Da jeg ønsket meg slike sko, trodde jeg det var min egen idé.

Det begynte med noe helt hverdagslig. Jeg trengte et par sko. De måtte kunne brukes til skjørt, men jeg har aldri fått til å kombinere skjørt med sneakers. Ballerinaskoene ble litt for tandre i lengden, og var ubrukelige i regn. En tanke slo meg, tilsynelatende ut av ingenting. Hva med loafers? Klassiske, enkle, og litt mer solide enn skoene jeg hadde vimset rundt i frem til nå? Kanskje en med litt høyde på hælen?

Jeg tror knapt det hadde gått mer enn fem minutter etter at jeg hadde lagt inn bestillingen hos nettbutikken da jeg så overskriften i Marie Claire. «Taylor Swifts høyhælte loafers vil ta av som den største skotrenden i 2024».

Ah, hvor ofte er det ikke sånn? Du tror du er inspirert, selvstendig, et individ med din unike stil og smak. Og så var du bare midt i saueflokken hele tiden.

Loafers er altså skinnsko uten lisser, og har et skinnbånd eller skinnstykke mellom sålen og delen som dekker foten din. De forveksles ofte med mokasiner, men i motsetning til loafers har mokasiner som regel ett stykke skinn som dekker skoen.

Hva angår loafers, så ser de ut til å hoppe ut og inn av motebildet med omtrent ti års mellomrom. De var også en ting i 2014, også den gang promotert av Taylor Swift, den gang midt i lanseringen av albumet «1989». Årets variant ser ut til å henge sammen med tidens generelle forkjærlighet for praktiske og lett androgyne klær og sko, særlig for den som vil ha noe mindre sporty enn sneakers.

Men loaferen har en nesten hundre år lang historie, og har en mengde andre assosiasjoner knyttet til seg. Den har også reist frem og tilbake mellom USA og Norge opptil flere ganger.

I USA ble den moderne varianten av loafers lansert på 30-tallet, av firmaet G.H. Bass. Da ble skoen kalt «Bass Weejun», og «weejun» var ikke annet enn en forvanskning av «Norwegian». Unge amerikanere hadde falt for denne skotypen på reiser til Norge, da de hadde oppdaget Aurlandsskoen. Aurlandsskoen ble opprinnelig skapt at skomakeren Nils Gregoriusson Tveranger, som grunnla sitt eget verksted i Sogn etter å ha bodd lenge i Boston. Der hadde han blitt inspirert av skotøyet til urbefolkningen, nærmere bestemt irokeserne.

Aurlandsskoen har for øvrig også opplevd medvind på grunn av loaferbølgen, og har, ikke overraskende, hatt et fruktbart samarbeid med trendsensitive Holzweiler.

Når skoen ble så populær i USA, særlig på universitetene, hadde det med å gjøre at de ble oppfattet som både pene og praktiske. Studenter som var sent ute til forelesning, kunne smette ned i de lisseløse skoene sine og storme gjennom campus.

For herrer var de et uformelt alternativ. Opprinnelig de skoene i to hovedtyper. Det var såkalte «penny loafers», der du kunne legge en mynt i den lille lommen over vristen. Og det var loafers med dusker, som var det mer pyntede alternativet. Men på femtitallet kastet motehuset Gucci seg over loaferen, laget den i sort, blant lær, og prydet den med hestebittet, et av motehusets symboler. Egentlig var det først da loaferen ble virkelig glamorøs.

Snart ble loaferen sett på berømtheter som utstrålte energi og ungdommelighet, som John F. Kennedy og James Dean. Audrey Hepburn, med sin forkjærlighet for det rene og minimalistiske uttrykket, var ofte å se i loafers, og gjorde dem ettertraktet også blant kvinner.

Men som så mange andre trender og tradisjoner skulle denne skotypen streve i møte med ungdomsopprøret i 1968 og hippietiden. For ungdomsgenerasjonen som ville snu samfunnet på hodet, var loaferen et av mange symboler på det de kjempet mot.

Det var skoen for pappaguttene, for de prektige, de pliktoppfyllende. Hvis designet ikke sitter, er det fremdeles en sko som kan oppfattes som litt satt, som i overkant skikkelig.

Samtidig er det nettopp i dette skikkelige at potensialet ligger. Assosiasjonen til gammel skikk, til collegeliv og amerikanske presidenter, er noe du kan spille med eller mot.

En loafer kan brukes til å forankre et ellers støyende antrekk i noe klassisk og tradisjonelt. Den kan gjøre et miniskjørt mindre utfordrende, som i tilfellet Swift, som ofte kombinerer loafers med korte skjørt.

Eller den kan selv være et lite opprør. Nagler, neonfarger og markante detaljer virker enda mer markante når de plasseres på den velkjente silhuetten til loaferen.

Det eneste du kan være helt sikker på, når du kombinerer loaferen med ditt eget, unikt sammensatte antrekk, er at noen har gjort akkurat det samme før deg. Og du skal ikke se bort fra at det kan ha vært Taylor Swift.