Dette kan USA-valget bety for Ukraina

Det går ikke så bra for Ukraina på slagmarken. De har ikke hatt noen større seier siden de klarte å ta tilbake Kherson by i november 2022.

Russland er heller ikke i nærheten av noen militær «seier». Men de tok den strategisk viktige byen Avdijivka i Donetsk i februar, og de nærmer seg andre viktige knutepunkt i fylket. Russland har dessuten flere menn å sende i krigen og en større krigsindustri.

President Putin ser ikke ut til å bry seg om hundretusener drepte og sårede russere.

I Kyiv håper de Kamala Harris vinner presidentvalget. Men hvilken forskjell vil det gjøre? Vi kan ikke vite sikkert, fordi vi ikke vet hva kandidatene i praksis vil gjennomføre. Men noe kan vi si.

Trump: Raske forhandlinger

– De dør. Russerne og ukrainerne. Jeg vil at de skal stoppe å dø. Og jeg vil sørge for det i løpet av 24 timer.

Det sa Donald Trump under et folkemøte sendt på CNN i mai 2023.

I slutten av september møtte han Ukrainas president i New York. Trump gjentok da at han vil få «dette løst veldig raskt». Han er også «sikker på at president Putin vil at dette skal ta slutt».

Men i presidentdebatten tidligere i september ville han ikke svare på spørsmålet om han vil at Ukraina skal vinne krigen.

Trumps visepresidentkandidat, J.D. Vance, har vært mer konkret.

I et intervju på «The Shawn Ryan Show» tar han til orde for en demilitarisert sone langs den nåværende frontlinjen. Dessuten vil ha gi Russland garanti om at Ukraina ikke blir medlem av Nato.

Vance mener dessuten at USA må slutte å gi så mye våpen til Ukraina. USA trenger dem selv, i tillegg til behovene hos andre land amerikanerne støtter.

Trump har også antydet at Ukraina burde gitt Russland konsesjoner i forkant av invasjonen.

Harris: – Ikke gi opp territorium

Harris har gjort det klart at løsninger som innebærer å gi fra seg territorium i bytte mot fred er farlige og uakseptable.

Det sa hun under sitt møte med Ukrainas president i USA i slutten av september.

Harris har vært en aktiv pådriver for å få aksept i Kongressen for hjelpepakker på til sammen vel 1900 milliarder kroner til Ukraina. Den siste ble godkjent i april.

Både hun og president Joe Biden gjentar ofte at de vil støtte Ukraina «så lenge det er nødvendig» og lignende formuleringer.

Men de har aldri offentliggjort noen plan for hva det innebærer.

Putins «røde linje»

President Zelenskyj har ikke fått det som han vil på flere punkter.

• Ikke grønt lys til å bruke amerikanske raketter mot mål inn i Russland
• Ikke noe bindende løfte om framtidig Nato-medlemskap, utover en vag intensjonserklæring fra 2008.

USAs ledelse er, naturlig nok, usikker på hvor Putins «røde linje» går. Det er usikkert om en president Harris vil være dristigere enn en president Biden når det gjelder å teste den grensen.

Da er det letter å fortsette med «mer av det samme», militære og humanitære hjelpepakker. Men når det gjelder penger har Kongressen et avgjørende ord. Sammensetningen der kan godt bli mindre positiv, sett fra Ukraina.

Hva er raskeste vei til fred?

Her i Norge er politikere og «eksperter» svært forsiktige med å antyde at seier for Trump kan være en raskere vei til fred, eller i alle fall våpenhvile.

Folkerettslig og moralsk sett er det liten tvil om at Ukraina har rett til å kreve tilbake alle de okkuperte områdene.

Men i USA debatterer folk også utenfor Trump-leiren nå hva som er realistisk. For hvis Ukraina fortsetter som nå, risikerer de ikke da å miste enda flere folk og kvadratkilometer uten å få noe igjen?

Det er urealistisk å tro at F16-fly eller langtrekkende raketter mot Russland kan snu krigen. Det mener de fleste militære som uttaler seg.

Den mangeårige sjefen for Council on Foreign Relations, Richard Haass skriver i en fersk artikkel at det er nødvendig å overbevise ukrainske ledere «om å akseptere en mer beskjeden definisjon av seier».

Han mener at Zelenskyjs ønske om vestlig støtte til å gjenerobre alt russerne har okkupert er helt urealistisk, både militært og politisk.

Det er ingen tvil om at Russlands president Putin kalkulerer med økende uenighet om støtten til Ukraina i vestlige land. Alle tegn til uenighet på vestlig side blir blåst stort opp i russiske medier.

Våpenhvile som første mål

Donald Trump har enorm selvtillit som forhandler, og han har nok hakket bedre forhold til president Putin enn Kamala Harris. Men Kamala Harris kan trolig oppnå mer i forhold til ukrainerne.

For øyeblikket har verken Russlands eller Ukrainas president signalisert annet enn at de går for maksimumsløsninger.

Den neste president i USA blir den viktigste aktøren i konflikten utenfor Ukraina og Russland.

Uansett hvem det blir, vil det vært en seier bare å få brakt partene til forhandlingsbordet. Det finnes flere modeller for en endelig løsning. Men våpenhvile er uansett et første mål.