Danskene hamstrer hermetikk – det gjør ikke nordmenn

Norge har hatt råd om egenberedskap siden 2018. I mai ble disse revidert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Den viktigste endringen er at du nå bør ha et beredskapslager stort nok til å klare deg selv i syv dager.

Norstats spørreundersøkelse for NRK fra juni viste at mange hadde fått med seg de nye beredskapsrådene.

Likevel var det bare 15 prosent som sa at de hadde skaffet seg artiklene på DSBs liste over hva man bør ha i hus.

– Går nok for sakte

DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther er glad for at mange har blitt klar over at det er viktig med egenberedskap.

– Det er bra. Men det går nok for sakte å få flere til å ta det store skrittet og skaffe seg beredskapslager, sier hun.

Hun legger til at flere enn tidligere har beredskapslagre, men at det fortsatt er en vei å gå.

Aarsæther peker på at det kanskje fremstår litt uvirkelig for folk at du faktisk kan få bruk for egenberedskap.

– Kanskje sliter man med å ta innover seg at det kan oppstå situasjoner og kriser der man trenger et beredskapslager, sier hun.

Det er særlig to ting Aarsæther er opptatt av:

– Det er viktig at flere lagrer vann, og at flere unge blir opptatt av egenberedskap, sier hun.

Gikk opp 318 prosent

For danskene er konseptet ganske nytt. Først i juni i år fikk også de tilsvarende beredskapsråd. Der er tre dager utgangspunktet for egenberedskapen.

De ser ut til å ha tatt rådene på alvor, skriver DR. Blant annet økte salget av hermetikk med 300 prosent for dagligvaregiganten Salling Group.

Biltema opplyser til NRK at også de merker stor pågang i Danmark. I juni solgte de 318 prosent flere beredskapsvarer enn i fjor.

Hos de norske butikkene er det samme tallet 14 prosent.

– Selv om det er en oppsving i omsetningen merker vi ikke noe til at det har kommet skjerpede beredskapsråd, sier daglig leder Asif Din i Biltema Norge.

Produktene som selger mest er vanndunker, gassbrennere, DAB-radioer, strømaggregater og førstehjelpsutstyr.

De nye rådene har heller ikke hatt effekt hos konkurrenten Clas Ohlson, ifølge pressekontakt Anders Wahl.

– Men dette er en kategori som har økt periodevis. For eksempel når Russland invaderte Ukraina i 2022 og under koronapandemien, sier han.

Tar det ikke på alvor

Ole Andreas Engen er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Han tror ikke at det store flertallet av nordmenn tar egenberedskap på alvor.

– Vi er en befolkning som er svært vant til at ting bare fungerer, sier han.

Det gjør oss sårbare, tror Engen.

– Vi ser ikke for oss de ulike krisescenarioene som kan treffe oss. Vi stoler nok litt blindt på at ting kommer til å gå bra, sier forskeren.

Engen mener at myndighetene bør bli tydelige i kommunikasjonen om egenberedskap, hva slags trusler vi står overfor og hvilke kriser som kan ramme oss.

– Det trenger ikke å være krig, men også andre kriser som nuller ut kritisk infrastruktur og gjør at vi må klare oss selv en periode. For eksempel langvarige strømbrudd, sier han.

Høy tillit kan være en utfordring

Engen peker på at bevisstheten rundt beredskap svinger. Den er gjerne høyere når krisene nylig har skjedd.

– For eksempel ved invasjonen av Ukraina, pandemien og da strømprisene var høye. Dette er kanskje noe myndighetene må bli mer bevisst på når de kommuniserer, sier han.

Engen peker på at vi som samfunn lærer mye av kriser, slik som pandemien.

– Men lærdommen havner ofte raskt i glemmeboken når vi går tilbake til normalen, sier han.

Lisbet Fjæran er førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. Hun peker på at vi i Norge har høy tillit til myndighetene.

– Når man skal mobilisere folk til å respondere på risikoer vi har liten erfaring med, kan faktisk det høye tillitsnivået til myndighetene være en utfordring, sier hun.

Dette kan være en av årsakene til at ikke flere skaffer seg beredskapslagre, tror Fjæran.

Frykten for konsekvenser er høyere når vi har erfaring med en type krise fra før, men lavere når vi ikke har det, påpeker hun.

– Da ser man kanskje ikke på risikoen som et problem.

– Når det da i tillegg er høy tillit til institusjonene og sterk tro på at de ordner opp for oss, blir motivasjonen for å gjøre egne tiltak lavere, sier Fjæran.

Ber nordmenn reflektere

Harald Kalvøy er leder for sikkerhet, beredskap og personvern i Rema 1000. I juni solgte de 17 prosent mer middagshermetikk enn året før.

– Det er vanskelig å si om DSBs nye egenberedskapsråd har hatt en direkte effekt på salget, sier han.

Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi og Meny, sier at de ikke har merket noen utslag på hermetikksalget.

Coop sier at de generelt ser en økning i salget når myndighetene kommer med nye beredskapsråd.

Kalvøy håper at endringen fra tre til syv dagers beredskap gjør at nordmenn reflekterer over egne behov, dersom en krise skulle ramme dem.

– En småbarnsfamilie vil for eksempel ha behov for bleier og barnemat, og andre ønsker kanskje å ha litt sjokolade eller kaffe i bakhånd, sier han.