Da Mailinns bror ikke lenger kunne jobbe – mistet han følelsen av å ha verdi

2 months ago 18

– Vi var bare to søsken, det var alltid oss to. Og plutselig ble jeg helt alene og enebarn, forteller Mailinn Eideng Fredeng (27) fra Karasjok til NRK.

Om kort tid er det ett år siden Mailinn mistet han som var hennes aller nærmeste i livet.

Han som var hennes aller første og beste venn.

Storebroren Geir Thomas.

Den omsorgsfulle broren som alltid hadde vært der, gjennom alt det fine livet hadde å by på – og alt det vanskelige.

Mailinn husker at hun skrek og at beina sviktet under henne, da hun mottok beskjeden om at broren hadde tatt sitt eget liv.

– Det var et mareritt jeg ikke våknet fra, forteller hun.

Høyeste tall siden 1988

Geir Thomas er blant de 693 personene som i fjor valgte å avslutte eget liv.

Det er det høyeste antallet siden 1988.

Av de 693 var 71 prosent menn, ifølge Folkehelseinstituttet.

Geir Thomas ble bare 32 år gammel.

Å miste ham er det verste Mailinn har opplevd.

– Du har ikke lenger den personen du alltid ringer til. Det blir som å være Mailinn åtte år igjen og lære seg å leve på nytt. Jeg har jo aldri levd uten min storebror, så hele verden er jo snudd på hodet, forteller hun.

Elsket å jobbe

Geir Thomas var et arbeidsjern. Han elsket å jobbe, og ville være en ressurs.

Etter et fall i mai 2022 får Geir Thomas en alvorlig skade i nakken.

Skaden hemmer han i alt fra jobb til fritidsaktiviteter.

I den ene armen har han tilbakevendende lammelser, som gjør at den ikke fungerer skikkelig.

Han kan ikke lenger være i arbeid.

– Det var nok det verste som kunne skje ham, forteller Mailinn.

Geir Thomas var en sånn person som ikke klarte å sitte stille.

Han syklet, trente, jobbet og var sosial.

Plutselig var det stopp på alt.

Det eneste som fungerte var å sitte hjemme. I stillhet.

– Han brukte å si: «Jeg vil ikke være 32 år og pensjonist». Det var ikke det livet han ville ha, sier Mailinn.

Uten verdi

De to søsknene hadde snakket om temaet selvmord før. Da hadde Geir Thomas lovet at han aldri ville gjøre noe sånt.

– Han hadde den livsgnisten. Han sa han ville fortsette å leve, forteller hun.

Mailinn tror at skaden gjorde at livet mistet mening, og at han ikke opplevde seg selv som en ressurs for omverdenen lenger.

– Det var nok smertene som tok ham, og det at han ikke lenger så på seg selv som et verdig menneske med tanke på jobben. Livet ble nok for tøft for ham, konkluderer hun.

Kan være tyngre for menn

Psykologspesialist og forsker ved Sanks (Samisk nasjonal kompetansetjeneste) Anne Silviken, opplyser at det å få en funksjonsnedsettelse kan oppleves tyngre for menn enn for kvinner.

– Det rammer kanskje menn hardere, det å ikke kunne ta vare på seg selv. Det å få en funksjonsnedsettelse, og ikke fungere sånn som man har gjort tidligere, forteller hun.

Videre sier Silviken at det å ikke kunne ta vare på seg selv, og ikke være autonom lenger, er en av flere faktorer som kan være med på å forklare at det er høyere forekomst av selvmord blant menn.

– Mange har knyttet sin egen verdighet som menneske til det å være i jobb, det å være virksom og det å klare seg selv, opplyser hun videre.

Silviken forklarer at det ofte er andre forventninger til menn enn til kvinner.

– Gjennom oppdragelse og sosialisering lærer gutter og menn at de helst skal holde sårbarhet og psykiske utfordringer for seg selv, forteller hun.

Ville ikke være til bry

Geir Thomas var en sånn person som ikke ville legge sine problemer på andre, ifølge Mailinn.

