Den olympiske kjønnsubalanse

3 months ago 24


«A vote for Kamala is a vote against your daughter’s future.»

Riley Gaines heter kvinnen som kritiserte den demokratiske presidentkandidaten og visepresidenten med etternavn Harris på den høyrevridde amerikanske TV-kanalen Fox News.

Og det hele dreide seg om boksing et sted i Europa.

Skjermbilde fra Fox News sin Instagram-konto 3. august 2024 kl. 07.02 viser Riley Gaines som holder en appell i den amerikanske presidentvalgkampen.

Skjermbilde fra Fox News sin Instagram-konto 3. august 2024 kl. 07.02 viser Riley Gaines som holder en appell i den amerikanske presidentvalgkampen.

Foto: Fox News/ Instagram

Det var ikke første gang Gaines hadde inkludert amerikanske presidentkandidater i denne type debatter.

Men det kan vi komme tilbake til.

Noen timer senere er uansett North Paris Arena i Paris kokende allerede på tidlig ettermiddag, for en boksekamp i innledende runder for kvinner mellom en taiwaner og en usbeker.

Presseplassene ble først fylt opp.

For andre dag på rad.

For, som NRK også skildret torsdag, så er bokseringen senteret for alle de sterkeste meningene i den franske hovedstad akkurat nå.

Da OL-boksing ble storpolitikk

Forbundet som tidligere styrte amatørboksingen alene, IBA, nektet nemlig algeriske Imane Khelif og Lin Yu Ting fra Taiwan å bokse i deres VM i fjor.

I kvinneklassen.

Fordi de skal ha blitt avslørt som menn i tester i forkant av mesterskapet.

Ingen utenforstående har så langt fått tilgang til prøveresultatene.

Så deltagelsen til de to bokserne er altså uten noen klare fakta som grunnlag.
Det være seg om hva slags tester som er gjort, nivåer av testosteron eller hva slags biologisk profil som skal ha blitt avdekket.

I OL er bokserne uansett velkomne.

Og det skaper meget engasjert debatt.

Det var etter at italienske Angela Carini trakk seg etter bare 46 sekunder i sin første og eneste OL-kamp mot Khelif at debatten gikk over til å bli storpolitisk.

Angela Carinis OL-drøm varte i 46 sekunder.

KNUST: Angela Carinis OL-drøm varte i 46 sekunder.

Foto: Reuters

Det er noe grunnleggende uverdig med hele diskusjonen rundt de to kvinnelige bokserne.

Men den er høyst reell.

Og den går inn i en større diskusjon rundt fremtiden til alt av sport.

For idretten klarer fortsatt ikke å finne tilfredsstillende løsninger på hvordan man forholder seg til utøvere som utfordrer vår tradisjonelle tokjønnede verdensoppbygging.

Kanskje fordi det ikke er mulig.

IBA fortsetter å kritisere avgjørelsen om å la de to bokserne konkurrere. Det må nevnes at forbundet er styrt av en russisk president som er i skarp konflikt med IOC.

De ble fratatt ansvaret for OL-kvalifiseringen før OL i 2016, og gjør alt for å skape støy rundt boksingen i OL.

Som da de fredag lovte at Carini skal få OL-bonus på om lag én million kroner som om hun hadde vunnet hele turneringen. Selv om hun altså bokset i bare 46 sekunder.

Og samtidig fortsetter IOC fortsetter å forsvare avgjørelsen, dag etter dag etter dag.

Og Kamala Harris har altså ennå ikke kommentert den. Noe hun åpenbart burde.

For det er krefter i USA som bruker alle debattene rundt kjønnsklassene i idrett politisk. Den mest aktive av disse er nevnte Riley Gaines.

Hun er tidligere svømmer og brukte tidlig sin påståtte offerrolle til å få seg oppmerksomhet.

Korstoget mot Lia Thomas

Saken det dreide seg om er den mest omtalte og debatterte rundt transpersoners rett til å delta i idrett.

Svømmeren Lia Thomas ble født som gutt, men gikk gjennom kjønnsendrende behandling etter at hun var ferdig med sin mannlige pubertet.

Ett år etter at disse hormonbehandlingene var ferdige, hadde hun rett til å stille i det amerikanske collegemesterskapet i 2022 som kvinne.

Svømmeren Lia Thomas fikk delta i det amerikanske collegemesterskapet i 2022.

KJØR: Svømmeren Lia Thomas fikk delta i det amerikanske collegemesterskapet i 2022. Etterpå har en av konkurrentene engasjert seg politisk.

Foto: AP

Lia vant.

Men prisen var høy.

For hun satte i gang en debatt som ble ekstremt høylytt og aggressiv.

Inkludert at en av hennes konkurrenter, Riley Gaines, gjorde det til noe som ikke kan kalles annet enn et korstog.

Riley Gaines har engasjert seg i politikken etter at hun tapte for Lia Thomas i collegemesterskapet.

PROTESTER: Riley Gaines har engasjert seg i politikken etter at hun tapte for Lia Thomas i collegemesterskapet.

Foto: AP

På laget fikk hun ingen andre enn en tidligere president ved navn Donald Trump. Som støttet «ekte kvinner» i deres kamp for rettferdighet i idretten.

På vegne av kvinner i idretten ønsket de derfor å utestenge Lia Thomas og andre som hadde gjennomgått kjønnsskifte etter å ha vært gjennom puberteten som mann.

Og fikk støtte av det internasjonale svømmeforbundet, World Aquatics, som nedla forbud mot at transpersoner kunne delta i kvinneklassen.

Lia Thomas nektet å gi opp kampen for det hun mente var hennes grunnleggende menneskelige rettighet og tok saken til idrettens øverste domstol, CAS.

