De forhatte fotballspillerne

Angst.

Traume.

Depresjon.

Lav selvfølelse.

Søvnforstyrrelser.

Selvmord.

Velkommen til sosiale medier for fotballspillere

Hets på nettet er en økende trussel for spillernes mentale helse, sier fagforeninger. Da England tapte finalen i EM i 2021, bommet tre spillere på straffespark:

Marcus Rashford (23), Jadon Sancho (21) og Bukayo Saka (19). De ble bombardert av rasistiske meldinger.

– Jeg visste umiddelbart hva slags hat jeg kom til å få, skrev Saka på Instagram.

I april ga backen João Cancelo bort en straffe for Barcelona mot Paris Saint-Germain. Da han logget inn på sosiale medier samme kveld, så han meldinger som ønsket død over hans ufødte datter.

Den engelske venstrebacken Luke Shaw blir mobbet for å være «feit». I 2020 skrev en Liverpool-fan på X at han «ville sende Shaw tilbake til Burger King».

Burger Kings offisielle konto svarte:

– Det er litt vel drøyt av deg å anta at vi hadde ansatt Luke Shaw.

Så klart gikk meldingen viralt.

Stopperen Harry Maguire er blitt buet av egne fans mens han spilte for England. For to år siden fikk han en bombetrussel mot hjemmet sitt etter en dårlig kamp for Manchester United.

Maguire er til og med blitt uthengt i Ghanas parlament.

I 2022 hadde kritikken av Maguire nådd den ghanesiske politikeren Isaac Adongo, som brukte stopperen som en metafor for å slakte den økonomiske strategien til visepresident Mahamudu Bawumia.

Adongo kalte Bawumia en «økonomisk Maguire», altså en person som før ble hyllet, men som er blitt en trussel mot sine egne.

– Når motstanderne skal score mål, gjør Maguire det for dem, sa Adongo i parlamentet.

Det er noe komisk med denne hendelsen, men den oppsto på grunn av enorme mengder hat og kritikk rettet mot Maguire i flere år. Heldigvis sier Maguire at han er mentalt sterk nok til å takle det.

Men det gjelder ikke alle.

Giftig miljø

– Det har en direkte påvirkning på spillernes helse og velvære, sier Alejandro Varsky.

Varsky er kommunikasjonssjef for FIFPro, en organisasjon som representerer profesjonelle fotballspillere verden rundt. Det er han som har gitt NRK listen over de nevnte konsekvensene blant spillere som kritiseres på sosiale medier.

Det er langt ifra alle som sliter. Men hetsen har rammet flere, og i ekstreme tilfeller, sier Varsky, har noen tatt sitt eget liv.

Presidenten i FIFPro, David Aganzo, har sagt at sosiale medier er et «giftig» miljø for spillerne. I 2022 spurte organisasjonen for fotballspillere i England (PFA) hva som var mest skadelig for spillernes helse. Hele 36 prosent av spillerne svarte sosiale medier.

Hetsen påvirker også familie og venner.

Lauren Fryer er kjæresten til England-stjernen Declan Rice. I desember kommenterte en anonym internettbruker at Rice «kunne funnet seg noen bedre». Dette førte til en strøm av fæle meldinger om utseendet til Fryer, som endte opp med å slette alle bildene sine på Instagram.

– Vi har veldig langt igjen før folk forstår hvor mye hets spillerne utsettes for, og hvordan det påvirker dem, både fra dag til dag og i lengden, sier Varsky til NRK.

Før ble spillerne dømt av avisspalter og karakter på børsen. Nå kan de logge seg inn og få umiddelbar feedback fra millioner av fans i stuer, barer og soverom over hele verden. Noen av meldingene kan være saklige, men andre, spesielt de som sendes direkte til spillerne, kan bestå av rasisme og personlige angrep.

Ofte er avsenderne anonyme troll som kan si hva de vil uten følger.

Selv meldingene som er saklige, skaper press. Om Shaw eller Maguire spiller dårlig for Manchester United, kan de «trenden» på X, som betyr at de er blant de mest omtalte temaene akkurat da. Det samme gjelder stjernene i EM.

I en studie analyserte Fifa mer enn 400.000 innlegg på sosiale medier i løpet av finalene i EM (2021) og Afrikamesterskapet (2022). Mer enn halvparten av spillerne mottok hets, og det meste kom fra fans fra deres eget land.

Hatet øker. I fjor sa Fifa at spillere i VM i 2023 var 29 % mer utsatte for hatmeldinger enn spillere i VM i 2022.

Trendene bekymrer Varsky.

