Det svenske gullrushet

5 months ago 29

Et grått teppe fyller byen, der betongstøvet piskes opp av gravemaskiner som kverner seg gjennom boligblokker.

Det er nesten ikke folk å se i gatene.

En hel by må flyttes og rives.

For siden 1890 har det blitt gravd ut store mengder jernmalm fra bakken under den svenske byen Kiruna i Sverige.

Så mye er blitt gravd ut at sprekker har begynt å komme opp til jordoverflaten.

Konsekvensene av det konstante jaget etter metaller verden over, er store.

I juni sprakk nyheten om at det er funnet millioner av tonn med sjeldne metaller på Fensfeltet i Telemark. Norske myndigheter jubler, men noen lokale innbyggere er bekymret for hva som vil skje med naturen.

I Kiruna kjenner de allerede på hva enda mer gruvedrift betyr.

Der skal 3000 hjem flyttes, og om ti år skal hele bysentrumet ha blitt flyttet tre kilometer.

Men myndighetene ønsker nå å gjøre gruven enda større, og det skaper uro i det lille lokalsamfunnet.

910 meter under bakken, finnes metaller til en enorm verdi.

De sjeldne metallene som befinner seg her vil kunne gi arbeidsplasser og bidra til det grønne skiftet.

– Det bringer håp. Dette er fremtidens gruve, noe våre barn og barnebarn skal leve av, sier produksjonsleder Jim Lidström (36) i gruveselskapet LKAB.

Men det er en hake, for reineierne i området tar sterkt avstand til gruven om nå er forslått utvidet.

Det tenker ikke Jim så mye på.

– Jeg er her bare for å gjøre jobben min.

– Det er David mot Goliat.

Slik beskriver samiske Karin Kvarfordt Niia (47) kampen hun står i.

I Kiruna har store mengder jernmalm blitt hentet ut fra bakken og sendt ut i Europa.

Men hvis gruven nå utvides enda mer, frykter Niia at den samiske kulturen i området vil lide.

– Gruvedriften spiser allerede opp mer og mer land.

«Egentlig skulle du kunne se en levende samisk kultur her, men det er ikke lenger mulig»

Samene har vært i dette området lenge før gruven ble til.

Og de ønsker å leve i takt med naturen, for reinsdyrene trenger store beiteområder for å kunne trives.

– Realiteten i dag er at den samiske kulturen blir skjøvet unna, sier hun.

De har fulgt nøye med på Fosen-saken i Norge der Høyesterett konkluderte med at en vindkraftutbygging krenket samenes menneskerettigheter.

Den dommen håper de at svenske myndigheter husker når de skal avgjøre om de skal utvide Kiruna-gruven eller ikke.

Men det er ikke bare gruvedriften som er en trussel, for også klimaendringene påvirker reineierne i hvordan de driver.

Niila Inga, reineier og leder i Laevas sameby, skyter inn:

– Om vinteren så sliter reinsdyrene med å finne maten.

– Men det under bakken her er noe hele verden sier de trenger for å klare det grønne skiftet og redde klimaet?

– Vi må få ned CO₂-utslippene, men vi må også endre vår levemåte. Vi må bort fra overforbruket.

Og fortsetter:

– Jeg tror ikke vi redder verden ved å ødelegge den enda mer, åpne nye gruver, hugge skoger, bygge vindkraft. Det løser ikke problemene.

Så vil han vise frem hvordan gruven påvirker reindriften.

Et stort, sort fjell har bygget seg opp ved gruven. Rundt byen og gruven ligger store åpne vidder.

– Vi opplever allerede at somrene blir varmere og tørrere. Det forandrer seg allerede så raskt, så vi kan heller ikke spørre den eldre generasjonen om råd og hjelp.

Men blir gruven bygget ut, tror han at det vil bli enda vanskeligere for dem.

– Fra et samisk perspektiv så hadde disse områdene vært mye bedre å bevare, å ha dem uberørte.

Han frykter for konsekvensene.

– De tar mer og mer fra oss. Til slutt kommer vi til å havne der at reinen ikke kan passere, at reinen ikke kan bruke disse områdene lenger. Og da overlever den ikke.

«– Vi har for lenge siden nådd vippepunktet for hva vi kan håndtere.»

Kaffe, snitter og bløtkake står i et kommunegult møterom.

– Vi har ingen tid å miste om vi skal bekjempe klimaendringene. Vi trenger disse metallene nå!

Det er den engasjerte pressesjefen Anders Lindberg fra LKAB som taler til journalister fra Tyskland, Danmark og Østerrike som alle er kommet for å høre om de sjeldne metallene.

Det er av svenske myndigheter omtalt som «Sveriges gullgruve».

– Dette er det største depotet av sjeldne metaller i Europa, sier han.

Men det skal ikke gå lang tid før den posisjonen blir utfordret. Få uker senere vipper Fensfeltet i Norge dem av den tronen.

I Norge har de funnet rundt 8 millioner tonn, mens i Sverige er det rundt 1,3 millioner tonn.

←Anders Lindberg

Pressesjef, LKAB

Disse metallene som finnes i bakken er helt essensielt i både vindmøller og elbiler.

Dette er noen av metallene de har funnet i gruven i Kiruna:

Neodym: Brukes for å lage kraftige magneter for elektriske motorer, vindturbiner, harddisker og høyttalere.
Praseodym: Brukes for å lage magneter, spesialglass og keramikk.
Fosfor: Brukes til mineralgjødsel, tannkrem og rengjøringsmidler.
Jernmalm: Dette er det absolutt mest av i gruven. Det brukes til produksjon av stål, som brukes i byggebransjen, bilindustrien, våpenindustrien, verktøy og mange andre produkter.

Samtidig pågår det hektisk aktivitet under bakken.

Ved inngangen til gruven åpner det seg en port, så kan bilen kjøre nedover ned i dypet.

Malmgruven har så store ganger at selv lastebiler kan kjøre der.

Veien går som en spiral dypere og dypere ned i bakken, frem til dottene i ørene presser på.

Lukten er det første som slår en.

– Det er ammoniakk, rester etter sprengningen, sier Jim Lidström, mannen som styrer operasjonen.

Her borer de inn i fjellet for å lage en ny gruvegang inn området som huser de sjeldne metallene.

Det å ha tilgangen på disse metallene er spådd å bli enda viktigere i fremtiden. Og allerede skaper de geopolitisk hodebry.

For nå dominerer Kina markedet for utvinning og prosessering, så derfor girer EU og Vesten opp for å forsøke å sikre forsyningskjedene og redusere avhengigheten av Kina.

Hele elektrifiseringen i Europa og Vesten er avhengig av disse metallene.

Skulle forholdet til Kina surne, vil det kunne true forsyningskjeden.

Og det er her gruven i Kiruna kommer inn.