Disse temaene skaper hodebry foran årets toppmøte i G20

De siste ukene har byråkratene jobbet på spreng for at de mektige G20-toppene skal møtes til et ryddet bord og bli enige.

For i dag og i morgen skjer det: Stats- og regjeringslederne fra verdens største økonomier møtes ansikt til ansikt i Rio de Janeiro.

I beste fall klarer landene å bli enige om en slutterklæring.

Forumet er laget for at landene skal kunne være pådrivere, gi anbefalinger, til andre internasjonale prosesser.

De skal sikre forholdene for økonomisk vekst, samarbeid og stabilitet.

Men statslederne klarte ikke å bli enige basert på delerklæringer fra ministermøtene gjennom året, verken i India i fjor eller i Indonesia i 2022.

Temaene er vanskelige når 19 demokratiske og autoritære land, EU og Den afrikanske union (AU) møtes ved forhandlingsbordet.

Det er stadig ord og setninger som går inn og ut av det viktige dokumentet.

Norges viktige gjesterolle

I år er Norge invitert med som gjesteland av Brasil, som er vertsland for møtene. Statsminister Jonas Gahr Støre er på plass til dette siste, og viktigste, møtet.

Å delta gagner Norge, som med sin lille økonomi er avhengig av at verden er mest mulig stabil og velfungerende. Norge vil ha frihandel.

Støre sier: Vi jobber jo her under mottoet at hvis du har noe å bidra med, så får du noe igjen.

I løpet av året har Norge sendt elleve ministre, fire statssekretærer og 16 andre ned for å delta i møtene. Noen har reist flere ganger.

Inn i slutterklæringen har havnasjonen Norge jobbet for å få med beskyttelse av havet, eller i hvert fall ordet hav, og antikorrupsjon.

Når Brasil lanserer «Den globale alliansen mot sult og fattigdom», kanskje den største seieren for Brasil som vertsland, vil Norge få en viktig rolle.

Som en gladnyhet kom Støre med penger til Brasil i bagasjen. Han brukte anledningen til å annonsere 670 nye millioner til Amazonasfondet søndag, etter at Brasil kunne vise til en avskoging på 31 prosent det siste året.

Selv om Amazonasfondet ikke har noe med G20 år gjøre, er støtten til regnskogbeskyttelse en viktig grunn til at Norge ble invitert som gjesteland.

Klima- og miljøminister Marina Silva takket Norge som en «lojal alliert» på et arrangement den norske residensen i går.

«Norge er en strategisk partner» som hjelper Brasil med å beskytte skog og biomangfoldet, skrøt ministeren.

Brasil er dessuten Norges tredje viktigste handelspartner etter USA og EU.

Årets mange møter har garantert ganget mange av de over 200 norske selskapene i Brasil.

Krevende sluttspurt

Selv før Donald Trump blir ny president i USA, har det mellom landene vært uenigheter om klima. Såkalte u-land, eller land fra det globale sør, mener de rike landene må betale. De rike er uenige om hvem som fortsatt kan regnes som u-land.

Mens USA og Kina generelt er uenige, har Russland vært krevende med tanke på invasjonen av Ukraina.

Skal krigen omtales som mot eller i Ukraina? Hva skal skrives om Gaza?

Brasils president Lula da Silva har ønsket å skattlegge verdens superrike, og har selv hatt en kamp gående mot Elon Musk og X. I helgen var ikke konen hans Janja Lula da Silva snauere enn at hun sa «Fuck you, Elon Musk» på scenen.

Men verken USA, eller nå Argentina, har vært positive til en slik skatt. Av mange grunner er det vanskelig å bli enig om et slags skattefond som så kan gå til en god sak.

Argentinerne, under ytre høyre-president Javier Milei, har også nektet å stå inne for ordet «gender», eller kjønn.

Milei mener det ikke finnes kvinnevold, bare vold, og det har vært store uenigheter om slutterklæringen kan inneholde ordene «seksuelt- og kjønnsbasert vold».

På flere områder som likestilling og menneskerettigheter handler det for mange land nå om å hindre tilbakeskritt istedenfor å ta et skritt fremover.

Argentina har også nektet å ha med en referanse til den såkalte «2030-agendaen», FNs bærekraftsmål som i sin tid ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015.

Brasil satt dagsorden som vertsland

Som vertsland er det Brasil som setter agendaen. For president Lula da Silva har det vært viktig å jobbe med fattigdomsbekjempelse, matsikkerhet, grønt skifte og energiomstilling.

Han vil reformere internasjonale institusjoner som FN og utviklingsbankene, slik at det globale sør får en tydeligere stemme i verden.

Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har også vært oppe til diskusjon.

Lula, som har tatt på seg en ledende rolle for å representere det globale sør, har også kritisert Vestens dobbeltmoral i sine tilnærminger til krigene i Ukraina og Gaza.

Det har også Sør-Afrika, som vil ta over stafettpinnen som vertsland neste år.

Snart får vi vite hva landene har kommet fram til på bakrommet.

Siden G20-landene består av to tredeler av verdens befolkning, rundt 85 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) og 80 prosent av verdens klimagassutslipp, vil det få konsekvenser.

Uansett.