Den farligste mannen i Gaza

4 months ago 75

Det øverste lederskapet i Hamas lever i luksus, langt fra krigen. Men den aller farligste av dem, Yahya Sinwar, er fortsatt i Gaza.

torsdag 16. mai kl. 14:52

Sinwar regnes som hovedansvarlig for terrorangrepet mot Israel 7.oktober i fjor. Men de færreste her hjemme kjenner navnet til Sinwar - samtidig som “alle” kjenner navnet til Israels statsminister, Benjamin Netanyahu.

Sinwar er kjent for sin brutalitet, og har tilnavnet “slakteren fra Khan Yunis”. Det var han som startet Hamas sin sikkerhetstjeneste på slutten av 1980-tallet. Han skal personlig, og tidvis på bestialsk vis, ha tatt livet av politiske motstandere, og palestinere mistenkt for å samarbeide med Israel.

Lærte hebarisk flytende

En historie Sinwar selv skal ha fortalt, handler om da han fikk et Hamas-medlem til å begrave sin egen bror - levende. Broren var mistenkt for å samarbeide med fienden.

I 1989 ble Sinwar fengslet i Israel, dømt for å ha tatt livet av 4 palestinere og to israelske soldater. Han fikk fire livstidsdommer.

I løpet av årene i fengsel, lærte Sinwar seg hebraisk flytende. Han satte seg grundig inn i alle sider av Israel og israelernes tankesett. Hele tiden med mål om å knuse Israel.

Da Israel i 2011 gikk med på å bytte den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit mot 1027 palestinske fanger, var Sinwar en av dem som slapp fri.

I ettertid ser mange israelere at dette fangebyttet var en tabbe. Både fordi en så farlig mann som Sinwar fikk mulighet til å bygge seg opp igjen i Gaza. Og fordi handelen ga ham gode kort på hånden. Sinwar så makten som lå i ta gisler - han så hvor langt Israel ville strekke seg for å få hjem en av sine.

Utad, og overfor Israel, ga Sinwar lenge inntrykk av at han ikke søker konfrontasjon. Mens han innad i Gaza har trukket Hamas i en enda mer radikal retning, som resulterte i et angrep langt mer massivt enn andre Hamas-ledere har våget å tenke på.

De fleste Hamas-lederne befinner seg i utlandet, mange av dem i Qatar. Flere av dem sitter på store verdier i bedrifter og i fast eiendom, både i Gaza og andre steder. Med millioner og milliarder i formue - målt i dollar.

Beriket seg selv

Pengene har Hamas-toppene i utgangspunktet tjent på avgifter på varer som har blitt fraktet gjennom tunneler fra Egypt inn til Gaza. Og de har mottatt store pengebeløp fra Qatar.

FN-organisasjonen UNRWA og andre bistandsorganisasjoner har finansiert mye av helsestellet og utdanningssystemet i Gaza. Samtidig som Hamas-lederne har beriket seg selv, har de finansiert forberedelsene til krigen mot Israel. Blant annet ved å bygge tunneler og kjøpe inn våpen.

Blir Hamas sittende med makten i Gaza, er det grunn til å regne med nye kriger. En av Hamas-lederne, Ghazi Hamad, har lovet at Hamas vil gjenta angrep som det som skjedde 7.oktober i fjor, igjen og igjen.

I så fall er risikoen høy for at Gaza vil raseres, enda en gang. Og hvem vil bidra til å bygge opp Gaza igjen når denne krigen en dag er over, stilt overfor slike utsikter? Knapt noen.

Et felles mål

Dersom Hamas blir sittende med makten, betyr det også at sivilbefolkningen i Gaza fortsatt vil bli styrt med jernhånd. Av et regime som ikke bryr seg om sivilbefolkningens ve og vel, men bare om sin egen overlevelse. Som har som eneste mål å fjerne Israel fra kartet, og etablere en islamiststyrt palestinsk stat i hele det området som i dag er Israel og Palestina.

Paradoksalt nok har Sinwar og Israels statsminister Netanyahu et felles mål: Begge er motstandere av en tostatsløsning. Netanyahu har til og med stilltiende godkjent, kanskje også oppmuntret, Qatars store pengeoverføringer i Hamas, gjennom mange år.

Mange, selv innad i Israel, mistenker at Netanyahu ser seg tjent med en langvarig krig, og et svekket Hamas som beholder makten i Gaza. På den måten kan alle planer om en varig løsning mellom Israel og Palestina bli skjøvet ut i tid. Kanskje for alltid.

Massive demonstrasjoner

Kritikken mot Netanyahus krigføring øker, også i Israel. Ikke fordi israelere mener det var galt å gå til krig. Det er de aller fleste enige om at var helt nødvendig. Men mange er kritiske til måten krigen er ført på. Med manglende planer for krigen, og for tiden etterpå. Og for Israels manglende evne til å sørge for at mat og nødhjelp kommer frem til palestinerne i Gaza.

Det er massive demonstrasjoner over hele vesten mot Netanyahu, og mot Israels krigføring i Gaza. Med rette. Men knapt noen demonstrasjoner mot Hamas. Eller krav om å frigi gislene som sitter fanget i Gaza. Heller ikke i Norge.

Støtte til palestinerne i Gaza og protest mot Israels krigføring betyr selvsagt ikke støtte til Hamas. Men samtidig er det påfallende at de som demonstrerer til støtte for palestinerne i Gaza, i så liten grad gir uttrykk for kritikk av Hamas. At de ikke tar palestinernes side, også mot Hamas.

Et spørsmål om tid

Palestinerne i Gaza er taperne, uansett hva som skjer i ukene og månedene fremover. Dersom krigen fortsetter, vil enda flere liv gå tapt. Enda flere vil lide under krigens brutalitet.

Og dersom krigen avsluttes mens Hamas beholder makten på Gaza, er det bare et spørsmål om tid før det blir nye kriger. Nye dødbringende planer fra Sinwar og hans folk. Med påfølgende nye israelske bomberaid som legger Gaza i ruiner. Enda en gang.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article