Dørgende naive Norge

4 months ago 93

Egon Holstad

kommentator i VGs Samarbeidsavis iTromsø

Det ulmer stadig kraftigere langs den langstrakte kysten vår. Kritikken mot fisketurismen begynner endelig å få den oppmerksomheten den fortjener.

Nå må myndighetene på banen og vise skikkelig handlekraft, og ikke symbolsk kosmetikk, før det sklir helt ut og det blir for sent å gjøre noe.

Den fullstendig ukontrollerte fisketurismen er en sann fallitt fra myndighetene våre.

De gjør rett og slett ikke jobben med å verne over de fantastiske ressursene langs kysten, allmenningen, som har vært selve livsgrunnlaget for masse folk i landet i uminnelige tider, og som den dag i dag holder liv i hele samfunn og også pumper penger inn i statskassa.

Med en fiskeriminister fra Finnmark, som i lag med Troms er delen av kysten der dette skjer i størst i omfang, er det nå på høy tid at både fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, fiskeridepartementet, fiskeridirektoratet og fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen begynner å kaste blikket nordover før det er for sent.

Undertegnede har skrevet om dette en rekke ganger, der det gjentagende poenget har vært at turistene som ønsker å oppleve kysten, til et visst punkt, skal ønskes hjertelig velkomne.

Kom hit, opplev naturen, spis all den fisken dere ønsker, og ha en flott tur hjem, med sinnene fulle av gode minner og spektakulære opplevelser. Så langt, så bra.

At de skal få med seg masse fisk ut av landet ved hjemreise er derimot pur galskap. Første gang jeg skrev dette var i 2018. Det er sju forskjellige fiskeriministre siden.

Siden den gang har regelverket hatt noen små, symbolske justeringer. Reglene er likevel helt absurde, og er rigget best til for dem som profitterer på det, enten i form av utleie av hus og båter, eller det er snakk om turistene selv.

I det Herrens år 2018 ble det innført et slags tellesystem av fiskeridirektoratet.

Etter sommeren i år skal Fiskeridirektoratet legge frem en rapport om hvordan fisketurismen kan reguleres og kontrolleres bedre fremover. Noe av grunnlaget for denne rapporten skal ventelig ta utgangspunkt i tallene fra de innhentede dataene.

Det er trøttende med for mye tall, men vi kommer ikke unna dem her. Tallene som nå ligger ute på nettsidene til fiskeridirektoratet er hundre prosent basert på tillit til fisketuristene selv, og at alt er oppgitt.

Her oppgis frivillig antall fisk som er tatt, hvilke arter det er snakk om, og hvor mange som er beholdt eller satt ut. Man trenger ikke være professor i statistikk for å skjønne åpenbare svakheter med dem.

Siden 2018 (og da er to skrinne år med pandemi medregnet) har turister alene rapportert at de har fisket 13,8 millioner fisk.

Over 8 millioner ble beholdt. 5,6 millioner ble sluppet ut, deriblant 55.878 uer (en fisk som dør når den er slept opp fra dypet og inn i båten). Over 3,5 million torsk alene ble beholdt.

Med et forsiktig anslag på ei snittvekt av 2,5 kilo per torsk, vil det si at i underkant av 9 millioner kilo, eller ni tusen tonn med kystnær torsk, ble fisket og beholdt av turistene.

At dette skjer i en tid der yrkesfiskere i kystflåten, de som fisker på den samme fisken, får kvotene sine historisk kraftig redusert, er i beste fall tragikomisk.

Renter og dieselpriser har skutt i været i samme periode. I tillegg er yrkesfiskerne underlagt svært strenge og rigide regler for rapportering av all fangst, restproduksjon (innvoller, hoder, beingrind etc.) inklusivt.

For turistene er det annerledes. Det er ingen krav om hvor restproduksjonen blir av, ingen øvre grense for hvor mye de kan fiske, ingen pålagt kontroll. Av noe.

De kan fiske så mye fisk de bare vil, til det tyter rogn ut ørene og det gror gjeller på dem. Den eneste reelle kontrollen de kan risikere å bli konfrontert med, er den som skjer på grensa eller ved flyplassene.

Med over 70 grensepasseringer ut av landet, hvorav bare et fåtall er døgnbemannet, er det god sjans for å komme unna med alt. Tollvesenet rapporterer at mange bare drar kredittkortet når de blir tatt.

Etter sju dager har de igjen fri tilgang til kysten og fiskefeltene, der nye 18 kilo (om de forholder seg til maksgrensa) kan tas ut av Norge. Dette er et dørge naivt system der vi velger å stole på at de fleste såkalte turistene er etterrettelige.

Bare siden 2022 er det beslaglagt 20 tonn beinfrie fileter (som kommer fra cirka 80 tonn rund fisk, alt etter hvor gode de er til å filetere, og hvor høy prosentandel svinn det er) ved tilfeldige stikkprøver på grensa.

De tar smuglere av fisk så å si hver gang. Ikke bare ved grensestasjonene, men også på flyplasser, blant annet i Tromsø. Denne uka kunne også iTromsø avsløre at 6 av 7 alvorlige beslag (de på over 250 kilo filet) stammer fra offentlig registrerte turistfiskeanlegg. All konfiskert fangst blir destruert.

Her er det verdt å minne på om hva dette er, for det er mat. Selvproduserende og – i utgangspunktet – bærekraftige matressurser fra vår egen kyst, som kastes. Dette er et etisk forkvaklet skrekkscenario som skjer mens vi ser på.

På oppdrag for NHO Reiseliv har Menon Economics kartlagt omfanget av dagens fisketurisme. Antall gjester i året er anslått til 200.000 personer (11. apr. 2022), og antall gjestedøgn knyttet til businessen til 1,37 millioner, med i snitt sju overnattinger per person.

Man skal være bra optimistisk om man ikke tror dette har noen som helst negativ effekt på bestander av både kysttorsk, uer, steinbit, sei eller kveite (de artene det fiskes hardest på, hvorav flere av dem er under hardt press og sågar rødlistet).

Jeg kan skjønne at oppmerksomheten hos de sentrale myndigheter rundt dette saktegående ranet av kystens fiskeressurser ikke er der den bør være. Når hovedstaden vår ligger ved en fjord som er asfaltert på bunnen, og observasjon av én enkelt kysttorsk er førstesidestoff i VG, og mer spektakulært og sjeldent enn å se å se hvalross og spekkhoggere, er det ikke rart at livet langs kysten nordover i landet virker fjernt.

Men dette handler om allemannsretten, og våre felles ressurser langs kysten. Om verdier som går i arv, som også kommende generasjoner skal nyte av i uoverskuelig fremtid. Det kan vi ikke spille hasard med. Derfor nytter det ikke angripe problemet i feil ende, der kontrollen først begynner med å sjekke vekta på store frysekofferter med beinfrie fileter.

Turister skal være hjertelig velkomne til kysten vår, til å dele opplevelser, iaktta spektakulær natur, leie båter, bo i rorbuer, spise seg stappmette på det havet gir dem mens de er her, og knytte kontakter og etablere vennskap med oss. Velkommen skal de være!

Hvis ikke dette er tilstrekkelig, og hvis forretningsideen til fisketurismeanleggene ikke tåler at de besøkende ikke får med seg fisk ut av landet i tillegg, er kanskje ikke ideen god nok. Tiden er overmoden for å forby utførsel av fisken vår.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article