Dumpet likkister ved Eiffeltårnet

Kameraer fanget den hvite varebilen med bulgarske nummerskilt som i 9-tiden lørdag morgen stanset nært hjørnet av parken der Eiffeltårnet ligger.

To menn gikk ut og begynte å losse ut likkistene. Så kjørte de av gårde.

Kistene var dandert med franske flagg og påskriften «franske soldater i Ukraina».

Hunder og teknikere ble hentet for å kartlegge hva som var inne i kistene. Men innholdet var poser med gips, skriver den franske avisen Le Parisien.

Føreren på bilen ble pågrepet ikke langt fra Eiffeltårnet. Senere ble de to som lempet ut kistene, pågrepet da de prøvde å ta bussen til Berlin.

Mennene skal ha fått 400 euro hver for jobben.

Men fransk politi mener de har en idé om hvem som egentlig står bak operasjonen. Og den knyttes til andre underlige hendelser i Paris.

Psykologisk vold

Politiet peker fingeren mot Russland. Det kommer frem i et notat som den franske avisen Le Monde har fått se.

Russiske myndigheter har ikke kommentert anklagen.

De tre mennene kom fra Bulgaria, Ukraina og Tyskland. De har alle innrømmet at de fikk betalt for å plassere likkistene ved Eiffeltårnet.

Påtalemyndigheten mener det var psykologisk vold å putte kistene ved Eiffeltårnet, ifølge Reuters.

De skal også ha koblinger til personer som er blitt pågrepet i forbindelse med to andre saker:

• 14. mai: Holocaust-minnesmerket Shoah i Paris ble griset ned på røde håndavtrykk. De røde håndavtrykkene dukket også opp i det jødiske nabolaget Le Marais i Paris.
• Oktober i fjor: Davidstjerner i en blåfarge som minner om det israelske flagget, ble tagget på flere bygninger i Paris. Hendelsen skjedde kort tid etter Hamas-angrepet i Israel.

En ikke-navngitt kilde som nyhetsbyrået AFP snakket med i november, sa da at russiske sikkerhetstjenesten FSB sto bak hendelsen i oktober.

Advarte mot sabotasje i Norge

Flere medier trekker frem at likkistene dukket opp like etter at Frankrikes president Emmanuel Macron nylig gjentok at han ikke ville utelukke å sende franske soldater til Ukraina.

Det sa han i et intervju med The Economist.

Frankrike vurderer også å sende militære instruktører til Ukraina, ifølge Reuters.

Norske myndigheter og sikkerhetstjenester har lenge advart mot uønsket russisk påvirkning og sabotasjeaksjoner.

Trusselen er blitt skjerpet etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Nylig advarte PST mot at faren for sabotasje i Norge har økt.

Men de advarer særlig mot aksjoner mot våpenprodusenter og mål som kan svekke Ukrainas forsvarsevne.

– Utplassering av likkister og tagging, er ikke det PST først og fremst har tenkt på i sine advarsler, forteller seniorrådgiver Martin Bernsen til NRK.

– Kan ikke bli overrasket

Men påvirkningsoperasjoner kan skje på mange ulike vis, sier han:

– Det kan være å opprette falske Facebook-grupper, lage nyheter som ikke er sanne eller påvirke valg. Det er et bredt spekter av metoder. Og da er det klart at hærverk og tilgrising er metoder som kan ha en effekt.

Bernsen understreker at det så langt ikke er blitt avdekket store koordinerte påvirkningsoperasjoner i Norge.

Men det har vært mindre hendelser som kan være eksempler på det. Som nedlegging av russiske kranser på krigsminnesmerker i Finnmark.

– Påvirkning kommer i mange forskjellige former. Sånn sett kan man ikke bli overrasket, sier Bernsen.

Hør Urix om krigen i Ukraina: