Den glemte krigen: Denne nordmannen har verdens vanskeligste jobb

Kortversjonen

• FNs spesialutsending Geir O. Pedersen advarer om humanitær krise i Syria.
• Ni av ti syrere lever i fattigdom, og humanitær støtte har blitt redusert.
• Pedersen møtte EUs utenriksministre mandag, for å be om mer støtte.
• En løsning på konflikten i Syria er avhengig av stormaktene USA, Iran, Tyrkia og Russland, sier Pedersen.

– Den humanitære situasjonen er i krise. Og det samme gjelder forsøkene på å få til en politisk løsning. Vi har nå den verste økonomiske situasjonen siden krigen begynte i 2011, sier FN-utsendingen til VG i Brussel.

Pedersen var Norges ambassadør i Beijing da FNs generalsekretær ba ham om å påta seg oppdraget om å megle fred i Syria tilbake i 2018.

I 2019 skrev VG at han hadde fått en av verdens vanskeligste roller.

– Det stemmer bra det, sier den norske diplomaten nå, fem år senere.

Ni av ti i fattigdom

Geir O. Pedersen fikk et oppdrag som tre andre anerkjente diplomater ikke hadde lyktes med: Lakhdar Brahimi, Kofi Annan og Staffan de Mistura hadde alle prøvd å bistå til normalisering av Syria, med mandat fra FN.

Nå beskriver han bildet på bakken i Syria slik:

– Ni av ti syrere lever i fattigdom, nærmere 17 millioner mennesker som har behov for humanitær bistand. På grunn av konfliktene i Gaza, Ukraina og Sudan har den humanitære støtten til Syria gått ned. Og på toppen av dette er den politiske prosessen i krise, sier han.

Mandag annonserte regjeringen at Norge vil gi 500 millioner kroner i støtte til Syria i 2024.

– Vi må ikke glemme krisen i Syria, selv i en tid med mange konflikter og kriger, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Venter på våpenhvile

På kort sikt handler det om å fylle opp med penger til FN-organene som sørger for at folk i Syria får mat og kan være i sikre områder, sier Pedersen. Derfor møtte han mandag EUs utenriksministere for å få oppmerksomhet om Syria-krisen.

– FN skulle gi støtte til over 16 millioner mennesker. Men problemet er at støttene reduseres. FN er ikke i stand til å gjøre den jobben de skal gjøre. World Food Program har til gå gitt støtte til fem millioner mennesker. Den støtten er redusert til under 2 millioner. Det er dramatisk, sier han.

Det neste som må skje politisk, er en våpenhvile mellom Israel og palestinerne. Uten denne på plass, kommer man ingen vei i nabolandet Syria, mener Pedersen.

I DELVIS KONTROLL: President Bashar al-Assad, til høyre, holder makten i Damaskus etter 13 år med borgerkrig. Her hilser han på Ebrahim Raisi i mai 2023, den iranske presidenten som omkom i en helikopterstyrt 19. mai i år. Foto: Yamam Al Shaar / Reuters / NTB

Delt i fire

– En løsning på denne konflikten er avhengig av USA, Iran, Tyrkia og Russland. Og da skjønner alle at dette ikke kommer til å skje i morgen, fordi det er avhengig av at partene setter seg ned sammen, sier han.

– Mens vi venter på det, arbeider jeg med en helhetlig gjennomgang av konflikten og finne forslag til løsninger. Så når disse partene er klare, har vi noe å presentere, sier han.

De første årene etter at krisen i Syria startet rundt 2011, forsøkte de vestlige landene å få fjernet president Bashar al-Assad. Det skjedde ikke. Han allierte seg med Russland, og sitter fortsatt ved makten i Damaskus.

Ifølge Pedersen er landet nå grovt delt i fire:

• Assad-regjeringen i Damaskus har kontroll over nærmere to tredeler av territoriet, og rundt halvparten av befolkningen.
• I nordvest har Nusra, som er en FN-listet terrororganisasjon, kontroll. Der bor det mellom tre og fem millioner mennesker, og nær to millioner internt fordrevne.
• I nord styrer Syrian Interim Government, under en tyrkisk «paraply».
• I grensestrøkene mot Tyrkia og Irak er et område som er kontrollert av kurderne.

I RUSSLAND: Geir O. Pedersen møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i juni 2023. Foto: AP / NTB

Fare for flere på flukt

Flyktningebølgen som kom til Europa fra 2015 hadde en stor del av sin årsak i sammenbruddet og borgerkrigen i Syria. Men enda flere flyktet til land i regionen:

– Det er store utfordringer med over halvannen million flyktninger i Libanon, en million i Jordan, og nærmere fire millioner i Tyrkia.
Alle de tre statene føler at de er under enormt press. Et viktig spørsmål er hva som skjer om disse flyktningene beveger seg igjen, og hvor de beveger seg, sier han.

– Kan det komme en ny bølge av flyktninger mot Europa?

– Kommer det enda flere flyktninger ut av Syria, da kan vi plutselig få en krise som i hvert fall for Europa blir svært alvorlig, sier Pedersen.

Grunnlovsprosess

Geir O. Pedersen håper en dag å komme i gang igjen med det som var utgangspunktet for meglerrollen: En intern grunnlovsprosess i Syria med like mange representanter hver i regjeringen i Damaskus, fra opposisjonen og fra sivilsamfunnet.

– De møttes åtte ganger i Sveits etter 2019, men har ikke møttes de to siste årene, på grunn av russisk motstand mot å møtes i Geneve. De mente at sveitserne var for støttende til Ukraina, forteller han.

– Er målet fortsatt å fjerne president Assad?

– Gjennom tretten år har det vært en prosess med krav om at han skulle tre tilbake, at det skulle være regime-ending. Den diskusjonen er død. Vi prøver å få regjeringen i Damaskus og opposisjonen til å engasjere seg konstruktivt.

– Tror du det er mulig å etablere Syria igjen som en nasjon innenfor sine anerkjente grenser?

– Ja, det må jo være det som er målet Og man må stå ved det målet, sier den norske FN-utsendingen.