Dopingdømt nordmann snakker ut: – Et navn som folk ikke vil ta i

– Jeg følte meg helt alene.

Slik beskriver det daværende stortalentet Hadi Srour hendelsen som fant sted i 2019.

– Det er litt som en drøm. Eller mareritt, kanskje. En dag er du en lovende ung bokser og tenker at du skal ta over verden, skildrer nordmannen, og fortsetter:

– Jeg trente masse, begynte å bli litt kjent, og signerte min første sponsoravtale og proffkontrakt. Det så veldig lysende ut.

Srour, som ble kåret til Nordens beste bokser uansett vektklasse i 2017 og 2018, er tydelig nervøs. Nå skal han for første gang snakke om hvordan livet ble snudd på hodet.

– Så bokser jeg min fjerde proffkamp, og så kommer det et lyn fra klar himmel, og du blir slått ned.

– Skjønte jeg var ferdig

For fem år siden ble Srour nemlig utestengt i fire år for bruk av det syntetiske stoffet erythropeitin (EPO). Hovedpersonen selv har hele tiden hevdet sin uskyld, men han opplevde likevel at han ble stående alene i stormen som fulgte.

– Bare du får navnet ditt assosiert med doping, da får du så mange fiender, og du mister sponsorer, og du får et navn som folk ikke vil ta i. Og når du da ser ut som en araber, selv om du er født i Norge, så er jo ikke det så veldig forenlig, sier Srour, som har røtter fra Libanon.

– Selv om jeg ikke var dømt da, så skjønte jeg at jeg var ferdig, legger han til.

Bokseren sier at han antok at det var skjedd en feil, men i 2020 kom dommen.

Nordmannen ble dømt til fire års utestengelse etter at både A- og B-prøven var positiv.

Katharina Rise, leder av påtalenemnden i Antidoping Norge, var sikker i sin sak:

– To andre uavhengige akkrediterte Wada-laboratorier kom til det samme resultatet, sa hun i forbindelse med dommen.

Den dag i dag er Srour fortsatt den eneste toppidrettsutøveren i Norge som har blitt dømt for å bruke EPO. I tillegg har kappgjengeren Erik Tysse blitt dømt for bruk av Cera, et stoff som gjerne kalles for tredjegenerasjons EPO, mens Steffen Kjærgaard innrømmet bruk av EPO flere år etter at han la opp som syklist.

Forstår at folk tviler

I starten kjempet han for å bli renvasket i offentligheten. Han stilte opp på pressekonferanser og talte sin sak. Men han ble ikke trodd.

Dommen er nådeløs:

«Domsutvalget betviler ikke kompetansen til Srours sakkyndige, men de er ikke spesialister på dopinganalyser av EPO», lyder den.

«Konklusjonen til domsutvalget er at Srour med klar sannsynlighetsovervekt har avgitt en positiv dopingprøve», heter det videre.

– Jeg forstår at folk kan tvile på meg, spesielt når det handler om noe så alvorlig som doping. Men jeg vet at jeg ikke har brukt syntetisk EPO, og jeg har blitt støttet av fagfolk som har gjennomgått prøvene nøye og konkludert med at det ikke finnes grunnlag for å hevde at jeg har gjort noe ulovlig, mener bokseren.

Da dommen kom, forsvant kampviljen til Srour gradvis. Samtidig trakk han seg tilbake fra offentligheten.

– Føler du at du har fått bearbeidet det som har skjedd?

– Nei. Det er jo ikke ofte jeg snakker om det her, og jeg har tenkt mye på om jeg burde snakke mer om det jeg har gått igjennom, om jeg burde dra til psykolog. Jeg har fått høre fra folk at jeg må ta tak i det litt mer, men foreløpig har jeg ikke hatt tid til det. Jeg tror ikke jeg gråt før sånn fem år etter dopingsaken først kom opp, det er litt rart, svarer Srour.

Srour er født og oppvokst i Norge, men har altså røtter fra Libanon.

– Jeg er jo veldig vant fra barndommen av at du alltid må stå på. I Midtøsten så finnes det ikke depresjon, sier man. Det er jo ikke et ord for det på arabisk, tror jeg. Spesielt hos minoritetsfamilier, så blir ikke depresjon anerkjent. Og det var kanskje det som fulgte med, da, forteller han.

Fant ny mening med livet

NRK møter Srour utenfor Det juridiske fakultetet i Oslo. Møtestedet er på ingen måte tilfeldig. 29-åringen har nemlig funnet en ny mening med livet.

Da drømmen om å kunne leve av idretten forsvant, bestemte han seg for å ta opp hele videregående skole på nytt og begynte på det harde jusstudiet i Oslo.

– Jeg liker utfordringer, og jeg ville ikke bli kjent som han bokseren som dopet seg, men en god advokat, sier han fast bestemt.

– Før tenkte jeg at boksingen var det eneste som fantes i livet. Det var trening hver dag og ingen damer, ingen venner og ingen fester. Men så har jeg fått det på avstand òg. Fem år etter har jeg skjønt at det er mye annet godt her i livet, fortsetter han.

Tårevått comeback

Tidligere i høst ble det kjent at slipset skulle byttes ut med boksehansker og lesesalen med ringen.

Nøtterøy-bokseren er ferdig med utestengelsen og ønsket å få smake på hvordan det var å konkurrere igjen. Det ble ikke godt mottatt av den opprinnelige motstanderen Jamshid Nazari:

– Hadi fortjener ikke å bokse på norsk jord, det eneste han fortjener, er juling. Og det skal jeg gi han, sa han til Combatcorner.no.

– Folk som ham, skal ikke være noe forbilde, sa han til Fædrelandsvennen.

Nazari måtte trekke seg før oppgjøret på grunn av en skade, og det ble derfor heller ukrainske Yaroslav Kuzoma som møtte nordmannen i ringen i comebacket.

– Selve oppkjøringen før kampen og de siste tre månedene har jeg egentlig bare hatet treninga. Jeg har trent fordi det er det jeg må gjøre for å vinne kampen, sa Srour like før matchen.

Foran 4000 tilskuere i Oslo Spektrum vant han sin kamp mot sin ukrainske motstander, til full jubel.

Da kom tårene.

– Det var veldig spesielt. Gøyere enn jeg trodde. Og det at det ble så emosjonelt, trodde jeg ikke at jeg skulle bli. Det blir litt sånn når man begynner å åpne seg opp om det her, så skjer det noe med deg da. Jeg har vel vært lukket veldig lenge, sa Srour etter at comebacket var et faktum.

Han vil ikke utelukke flere kamper, men en god fremtid er det viktigste for Hadi Srour.

– Den får jeg på skolebenken og gode karakterer, avslutter han.