I juni i år kom dommen. Lia tapte. Og OL-drømmen var i praksis knust for henne og andre i samme situasjon.

World Aquatics uttrykte også åpen lettelse, og mente de hadde prøvd å ivareta både hensynet til rettferdig konkurranse og det til enkeltutøverens rett til å konkurrere som de ønsker.

Det siste ved å innføre en tredje, åpen klasse – tiltenkt utøvere som Lia Thomas. Som de satte på programmet i et av sine verdenscupstevner. Konkurransene ble avlyst. Ingen hadde meldt seg på.

Den historiske transpersonen

I OL er det kun to klasser. Derfor har IOC i stor grad åpnet for at transpersoner kan delta, hvis det enkelte særforbund tillater det. I tillegg til svømmingen, så har blant andre friidretten sagt nei.

Mens andre har vært mer liberale.

Derfor fikk Laurel Hubbard fra New Zealand etter mye debatt delta i vektløfting i Tokyo for tre år siden.

Hubbard gikk ut av konkurransen etter tre mislykkede støt.

Laurel Hubbard under OL i Tokyo.

RØK UT: Laurel Hubbard under OL i Tokyo.

Foto: AP

Noen spekulerte i om det var bevisst for å slippe enda mer støy.

Denne gang er det ikke transpersoner det dreier seg om.

Ingen er med.

Hvilket av mange blir sett på som en slags seier.

Husk passet

Påstandene overfor de omdiskuterte bokserne er ikke en transdebatt, selv om mange misforstår det som det.

Det dreier seg i stedet om at de reelt sett er menn.

Fordi et dysfunksjonelt internasjonalt bokseforbund i åpenkonflikt med OL-arrangørene påstår det.

Og gjentar sine synspunkter i flere pressemeldinger.

Der de står på at tester har vist at bokserne har XY-kromosomer, hvilket som regel betyr de er menn. Og har nektet dem deltagelse i deres eget VM.

Alle vil ha en rettferdig idrett. Det er den ikke hvis biologiske menn konkurrerer i kvinneklassen.

Men vi må ikke glemme at det her ikke er fremvist dokumentasjon.

– De to bokserne er født og har vokst opp som kvinner. De har pass som kvinner, og de har har konkurrert i mange år som kvinner. Det er den klare definisjonen på kvinne, sier IOC-president Thomas Bach før han legger til:

– Vi vil ikke være med i en politisk motivert kulturkrig.

Og det er faktisk mulig å ha sympati for IOCs linje.

Kjønnstesting ble avviklet i OL-sammenheng i 1999, etter at det ble ansett som både unøyaktig og uetisk.

En jevn og god boksekamp

Det holder heller ikke med redselen for de harde slagene til algeriske Khelif. Selv om det er lett å føle med italienske Carini, som fikk sine olympiske drømmer knust på under ett minutt.

Eller at den italienske statsminister Giorgia Meloni mener det er urettferdig.

Det er heller ikke nok at taiwanske Yu-ting vant med enstemmige dommerstøtte over usbekiske Sitora Turdibekova.

Lin Yu-ting treffer usbekiske Sitora Turdibekova. I en kamp Yu-ting vant 5-0.

TØFT: Lin Yu-ting treffer usbekiske Sitora Turdibekova. I en kamp Yu-ting vant 5–0.

Foto: AP

NRKs bokseekspert Anders Werner Øfsti så gjennom kampen i bakkant og konkluderte med at den først og fremst var jevn, med god teknisk og taktisk boksing fra begge utøverne.

Øfsti/Bjørga

EKSPERT: Anders Øfsti.

Foto: Morten Andersen / NRK

«Jeg reagerer ikke på noe spesielt overtak på kraft og styrke».

Men reaksjonene er uansett sterke.

Selv etter en jevn kamp som gikk tiden ut. Ingen av de to bokserne kom på den obligatoriske runden for å møte pressen i bakkant av kampen.

Og de andre bokserne i samme klasse var veldig tilbakeholdne med hva de sa.

Irske Michaela Walsh, som kunne møtt førsteseedede Yu-ting i neste runde var heller ikke veldig lysten på å snakke om konkurrenten fra Taiwan, men heller om boksernes generelle sikkerhet da hun møtte NRK etter sin kamp, som hun tapte.

Michaela Walsh vil helst snakke om sikkerheten til bokserne.

TAPTE: Michaela Walsh vil helst snakke om sikkerheten til bokserne.

Foto: NRK

«Sikkerheten er det viktigste. I denne saken er det ingen som har alle fakta. Det må vi ha før vi kan vite hva som skjer».

OL-boksingens siste sekunder?

Nevnte IBA og IOC har lenge vært i konflikt.

Så kontroversiell er boksingen og dens ledelse at sporten kan være ute av OL-programmet i Los Angeles i 2028.

I en vertsnasjon som da kan ha Kamala Harris som president.

Hvis ikke hennes manglende uttalelser om hvor ødeleggende deltagelsen av to boksere med påstått mannlig DNA ender med å ødelegge sjansene hennes, slik Riley Gaines håper.

«I will keep men out of women's sports!», skrev i stedet den republikanske presidentkandidaten, nevnte Donald Trump, på sitt eget sosiale medium, Truth Social,

Så mens Gaines, hennes venn Trump og resten av USA venter på hva Kamala Harris sier om saken, prøver andre å fokusere på olympisk boksing – for kanskje aller siste gang.

Der heter altså to av medaljekandidatene Imane Khelif og Lin Yu-ting.

De konkurrerer i henholdsvis 66 og 57 kg-klassene.

For kvinner.

Hør Oppdaterts episode om kjønnsbråket før OL.

Publisert 03.08.2024, kl. 15.29

Read Entire Article