– Det ville ikke vært rart om chavismen diskvalifiserer meg som presidentkandidat

De mange bildene fra valgkampturnéen viser det samme: Presidentkandidat Edmundo González Urrutia og opposisjonsleder Maria Corina Machado står smilende og vinker oppå en bil.

Omringet på alle kanter, står heiende venezuelanere og vifter med flagget.

Motstandere av Maduro

Hun er blitt selve symbolet på motstanden mot det autoritære regimet til president Nicolás Maduro.

Han er muligheten til å få en forandring.

For første gang på 25 år har opposisjonen håp om et maktskifte i landet.

Men Edmundo González risikerer å bli diskvalifisert fra å stille, slik som den politiske makkeren Machado ble i januar.

– Det ville ikke vært noe rart om de tar den avgjørelsen, sier González til den argentinske avisa La Nación.

– Det er en av mulighetene vi står ovenfor. Vi håper selvsagt at de respekterer det som flesteparten av venezuelanerne vil, et ønske om forandring, en fredelig forandring for alle venezuelanere, sier han videre.

Det er høyst usikkert om den såkalte chavismen, det sittende regimet, kommer til å akseptere et valgnederlag, skriver avisa El Pais.

«En skam for demokratiet» mente USA mens opposisjonen ropte om valgfusk da landet holdt presidentvalg forrige gang i 2018.

Arresterer opposisjonen

102 personer er de siste ukene blitt arrestert for å ha jobbet på valgkampanjen til González og Machado, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal. Blant dem var sjåfører av biler brukt på turné.

Fra før sitter titalls opposisjonelle fengslet eller er sendt i eksil.

Ifølge The Economists liste over verdens mest demokratiske land i 2023, ligger oljerike Venezuela nede på 142. plass av 165 stater.

Norge ligger til sammenligning på 1. plass.

– De sa at vi ikke kunne samles her fordi de ikke ville gi oss tillatelse til det, men med deres tilstedeværelse, deres pågangsmot, mistet vi ikke håpet om å holde dette valgkampmøtet, sa Edmundo Gonzalez til studenter søndag.

Han møtte hundrevis av dem på Venezuelas Sentraluniversitet i Caracas.

«Regimet har falt», heiet studentene tilbake.

Mer enn en fjerdedel av venezuelanerne har flyktet fra landet siden dagens regime kom til makten.

Det utgjør mer enn 7,7 millioner mennesker, og de fleste av disse har flyktet til andre land i Latin-Amerika, ifølge FN.

Dersom González blir president vil «landets flyplasser og grenseoverganger bli fylt med barna våre som kommer hjem», ifølge han selv i mai.

Ligger godt an på meningsmålinger

Den tidligere diplomaten González ligger godt an foran presidentvalget neste søndag. Ifølge en uavhengig valgmåling utført av Delphos kan han få over 50 prosent av stemmene.

Sittende president Nicolás Maduro får 25 prosent.

– Helt ærlig hadde jeg absolutt ingen planer om å bli presidentkandidat og mindre om å bli president, sier González til avisa The Guardian.

Kandidat ble han i april, da den 74 år gamle pensjonisten sa ja til å stille etter at Maria Corina Machado ble forbudt det samme av en venezuelansk rett i januar.

Også en annen etterfølger ble blokkert fra å stille.

Den relativt ukjente González har blitt veldig populær etter at Machado stilte seg bak ham.

Han har aldri stilt som presidentkandidat før.

– Jeg er ikke i den minste tvil om at vi kommer til å vinne den 28. juli (...) Absolutt alle valgmålinger viser at vi ligger langt foran regjeringens kandidat, sier han videre.

Kriserammet land

Lavere oljepriser, korrupsjon og dårlig forvaltning av offentlige midler har sendt Venezuela inn i en dyp krise. Sittende president Nicolás Maduro mener imidlertid at vondt kan bli mye verre dersom opposisjonen kommer til makten.

I går kalte ham dem «fascister» og advarte folk mot et blodbad og borgerkrig dersom han ikke selv vinner valget, ifølge nyhetsbyrået AP.
I svertekampanjer har den tidligere diplomaten González blitt beskyldt for å være en CIA-agent og å ha deltatt i en massakre i El Salvador, uten at det finnes noen bevis for det.

Selv har González svart at påstandene faller på sin egen urimelighet.