«Dødsskatt» til besvær

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum på Oslo S sammen med skattedirektøren for å snakke med folk om skattemeldingen og muligheter for fradrag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Departementet er ikke gitt forskriftshjemmel til å innføre en «dødsskatt».

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Det sies at intet er sikkert her i verden, bortsett fra døden og skatten. Det som imidlertid er sikkert, er at det ikke anbefales å dø i utlandet dersom man har norsk, latent exit-skatteforpliktelse.

Selv om arveavgift ble avskaffet i Norge i 2014, synes Regjeringen å innta det syn at dødsfall i dag kan utløse inntil 37,8% skatt for en mindre gruppe skattytere.

Hjemmelsgrunnlaget vakler på leirgrunn.

Hva er dagens exit-regler?

Ved utflytting fra Norge skal det beregnes exitskatt for gevinst på aksjer og andeler i selskaper, samt tegningsretter og opsjoner. Ved flytting til EØS-land, eller dersom det stilles sikkerhet, gis det utsettelse med betalingen av den utlignede exitskatten frem til aksjene eller andelene er faktisk realisert i utlandet. Skattyter må hvert år innen 30. april sende årlig beholdningsoppgave som viser at aksjene ikke er realisert.

I dag vil skatteplikten for den beregnede exitskatten i utgangspunktet bestå til evig tid, såframt ikke det skjer hendelser som medfører at exitskatten bortfaller eller at exitskatten blir betalbar. Dersom vilkårene for betalingsutsettelse opphører, blir exitskatten betalbar.

Det følger av skatteloven § 10-70 (8) at retten til utsettelse bortfaller ved "gaveoverføring" til person som ikke er bosatt i Norge. Retten til utsettelse faller også bort ved realisasjon. I disse situasjonene blir skattyters exitskatt betalbar.

Dersom aksjene gis i gave til en person som er bosatt i Norge, så vil ikke exitskatten bli betalbar. Dette fremgår av lovbestemmelsen og forarbeidene.

Det er ingen lovbestemmelse som støtter at betalingsutsettelse bortfaller ved død. Departementets tolkning er et rent postulat som verken har forankring i lov, forarbeider, praksis, teori eller reelle hensyn.

Ordlyden i bestemmelsen nevner ikke død eller arv. Bestemmelsen gjelder kun ved «gaveoverføring». Arv og gave er helt ulike hendelser. Legalitetsprinsippet er til hinder for at gavebestemmelsen kan tolkes utvidende eller analogisk til å omfatte arvefall. Lovbestemmelsen kan derfor ikke tas til inntekt for at exitskatt må gjøres opp ved arvefall.

Det finnes heller ingen annen lovhjemmel for inntektsføring. Arv kan heller ikke anses som realisasjon for skatteformål, så opphør av betalingsutsettelse kan heller ikke hjemles på dette grunnlag. Ved arv vil arvingen overta arvelaters skattemessige posisjoner, og det må også gjelde den latente exitskatteforpliktelsen.

For å ha rett til fortsatt betalingsutsettelse, fremgår det av en forskrift at skattyter hvert år innen 30 april skal sende beholdningsoppgave og vise at vedkommende har aksjene i behold og gi informasjon om "hvor skattyteren har sitt skattemessige bosted". Forskriftsbestemmelsen er en bestemmelse om rapporteringsplikt, ikke en skattepliktsbestemmelse. Forskift må ha hjemmel i lov.

Departementet er ikke gitt forskriftshjemmel til å innføre en dødsskatt.

Med virkning fra mars 2024 er det foreslått å innføre en hjemmel for å gjøre exitskatt betalbar ved arvefall. Forslaget er nå på høring og har møtt mye motbør. Å innføre i 2024 en hjemmel for beskatning som også omfatter de som er flyttet ut før mars 2024, vil høyst sannsynlig være i strid med grunnlovens forbud mot tilbakevirkende regler.

En slik regel synes også være EØS-stridig. Når arvelater og arving bor i Norge, er det ingen arveavgift, og aksjer kan overtas til kontinuitet. En dødsskatt på inntil 37,8% for de tilfeller hvor arvelater har flyttet utenlands, vil fungere som en restriksjon på de fire friheter og gå lenger enn nødvendig. Å la arvingen få videreføre den latente forpliktelsen vil være et mer forholdsmessig tiltak.

For emigrerte nordmenn gjelder det kun ett råd: Staying alive! I hvert fall til etter et eventuelt regjeringsskifte. Dersom ulykken først skulle skje, må rådet til eventuelle arvinger være så raskt som mulig å skaffe seg en god skatteprosedyreadvokat.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

• 

  Martin Schütt

  Gründer og daglig leder i Askeladden & Co.