Donald Trump vs. Kamala Harris: Dette står de for

4 months ago 90

Økonomi, våpen, abort og klima. De to presidentkandidatene har ulike meninger på omtrent alle poster.

Marie Dreyer Bakken

fredag 26. juli kl. 00:45

Etter at Joe Biden trakk presidentkandidaturet sitt, har visepresident Kamala Harris blitt omtalt som en naturlig kandidat mot Donald Trump.

Men hvilke saker kjemper de to kandidatene egentlig for?

Med hjelp av USA-ekspert Eirik Løkke har VG laget en oversikt som kan gjøre deg litt klokere.

Eirik Løkke

USA-ekspert og rådgiver i tankesmien Civita

1 Økonomi og handel

Republikanernes Donald Trump er tilhenger av større skattelettelser både for bedrifter og individer, også de amerikanerne med størst inntekt.

– Trump er også for en betydelig mer proteksjonistisk politikk, og har fremmet forslag om å innføre toll på utenlandske varer og beskytte amerikanske industrier, forklarer Løkke.

Demokratene, som Kamala Harris representerer, er derimot for at rike skal betale høyere skatter. Joe Biden har heller ikke tatt til orde for sterke toller, som Trump har.

2 Våpenpolitikk

Trump er tilhenger av «the second amendment». Det innebærer få begrensninger på å kjøpe og eie våpen.

I motsetning til Harris som er for sterkere begrensninger. Hun ønsker blant annet at alle som skal ha tilgang til våpen må gjennom en bakgrunnssjekk.

3 Abort

Dette er en av hjertesakene til Kamala Harris og er ventet å bli en av de store valgkampsakene i november. Harris er tilhenger av retten til selvbestemt abort på nasjonalt, som ble fjernet av landets høyesterett i 2022.

Likevel minner Løkke om at retten til abort reguleres av delstatene, og at det flere steder er langt mindre strengt enn Norge:

– I USA er det flere delstater som har selvbestemt abort frem til 22. og 24. uke. Dette er lover som demokratene og Harris forsvarer.

Trump vil derimot ha begrensninger på abort. Han har tidligere gått hardt ut og ment at det bør være straff for kvinner som tar det.

– Trump har i denne valgkampen forsvart at delstatene selv bør få bestemme begrensninger på abort. Men han angriper stadig Harris for å være liberal på abortspørsmålet, sier Løkke.

4 Innvandring

Også innvandringspolitikk er de to partene uenige om, men her er det ikke like store motsetninger.

Trump vil ha en streng innvandringspolitikk, og ønsker blant annet å deportere ulovlige innvandrere. Han vil ha slutt på «sanctuary cities».

Bidens politikk, som Løkke tror at Harris vil adoptere, vil også ha strengere regler enn det er i skrivende stund, men ikke like strengt som Trump.

– Det er faktisk mange demokrater som støtter Trumps innvandringspolitikk. For i USA mener mange at ulovlig innvandring er et stort problem og et viktig tema.

5 Skole og utdanning

Demokratene er tilhengere av at staten skal ha større innflytelse på pensum og bestemme mer av innholdet i utdanningen. Harris har også gitt uttrykk for at hun ønsker å bruke offentlige midler på støtte til universiteter og høyskoler.

Republikanerne er mer skeptiske og ønsker blant annet at foreldre skal ha innflytelse i skole og utdanning.

– For eksempel er de mer skeptisk til seksualundervisning i skolen, og mener at foreldre bør ha større innflytelse og ansvar for denne type undervisning, forklarer Løkke.

I 2018 vurderte Trump å åpne opp for at lærere og trenere skulle få bære våpen i håp om å hindre fremtidige skolemassakre:

Bidenadministrasjonen har også foreslått å slette deler av amerikanernes studiegjeld. Det er dyrt å ta utdanning i USA, men Trump er derimot sterk motstander av å fjerne gjeld.

6 Klimapolitikk

Her splittes de to partene igjen. Biden, og Harris, er for reguleringer som skal lønne seg for klimaet. De ønsker for eksempel at det skal produseres flere elbiler.

– Harris er overbevist om at vi har et stort klimaproblem, men det er ikke Trump, sier Løkke.

Trump er i motsetning tilhenger av å utnytte fossile brensler, som olje, kull og gass.

– Samtidig må vi huske på at det er rekordstor produksjon av olje under Biden som president, sier Løkke.

7 Utenrikspolitikk

Som vi så i handelspolitikken til Trump, er han opptatt av at USA skal bestemme mer selv. Det gjenspeiler seg i utenrikspolitikken.

Han ønsker mindre internasjonalt samarbeid og trakk blant annet USA ut av Parisavtalen i 2017 da han var president.

Han har dessuten vært kritisk til støtte til Ukraina og har tidligere uttrykt støtte til Hamas. Den siste tiden har han derimot tatt til orde for våpenhvile.

Harris er på den andre siden sterkere tilhenger av internasjonale samarbeid og allianser. Hun har også bedt om umiddelbar våpenhvile på Gaza.

Read Entire Article