Derfor bør alle heie på Brann

<-JØRGEN FRYDNES

generalsekretær i Norsk PEN

<-CARL-ERIK MICHALSEN MOBERG

CEO, TicketCo

Noen dager inn i fotball-EM, er det igjen tribunefeber på kontinentet. Mange hundre tusen europeiske fans er til stede i Tyskland – for å heie, brøle, juble, kjefte og synge sine lag frem mot finalen.

Samtidig pågår en kamp utenfor banen for deres rett til å gjøre nettopp det; mellom den lille, norske klubben SK Brann og det europeiske fotballforbundet, storspilleren UEFA.

To ganger har UEFA straffet bergensklubben for ytringer på tribunen. Den første «overtredelsen» var at supportene ropte «UEFA mafia» i tjue sekunder da Branns kvinnelag møtte St. Pölten i januar. For det ble de bøtelagt med 5000 euro.

Da de gjentok budskapet i Barcelona i mars, med banner og påskriften «UEFA MAFIA», samt en illustrasjon av en sjekk med nettopp 5000 euro, ble de på nytt sanksjonert.

Også denne gangen vurderte fotballforbundet ytringen verdig en tilsvarende bot.

Men konsekvensene av denne sanksjoneringen er derimot langt større og prinsipielle enn innvirkningen den måtte ha på klubbens lommebok.

Hva mener UEFA er innenfor, hvis kritikk mot dem selv, med glimt i øyet, i god supporter-tradisjon, er utenfor europeiske tribuners ytringsfrihet?

Les også: Brann går til Idrettens voldgiftsrett i kampen mot Uefa-bøter

Den økte viljen de siste årene til å slå ned på ytringer som inneholder rasisme eller hets, skal forbundet ha honnør for. Fotballarenaer skal være trygge både for spillere og tilskuere.

Spørsmålet er hvem som blir utrygge av SK Branns supportere i dette tilfellet. Hadde de rammet grupper med et reelt beskyttelsesbehov kunne de kunnet hatt et godt argument for å gripe inn.

Men her har UEFA benyttet regelverket til å beskytte seg selv mot kritikk.

Det er mildt sagt usympatisk. Og prinsipielt alvorlig – for europeisk supporterkultur spesielt, og for ytringsfriheten som sådan.

Ytringsfriheten står overfor økende trusler verden over. Sensur, sanksjoner og frihetsberøvelse har alltid vært virkeligheten for dem som utfordrer autoritære regimer, men også i vestlige demokratier er ytringsfriheten under press.

Og som FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, Irene Khan poengterte under World Expression Forum i Lillehammer i mai – det er ikke diktaturene som bør bekymre oss, de er tross alt forutsigbare:

Det er den snikende tendensen til innskrenkninger på ytringsfrihet i samfunn som våre, vi bør være obs på. Tar vi ikke, hver og en av oss, advarslene på alvor, står flere friheter for fall.

Kanskje kan Branns «mafiasak» virke snever i den store sammenhengen. Men den stiller seg i rekken av de store idrettsorganisasjonenes forsøk på å på tre stadig flere detaljerte regelverk, forbud og påbud ned over klubber og supportere.

Hør VGs podkast Giæver og gjengen!

Det er foruroligende, både fordi det legger bånd på supporteres utfoldelse som nettopp det, og fordi det sender et signal, om at visse meninger ikke er velkomne, på en arena som bestreber å være den mest inkluderende, på tvers av våre forskjeller.

Eller som det heter i årets EM – «United by football».

Saken, som SK Brann nå har tatt helt til idrettens voldgiftsdomstol CAS, handler derfor om langt mer enn en fornærmet enkeltklubbs umedgjørlighet overfor forbundet.

Norsk PEN og TicketCo har ulike innganger til denne saken. Som Norges avdeling i verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, PEN International, overvåker og aksjonerer Norsk PEN for ytringsfrihet der den er under angrep – i Norge og i verden.

TicketCo, et teknologiselskap som lever av billettsalg, er på sin side helt avhengig av utøvere og kunstneres ytringsfrihet, men også av at tribuner og idrettsarenaer oppleves som et trygt sted for fans og supportere til å være nettopp det.

Det er i vår alles interesse at takhøyden på norske og internasjonale arenaer er høy, og at aktører som UEFA ikke undergraver reelle utfordringer ved å først og fremst bruke krefter på å beskytte seg selv.

Vi mener «mafiasaken» bør engasjere langt utenfor fotballens rekker. Sammen har vi et felles budskap: Aktører som UEFA trenger motstand, og vi oppfordrer flere til å gi dem nettopp det.

Les også: Branns modige motangrep: Må vinne «Mafiakampen»!

SK Branns styreleder Aslak Sverdrup har vist stort mot overfor fotballmakten UEFA, både ved stå opp mot forbundet i norske og internasjonale medier, og med sin vilje til å ta saken videre.

Ikke minst har han med seg noe som ofte glipper i dagens ytringsfrihetsdebatter – at vårt viktigste våpen er å sitte ned og snakke sammen.

I mai møtte han UEFA i Sveits sammen med NFFs Lise Klaveness og Bataljonen-sjef Erlend Vågene. Dialogen skal fortsette på en større samling i Bergen i juni, hvor UEFA-ledelsen, andre toppklubber og relevante myndigheter er invitert.

Kanskje ligger CAS’ dom i saken rett rundt hjørnet, muligens samtidig som EM runder av i hjertet av Europa.

Uavhengig av kjennelsen her, er det avgjørende at dialogen og kampen forsetter, om grensene for ytringsfrihet, i fotballen – og på andre arenaer som er avhengig av et godt ytringsrom.

For fravær av ytringsfrihet har alvorlige konsekvenser. Det hindrer enkeltpersoners utfoldelse, et aktivt samfunnsliv, og truer demokratiet som sådan.

Sammen heier vi derfor på Brann og alle som tar små og store kamper for en bedre ytringsfrihetskultur.

På og utenfor banen.