– Vi ser at hets på sosiale medier er et stort problem for spillere på tvers av kvinne- og herrefotball, samt ulike nivåer. Det er ikke bare et problem på elitenivå, selv om de største profilene er mer utsatte.

Ingen unntak i Norge

Norsk fotball er ikke noe unntak, sier Kristoffer Vatshaug, forbundsleder i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (Niso).

– Det skjer overalt. Det er mye av det, dessverre. Og det går innpå utøverne mer enn de kanskje er villige til å innrømme med det første, sier Vatshaug.

Niso jobber med idrettsutøvere i Norge, og har samarbeidet med FIFPro for å hjelpe utøvere med å takle kritikk, om det er på nettet eller på banen.

– Der utøverne vises, er det også folk som vil mene noe om prestasjonene deres, hvordan de ser ut, hvordan de håndterer livene sine ... ja, alt, sier Vatshaug.

– Det er veldig mange som opplever det som en rett man har til å kommentere livene til folk så lenge de har en offentlig posisjon. Og det skjer i fotball, håndball, hockey, ski, hopp, friidrett ... Det skjer i alle idretter.

Vatshaug understreker at folk skal kunne heie og skrike og bue. Men han ønsker at det vises mer respekt for utøverne når kampen er over, og forteller om tilfeller i Norge hvor utøvere er blitt oppsøkt på hjemmeadressen.

– Verken du eller jeg vet hvordan utøveren på banen har det akkurat i dag. Vi må respektere at disse menneskene er mer enn et startnummer, sier Vatshaug.

I likhet med Varsky vet Vatshaug om tilfeller, både i Norge og utlandet, hvor utøvere ikke har ønsket å fortsette med idrett. I ekstreme tilfeller vil noen heller ikke leve mer.

– Tenker mer på det enn du tror

Gary Bloom sier at spillere har tre ulike reaksjoner på hatet.

– Noen bryr seg ikke i det hele tatt. Andre blir virkelig påvirket. Og andre igjen kan bli positivt påvirket, fordi de vil vise kritikerne at de tar feil, sier Bloom.

Bloom er en klinisk psykoterapeut som jobber med en rekke topputøvere, spesielt innen fotball. En type som Erling Braut Haaland ser ut til å gi blaffen i hva folk sier, mens Zlatan Ibrahimović brukte kritikk som drivstoff. Men blant de som blir påvirket, finnes det igjen to typer.

Noen få snakker om problemene offentlig.

– Folk tenker ikke på personen bak spilleren de ser på TV, sier João Cancelo ifølge ESPN.

– Hvem enn som sier at de negative kommentarene ikke påvirker dem, lyver, sier Liverpools spiss Darwin Núñez, ifølge This Is Anfield.

– Vi er mennesker, sier USAs midtbanespiller Kellyn Acosta til FIFPro, og fortsetter:

– Det vi gjør som atleter, er yrket vårt, men det definerer ikke hvem vi er som personer. Når folk sier ting som er umenneskelige, så gjør det veldig vondt, og av og til ligger det i bakhodene våre. Når du gjør en tabbe, vet du at du kommer til å få hat for det. Jeg tror ikke folk forstår at det tynger oss.

Mental helse har blitt lettere å prate om i fotball. Brasil-spissen Richarlison sa nylig at han slet med «mørke tanker» før en psykolog hjalp ham. Dele Alli har åpnet opp om depresjon. Lionel Messi sa at han gikk til en psykolog da han spilte for Barcelona.

Men noen spillere sier aldri ifra. Blant aktive utøvere som opplever hets, sier Vatshaug, er det få som mener at det er et kjempeproblem.

– Men vi ser tilfeller etter at karrieren er over, hvor utøverne sier at det har påvirket dem mer enn de var villige til å innrømme mens de var aktive. Så det er et større problem enn man kan anta hvis man spør, sier Vatshaug.

Alejandro Varsky i FIFPro kaller dette «cover-up»-effekten.

– Mange spillere føler at de ikke bør snakke om det, fordi det å anerkjenne det offentlig kan få dem til å fremstå som svake, noe som kan skade karrierene deres. Derfor er det vanskelig å hjelpe dem som trenger det mest, sier Varsky.

Ole Gunnar Solskjær så hva kritikk gjorde med spillerne da han trente Manchester United. I mars fortalte han podkasten The Overlap at mange spillere ikke ville stille opp til intervjuer før eller etter kamp, selv om det bare var tre enkle spørsmål.

Solskjær ble spurt om han tror kritikken påvirker spillerne.

– Definitivt, 100 prosent.

