELDELSE

«Berre bønder lengtar heim»

Forfatter: Are Kalvø

Forlag: Kagge

Sjanger: Humor/reiseskildring

Pris: 449 kr.

For å komme til bunns i problemstillingen, tar han med seg sin bedre halvdel for å tilbringe en måned på vestlandsøya Utsira, Norges minste kommune i folketall og nest minste i areal, etterfulgt av en måned i den hippe London-bydelen Bermondsey.

I aller beste fall, fantaserer vår mann, kan han ende opp med å bli en brobygger mellom distriktet og asfaltjungelen.

Allerede fra starten viser mange av forfatterens fordommer seg å stemme.

På Utsira blåser det en hel del, de få åpningstidene på øya er flytende, alle vet alt om alle og en vei er kuriøst nok oppkalt etter den tidligere samferdselsministeren Magnhild Meltveit Kleppa.

I London bugner det av surdeig, slampoesi, mikrobryggerier, gatefestivaler og nevemagnetiske hipstere.

Kalvø skriver morsomt, poengtert og godt om begge stedene, som her:

Are Kalvø kommer fra Stranda, men har levd like lenge i Oslo. For å sammenligne bygd og by i den nye boken, har han bodd både i London og Utsira. Foto: Helge Mikalsen / VG

Vi har no vore på Utsira i litt over eit halvt døgn. Vi har blitt veldig opptatt av temperaturar og fornuftig tøy. Og vi har snakka med tre personar som bur her, utelukkande om vind og seksuell omgang med slektningar.

Og her:

Stamgjester som neppe legg igjen mykje pengar, sitt ved kvart sitt bord med kvar sin laptop eller notatbøker. Ein av mennene med notatbok reiser seg, går bort til ho med Pulp-trøya og les eit nyskrive dikt til henne. «Oh, that’s lovely,» seier ho, og så går ho tilbake til å sette bøker i hyllene i imponerande lågt tempo.

Noen ganger blir det noe lett forslitt over de typete portrettene, og det er fullt mulig å lese seg mett på den distanserte og kåserende fortellerstilen.

Samtidig er det nettopp her bokens fremste styrke ligger.

Kalvø er en begavet observatør, med et våkent øye for sosial ubekvemhet, absurditeter og små, men essensielle detaljer. Det gjør heller ingenting at ironiseringen etter hvert balanseres mot et større alvor og emosjonell dybde.

Prosjektet ville imidlertid vunnet på at det sto enda mer på spill.

Og i de innskutte kapitlene der Kalvø reflekterer løst rundt begreper som frihet, trygghet og mening, hadde vi tålt flere drypp fra «tullefagene» (forfatterens egne ord) han i sin tid studerte på Blindern.

Til slutt kommer Are Kalvø frem til et passe fornøyelig svar på hva som faktisk er best av by og land, uten at det skal røpes her.

Et standupshow med samme tittel har premiere på Latter i Oslo senere i høst, men «Berre bønder lengtar heim» står godt på egne bein i bokform.