Dette er norske bønder trolig best på

Ved siden av arbeidet med griser, kuer og korn samler Andreas Aarsland på Kvernaland inn landbruksplast fra nesten hele kommunen.

– Noen må gjøre det, sier Aarsland med brei Jæren-dialekt.

Om bonden får inn under ti tonn i løpet av en måned, blir han skuffa.

– Ja, eller ni er greit. Men under ni, da er vi misfornøyde, legger han til.

• Visste du at i 2021 kom det en ny returordning for flere bønder i Norge? Les mer om det her.

Dette har han drevet med i over 20 år på vegne av organisasjonen 4H, men han får ingenting for det.

– Jeg får bare utgifter, sier han og ler.

På grunn av Aarsland og andre bønder er Norge trolig i europatoppen i gjenvinning av landbruksplast, sier kommunikasjonsansvarlig for næring i Grønt Punkt Norge, Arve Martinsen.

Nesten all plast blir gjenvunnet

Traktoregg eller rundballer, grønnsakduker og solfangerfolier er noe av det Aarsland samler inn.

I løpet av et år bruker norske bønder over 20.000 tonn landbruksplast, og i 2023 ble 93 prosent av plasten gjenvunnet, viser tall fra Grønt Punkt Norge.

I 2022 var det kun 77 prosent av plasten som gikk til gjenvinning.

– Om vi er best i Europa, tror jeg også at vi er best i verden, sier landbruksminister Geir Pollestad til NRK.

Han mener at Europa har en del å lære av norske bønder.

Plastinnsamlingen i Norge er basert på dugnadsarbeid fra bøndene, sier Pollestad. Enten ved at bøndene kjører og henter plasten på gårdene eller at lokale bondelag og organisasjoner tilrettelegger for plastlevering.

– Det ligger en generell bevisstgjøring i samfunnet at man ikke skal hive ting, men heller gjenbruke eller resirkulere, sier bonden Andreas Aarsland.

Det er dette som har gjort at man får gjenvunnet så mye, mener Pollestad.

• I 2018 var beskjeden helt annerledes. Da kunne man finne mye landbruksplast i naturen.

– Landbruksplasten er en suksesshistorie

Ifølge leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, fortjener norske bønder masse skryt.

Landbruksplasten har lenge hatt en høy gjenvinningsprosent. Det at den fortsatt går oppover, er Pleym glad for.

– Landbruksplasten er en suksesshistorie. Det at den ligger over 90 prosent, er fantastisk, sier han.

Men likevel er ikke dette godt nok, presiserer han.

– Problemet er at alt under 100 prosent er for lite. Enhver mengde plast som ikke blir samlet inn, havner i naturen, sier Pleym.

Men også mikroplastutslippet må ned.

I motsetning til landbruksplasten, som kan være store plastbiter, er mikroplasten svært små plastflak som detter av bildekk eller syntetiske klær.

Her har vi mye å gå på, mener Pleym.

– Det trengs en skikkelig innsats for å få vekk kilder til plastforurensning i naturen, sier han.

Mye skitten plast

I fjor mottok bonden Andreas Aarsland over 100 tonn med plast, men mye av plasten var skitten.

– Folk kunne vært flinkere til å levere renere plast. Da kunne man fått mer nytte av den, sier han.

Mye av landbruksplasten kan ofte være full av fukt, jordrester og gjødsel.

Tall fra Grønt Punkt Norge viser at 48 prosent av landbruksplasten som kommer inn for gjenvinning, må skylles.

Tidligere har det ikke vært et like stort problem, men de siste årene har plastbruken økt blant bøndene.

Det har også behovet for god gjenvinning.

– Nå bruker man mer plastballer enn silotårn, sier bonden.

• Stadig havner mat i søpla i Norge. Denne kokken tror suppe kan være middelet mot å kaste mat.

Først står det på jordet, så havner det i konteineren.

Philip Kollstrøm / NRK