Han ville helst ikke snakke om sine problemer.

I stedet holdt han det vonde tett til brystet. Et fåtall fikk innsyn i det som plaget ham.

– Han likte aldri å være en byrde for andre, men alle andre kunne få bruke han som en klagevegg hvis de trengte det, forteller Mailinn.

Gutter skal ikke gråte

Mailinn forteller at det er mye Geir Thomas slet med, som kanskje er vanskelig for en gutt eller mann å prate om.

Hun legger til at det er mer greit for en jente å være åpen og sårbar, enn det er for gutter.

Spesielt gutter i Sápmi.

– Det er noe vi har blitt oppvokst med, gutter skal ikke gråte. Det er en feil vi gjør fra start, understreker hun.

Hun tror vi må gjøre endringer i hvordan vi oppdrar guttebarn.

Hun mener vi må lære dem at det å vise sårbarhet ikke er en svakhet.

Slik at det blir naturlig for guttene å snakke om hvordan de har det, uten skam.

Forskning for å få frem stemmene til samiske menn

Doktorgradsstipendiat ved Sanks Marianne Larssen er i gang med forskning som skal få frem stemmene til samiske menn som har eller har hatt selvmordstanker.

Hun håper arbeidet vil gi viktig kunnskap om hvordan møte menn som sliter med selvmordstanker, og hvordan man kan forebygge at slike tanker oppstår.

– Ikke minst hvordan vi kan hindre at selvmordstanker går over til selvmordshandlinger, forteller hun.

Hun er enig med Mailinns meninger om at gutter på lik linje med jenter, må få lov å uttrykke vonde følelser.

– Når man leser de stemmene som beskriver et ekstremt hardt miljø for gutter, der det ikke er rom for å gråte og søke trøst fra du er liten av, så tenker jeg at vi er nødt å gjøre en endring, fastslår hun.

Videre sier hun at vi må jobbe med å utvide det repertoaret som menn kan ha når det gjelder å vise følelsene sine.

Foreldre, skole og barnehage er viktige i arbeidet med å hjelpe barna til å kjenne igjen og sette ord på følelsene sine.

Hun tror likevel ikke at bare det å være åpen og snakke om følelsene sine vil være hele løsningen på selvmordsproblematikken.

Kjønnstilpasset behandling

I NRK-saken Forsker mener vi forebygger selvmord på feil måte kommer det blant annet frem at menn og kvinner kan ha behov for ulik hjelp når de opplever å ha selvmordstanker.

Larssen tror dette kan stemme.

– Kanskje må vi faktisk både erkjenne og innse at gutter og menn har noen andre typer mestringsstrategier, sier hun.

Hun tror det er et behov for et hjelpeapparat som er mer egnet for å fange opp og hjelpe mennene som går med selvmordstanker.

Verdifull i seg selv

Det er mye hver enkelt kan gjøre, ifølge Larssen.

Det å tørre å stille direkte spørsmål kan redde liv.

Mange unngår å snakke om temaet selvmord med sine nære som sliter.

Dette kan skyldes en frykt for at temaet skal være en trigger.

Men ifølge Larssen er dette bare en myte.

– Det er ikke farlig å spørre noen om de har selvmordstanker, forteller hun.

I stedet kan det bidra til at man fanger opp flere som sliter, og at de kan få hjelp.

Det er også viktig at barn lærer at de har en verdi i seg selv, og at det ikke er prestasjoner som gir deg verdi som menneske.

– Vi har jo et samfunn hvor vi på alle arenaer blir utfordret på dette med prestasjoner. Du er verdifull uavhengig av alt det, sier Larssen.

Hvis man har en trygghet i bunnen, kan det være enklere å jobbe seg gjennom vonde ting som skjer i livet.

– Da er vi jo tilbake til det med relasjoner til andre. Foreldrene og nærmeste familie, men også barnehage og skole, som kan være med på å løfte fram akkurat det her, forteller Larssen.