– Man kan kritisere spillerne eller taktikken, men det går dypere enn det, siden det er så mange som ser og hører på, og som skriver ting på sosiale medier. Selv om spillerne ikke leser det, så gjør venner, agenter og managere det. Når kritikken blir personlig, så tenker de på det mer enn du tror.

Manchester United hevder å ha mer enn én milliard fans verden rundt. Paradokset er at fansen som kritiserer egne spillere, kan bidra til å forverre lagets prestasjoner.

– Fornøyde spillere spiller bedre, sier psykoterapeut Gary Bloom.

Da José Mourinho ble trener for Manchester United, før Solskjær, innførte han regler for hvor og når mobilen kunne brukes. Han ga fort opp.

– Det er en kamp du er dømt til å tape, sa Mourinho ifølge ESPN, og fortsatte:

– For mange år siden ringte spillerne til kona eller kjæresten, mamma eller pappa så fort kampen var over. Det første de gjør nå, er å publisere noe på Instagram.

Mental nullstilling

Noen har følgende spørsmål om spillerne:

Hvorfor logger de ikke bare av?

Noen gjør det. I løpet av EM har flere av Englands stjerne tatt pause fra sosiale medier. Rashford, som ikke er med i troppen, har gjort det samme for å få en «mental nullstilling», og har bedt foreldrene om å ikke svare på kritikk på nettet.

Men mange spillere trenger sosiale medier.

Gary Bloom sier at selskaper som Adidas og Nike setter krav til antall følgere for at de skal sponse spillere. Dette er ikke noe problem for en stjerne som Cristiano Ronaldo, som tjener fett på å sende sponsede innlegg til mer enn 900 millioner følgere. De beste har dessuten råd til å hyre inn PR-selskaper som styrer kontoene for dem.

Men spillere som tjener mindre, må skrolle gjennom meldingene selv. Bloom er spesielt bekymret for unge spillere som jakter penger fra sponsorer. Alt de ønsker, er å spille fotball på et så høyt nivå som mulig.

Og så dukker trollene opp.

– De er involvert i et vanskelig forhold, fordi de er avhengige av at alle disse folkene følger dem, sier Bloom.

På en konferanse i 2020 satte Bloom dette forholdet på spissen, ifølge BBC:

– Det er som å ønske noe som forgifter deg, sa Bloom.

Vatshaug kjenner igjen problemet.

– Det er en hårfin balanse, sier han.

Han er bekymret for spillerne som ikke deler problemene med noen.

– Det er unge mennesker vi snakker om, gjerne i en etableringsfase hvor de er i ferd med å forme sin egen identitet. Kanskje bor de alene, sier Vatshaug.

En ung spiller kan bli sittende og skrolle på telefonen selv.

– Da kan det hende at spilleren prøver å håndtere dette på egen hånd, sier Vatshaug.

– Han eller hun skal ikke plage treneren eller sportsdirektøren. Han eller hun tenker at dette skal jeg klare selv. Og så går dette og gnager og gnager og gnager, og han eller hun tenker og tenker og tenker. Og så påvirker det hverdagen i større grad enn man er villig til å innrømme.

Han er bekymret over konsekvensene.

– Det er denne uroen vi ofte ser som vil påvirke prestasjoner, påvirke livsmestringen og som i verste fall direkte kan få konsekvenser for idrettsutøveren og mennesket. Håndteringen av denne uroen er noe av det viktigste vi kan jobbe med fremover i idretten – uroen som skapes både av ytre og indre press.

Kutt i fjeset

Hva kan da løsningen være?

Internasjonalt har FIFPro og Fifa publisert rapporter som kartlegger hetsen. I Premier League har flere klubber kurs for hvordan spillere skal håndtere sosiale medier.

Noen av spillerne på kursene er så unge som åtte år.

Det har vært flere boikotter av sosiale medier fra klubber, spillere og fagforeninger. Manchester United har publisert tall som viser at antallet hatmeldinger mot deres spillere økte med 350 prosent mellom september 2019 og februar 2021.

I 2022 postet flere engelske stjerner bilder av seg selv med blåmerker og kutt i fjeset. De ville vise hvordan hat og mobbing på nettet påvirker spillere.

Mange har bedt selve plattformene om å luke bort hetsen, uten hell.

Nå i EM har Englands fotballforbund finansiert en spesialenhet i politiet som skal arrestere folk som hetser spillerne på nettet.

Men realiteten er at få straffes for det de skriver.

Så kampen vil fortsette, både i Norge og internasjonalt. Vatshaug tror dette er noe av det viktigste norsk idrett kan jobbe med fremover.

– Dette kommer jeg til å brenne for så lenge jeg lever, sier han.

– For baksiden av dette er direkte stygg.