Dødsulykken på E18: – Sliter mye med mareritt

Torsdag går andre dagen i rettssaken om den fatale utforkjøringen på E18 ved Holmlia i august i fjor. 15 år gamle Antoni Tomaszewski fra Stavern omkom.

Sjåføren er en mann i slutten av 20-årene. Han erkjenner straffskyld for fem tiltalepunkter, inkludert å ha forårsaket dødsulykken, men ikke for tiltalen om besittelse av kokain.

Antoni Tomaszewski (15) omkom i ulykken. Foto: Privat/NTB

Politiet mener svært høy hastighet og/eller uoppmerksomhet førte til utforkjøringen som kostet den unge gutten livet.

Sjåføren og to andre passasjerer, en kvinne og en mann i slutten av tenårene, kom fra ulykken med skader.

• Første dag i retten: Husker hastigheter opp mot 250 km/t

Venner av 15-åringen og hans familie, samt foreldre, er på plass i retten torsdag. De ønsker ikke å stille med navn eller bilde.

– Vi har fulgt saken hele veien og føler vi må være her, sier faren til en venninne av 15-åringen.

Han forteller at Antoni fortsatt er med vennegjengen.

– Navnet hans står i garasjen til den ene kompisen, og flere har klistremerker med hans navn på bilene og motorsyklene. Han skal alltid være med på tur. Det er han fortsatt.

– Er det noe man kan håpe på i en slik rettssak?

– Vi håper at han får den straffen han skal ha, at han står til rette for det han har gjort.

Den kvinnelige passasjeren i slutten av tenårene vitnet i retten torsdag. Hun smilte til avdødes foreldre og bror i rettssalen da hun kom inn.

De fire ungdommene fra Larvik og Sandefjord hadde vært på handletur i Sverige 11. august i fjor og var på vei til biltreff i Oslo, da politiet ville stanse dem ved Sarpsborg.

De stoppet ikke.

– Jeg husker vi kjørte fort, og at jeg var veldig redd.

– Hva var du redd for? spør aktor Tone Bysting.

– At vi skulle krasje, svarte hun gråtkvalt.

Fra bilen sendte hun desperate meldinger til venner og familie. Hun forteller i retten at hun husker å ha sendt meldinger.

– Hvorfor sendte du meldinger?

– Fordi jeg var redd.

– Redd for å dø?

– Ja.

Flere av meldingene som ble sendt den kvelden, ble vist frem i retten torsdag.

«Vi blir jaga av politiet»

«Jeg elsker deg så mye. Vi krasja nesten og blir jaga av politiet»

«Skjelver er så redd»

Etter hvert gikk aktor Tone Bysting inn på selve ulykken.

– Jeg husker smellet da vi traff fortauskanten. Lyden og at jeg kjente det i kroppen, forteller hun.

– Så ble det svart. Det første minnet jeg har etter det er at jeg sitter fast i bilen.

Hun forteller at første tanke var å komme ut av bilen og at hun ropte etter hjelp:

– Jeg så ganske dårlig fordi jeg fikk airbagen i ansiktet, men jeg så en mannlig figur utenfor bilen. Han sa at hjelpen var på vei og at jeg skulle få hjelp, sier hun gråtkvalt.

Hun sier hun fremdeles sliter med smerter i bryst og hoftene i dag. Hun er også diagnostisert med PTSD, forteller hun.

– Jeg sliter mye med mareritt, sier hun.

– Hva ser du?

– Da jeg våknet i bilen.

Flere politimennene som var på oppdrag den kvelden og fulgte etter bilen, vitnet også torsdag i retten.

– Den kjørte så vanvittig fort. Vi mistet den ganske raskt, vi så at dette her når vi ikke igjen, fortalte den politimannen om forfølgingen på et tidspunkt.

– Den holdt en vanvittig hastighet som vi ikke hadde mulighet for å følge.

En av de andre politimennene fortalte hva han kunne huske da de ankom ulykkesstedet:

– Vi kom som bil nummer to til stedet. Jeg løp ned og møtte en passasjer som allerede var ute, han hadde sittet bak sjåføren fikk jeg inntrykk av. Jeg klemte litt og pratet litt med ham og sjekket at han var i orden, han var ikke skadet, fortalte politimannen.

– Da snudde jeg meg og så at føreren hang i bilbeltet. Jeg løp bort, kjente ikke puls og ropte at vi trengte noe til å kutte beltet. Ambulansearbeidere kom og fikk klippet beltet og førte ham ut, sa han og stoppet seg selv.

Aktor Tone Bysting sa det er mange som synes dette er vanskelig, og at hun har forståelse for at det ikke er lett.

– Så måtte vi begynne med livreddende, sa politimannen gråtkvalt.

Sjåføren lå i koma etter ulykken og har hatt hukommelsestap som følge av hodeskadene. I retten onsdag fortalte han at han ikke husket noe fra ulykken:

– Ingenting. Ingen verdens ting. Det er to år av livet mitt som er borte. Jeg har ikke noe som helst minne av min egen datter engang. Det er veldig ... Hva skal jeg si?

Advokat Audun Helgheim, som forsvarer sjåføren, sa onsdag at han ikke mener det er tvil om at ungdommene følte seg jaget av politiet.

Spesialenheten har etterforsket politiets håndtering i forkant av ulykken.

De har konkludert med at politipatruljene ikke begitt tjenestefeil, og har henlagt saken som intet straffbart forhold.