Det skumleste med halloween er å måtte gå alene

2 hours ago 3

Det skumle med feiringen er ikke alle spøkelsene og heksene, men det sosiale stresset og ubehaget som oppstår for barn og unge som ikke har noen å gå «knask eller knep» med.

Torsdag 31. oktober kl. 09:13

IDA RISANGER SJURSØ

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

CECILIE EVERTSEN

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger

Allerede før sommerferien har «Ingrid» (10 år) planene klare for hva hun skal gå utkledd som på halloween.

Hun skal være den skumle karakteren «Wednesday» og har kjøpt inn sminke, parykk og kostyme. «Ingrid» skal gå sammen med «Sara» – slik de alltid gjør.

Hun gleder seg, og klarer nesten ikke tenke på annet.

Ved oppstart etter sommerferien har imidlertid ting endret seg og det sosiale stresset i klassen rundt årets skumleste dag har begynt.

I løpet av sommerferien har «Sara» vært mye sammen med «Louise», og de har nå avtalt med «Rikke» og «Julia» at de fire skal gå sammen.

«Ingrid» får beskjed om at det ikke er rom for henne i disse planene, og plutselig er hennes planer for halloween i fritt fall. Hun aner ikke hva hun skal gjøre, og ender opp med å ha filmkveld med mamma istedenfor.

Kvart over syv ringer det på døren. Utenfor står det fire jenter.

«Knask eller Knep», mumler de bak maskene, mens de kniser og ser på hverandre.

Selv om de har masker på, så kan «Ingrid» tydelig se at det er «Sara», «Louise», «Rikke» og «Julia» som står der foran henne.

«Ingrid» legger godteri oppi bøttene deres. Hun sier ingenting. Bare lukker døra forsiktig igjen, mens følelsen av ensomhet kommer snikende.

«Ingrids» historie er dessverre ikke unik. De ferskeste tallene fra Elevundersøkelsen viser at 42 prosent av de som rapporterer at de har blitt mobbet har blitt mobbet gjennom å bli holdt utenfor og baksnakket.

Det kan skje en helt vanlig dag på skolen, men det kan i stor grad skje den 31. oktober. Halloween har nemlig kommet for å bli.

Spesielt barn og unge har trykket denne amerikanske tradisjonen til sitt bryst – eller skal vi heller si gane og mage?

I utgangspunktet kan halloween og tiden før sees på som en unik mulighet for å rigge for et trygt og godt klassemiljø.

Men det som egentlig er en gylden mulighet for å fokusere på samhold og vennskap – kan også bli en kilde til sosialt stress i en klasse dersom vi voksne ikke følger med og setter rammene sammen.

Hva tenker du?Bør skolen organisere halloween-feiringen? aJa, det sørger for at alle elevene blir inkludert.bNei, halloween-feiringen kan man ha privat. Skolen trenger ikke ta seg av det.cJeg er usikker.

Den 1. august i år trådte endringene i opplæringsloven i kraft.

En viktig endring i kapittelet om retten til et trygt skolemiljø er at elever nå ikke bare har rett til et miljø som fremmer helse, trivsel og læring, men også til et miljø som fremmer inkludering.

For å kunne legge til rette for dette, er skolen avhengig av hjelp og støtte fra elevenes foresatte.

Hvordan man som klasse forholder seg til denne feiringen avhenger også av hvordan vi som voksne velger å forholde oss til den. Da er det vår oppgave som voksne og ramme det inn på en slik måte at denne dagen rommer alle.

Noen vil argumentere for at barn må tåle å bli avvist, eller at det er bra at de får kjenne på følelsen av å ikke får være med å leke med jevne mellomrom.

Men det som i utgangspunktet ser ut til å kun være en enkelt hendelse eller en fest, strekker seg i realiteten lenger enn festligheten i seg selv.

Det som skjer denne kvelden, vil det mest sannsynlig prates om i lang tid etterpå. Barnet blir derfor ikke kun ekskludert fra selve kvelden den 31. oktober, men også fra samtalene og leken som strekker seg i etterkant.

Halloween bør på lik linje med jule og sommeravslutning inngå i klassekontaktenes årshjul for «to do- oppgaver».

På denne måten sikrer vi at alle får mulighet til å delta og alle blir inkludert. Om foresatte sammen tar mer ansvar, også på halloween, vil også samarbeidet med skolen styrkes.

Dersom foresatte tar en mer aktiv rolle og jobber sammen med skolen, vil det kunne ha stor betydning for å skape et trygt og godt læringsmiljø for barna på deres skole og i deres nærmiljø.

Det krever som kjent en landsby for å oppdra et barn – og det kreves en hel landsby av påskrudde foreldre for å sikre at barn og unge har det trygt og godt.

Årets skumleste høytid trenger nemlig ikke være så skummel dersom alle har noen å dele den med.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article