Du Svein, du Svein

Vi har et solid kjendis-sjikt i Norge som er kjent for å være kjent. Blant disse er det en god del rart.

En av de pussigste ingen-husker-helt-hvorfor-vi-vet-hvem-her er folkefriskusen Svein Østvik. Han er etter hvert blitt godt oppe i 60-åra og har ikke vært helt fokusert i det siste.

Pandemien ble litt mye for Svein. Mer om det litt senere.

Først litt om en Svein som har en langt mer broket bakgrunn enn mange vet om. Han er gammel raddis med bakgrunn i kommunistsekten AKP (m-l), og senere var han en liten svipptur innom SV.

Han ville bli skuespiller og var etter egne ord med på å åpne det ikke veldig folkelige Black Box-teateret i Oslo på 1980-tallet.

Noe rufs har det vært underveis. Skilsmisse, et anstrengt forhold til en streng far, et noe destruktivt alkoholforbruk, fyllekjøring, litt spredt bråk, og masse, masse kokko ting på TV.

Han har også vært pleieassistent på Dikemark, der han etter hvert havnet i krangel med øvrigheta på det psykiatriske sykehuset.

Og fra han var i 20-årene har han drevet med zenbuddhistisk meditasjon. Helbredende krefter skal han visst også ha fått gjennom denne praksisen.

GLADGUTT: Sykkelentusiasten Svein, her med utstyret i orden. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Alt dette ifølge et portrettintervju i Klassekampen i 2014 – den gang Svein var i ferd med å bli et noe overraskende folkealibi for en venstreside litt skrinne på slike.

Men så kom pandemien. Da gikk det meste over styr for Svein.

Den tidligere gladgutten lot sin indre (men aldri hvilende) kverulant slå ut i full blomst. Han brente munnbind, deltok i alternative protestaksjoner og tenkte at det var på tide å «gå all the way».

Noe han gjorde til gagns.

Det fristende å bruke begrepet full nedsmelting, men da blir det vel bråk fra alle som mener at vi i Akersgata er lydige agenter for den egentlige makten – den skjulte, trådtrekkende, skumle makten som sløver ned folket og skjuler den virkelige sannheten.

Men altså – det er ikke vanskelig å spore Sveins diverse meninger og aktiviteter. Han er mildt sagt aktiv i sosiale medier og der, vel, er det liten tvil om han er nokså drøy.

Frilanseren Lasse Josephsen har kartlagt noe av Sveins forrykende SoMe-aktivitet, og det går i vante, konspiratoriske baner. En av Sveins hovedbusemenn er tydeligvis den jødiske filantropen George Soros.

Selvsagt, kan man kanskje si, for Soros er en hovedbusemann for alle alternativister rundt forbi – ikke minst på den illiberale høyrefløyen der Ungarns sterke mann Viktor Orban er en lederfigur.

Han, altså Svein, har latt seg smilende avbilde med norske høyreradikalere, pleid omgang med kjente konspirasjonsteoretikere og uttalt både det ene og andre langt på utsiden av folkeskikken.

Blant annet om jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Noe han senere forsøkte å presisere.

I det siste har han varslet sine følgere om at han har blitt medlem i noe som kalles «Common Law Court», og vi er da over i «frimennenes» rekker. Den som ønsker å dykke ned i den slags, får gjøre det på eget ansvar.

Uansett, da – så har alt dette røret ifølge Svein selv bidratt til at han er blitt såkalt «kansellert». I den tåredryppende reportasjen «Hadde Svein rett?» i TV 2-programmet «Norge bak fasaden» fortalte han om den tunge tiden.

Svein var blitt persona non grata. Svein var nervøs. Regningene hopet seg opp. Bil og leilighet ble lagt ut for salg. «Noen spytter etter ham på gata», som det het.

Den glade Syden-klovnen var blitt en trist eks-underholder med tom kalender.

FANT NYTT MILJØ: Svein lot seg rive med at protestene mot regjeringens pandemihåndtering. Foto: Helge Mikalsen / VG

Et journalistisk havari, lød Aftenpostens dom over TV 2-programmet, der, skal vi si, bare deler av Sveins mangslungne bevegelser de siste årene ble fremlagt for seerne.

Og så viste det seg at Svein ikke var så «kansellert» likevel. I april var han påtenkt rollen som auksjonarius på et kunstevenement i Romsdalsmuseet, en jobb han av sveinøstvikske årsaker ikke klarte å lande.

Og i går kom altså nyheten som han selv introduserte slik:

«Rull ut den røde løperen, for jeg er back in business!»

Svein er nemlig klar igjen. For mer Syden-løyer. I en ny sesong av serien der han slo gjennom, eller hva man skal kalle det. Selveste «Charterfeber», den 12. sesongen i rekken.

I front for det Viasat omtaler som «herlige, uredde nordmenn», er altså Svein Østvik. Selveste «Kongen av Mallorca». «Årets navn» i Se og Hør. Gladgutten og tullebukken som stadig vekk havner i gøyale situasjoner.

Vi har en bred og åpen offentlighet i Norge. Likevel klages det stadig over «kanselleringer», om fravær av «reell debatt», det er ikke «lov å kritisere», ja, hele ytringsfriheten er visstnok truet.

Tvert imot. I Norge er døren høy og porten vid. Alle skal med. Selv landssvikere får med seg godord når de vandrer ut av tiden.

Og når Svein setter i gang moroa fra Granka, eller hvor det er, så får vi regne med at produksjonsselskapet lar ham plapre fritt og uhemmet i vei om sine spenstige teorier.

Kanskje litt tull og fjas om Holocaust, rett fra pianobaren? Tjo og hei!

Eller er det nok tøys nå?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.