Da Halfdan fikk beskjeden, la han seg ned på gulvet og gråt

4 months ago 137

Kortversjonen

Halfdan Ullmann Tøndel vant pris på filmfestivalen i Cannes for sin debutfilm «Armand».
«Armand» handler om Elisabeth, spilt av Renate Reinsve, som blir kalt inn til et foreldremøte. Tøndel beskriver filmen som et sosial-realistisk kammerspill som eskalerer kraftig.
Filmen «Armand» har kinopremiere i Norge til høsten, og Tøndel er spent på mottakelsen.

Han var hjemme i leiligheten på Torshov i Oslo da han fikk beskjeden. Telefonen ringte, og Halfdan Ullmann Tøndel (34) hørte nyheten.

– Jeg la meg bare ned på gulvet og gråt.

Han hadde jobbet med filmen «Armand» helt siden han fikk ideen for ni år siden. Og nå var den plukket ut til å få verdenspremiere under filmfestivalen i Cannes - i konkurranse med 2000 filmer.

Nå er filmtraileren klar. Se den her:

– I så mange år virket som det kanskje ikke skulle bli en film i det hele tatt. Og Cannes var det største målet. Så det å få den bekreftelsen på at vi hadde nådd målet vårt - det var helt utrolig.

Under filmfestivalen i Cannes fikk Tøndel prisen Caméra d'Or for spillefilmdebuten «Armand». Det er første gang en norsk spillefilm vinner denne prisen, ifølge Kulturmeglerne.

– For meg er det det morsomste i hele verden å lage film, sier Tøndel til VG.

34-åringen er sønn av forfatter Linn Ullmann og barnebarn til skuespiller Liv Ullmann og regissør Ingmar Bergman.

– Tror du det hjelper deg i filmbransjen å ha det navnet du har?

– I noen situasjoner har det kanskje gitt meg en fordel. I andre situasjoner tror jeg det kan ha vært en ulempe. Etter vi hadde vunnet den prisen i Cannes, var det en pressekonferanse. Da sa jurypresidenten at de hadde høyere forventninger til filmen fordi de visste at jeg var barnebarnet og hadde det familienavnet.

Han tenker seg om.

– Jeg synes at det er merkelig at man skal liksom i det hele tatt ha annerledes type forventninger til noe fordi at man er i slekt med noen. Men det får stå på alle de andres regning.

Filmen Armand handler om Elisabeth, som spilles av Renate Reinsve, som blir kalt inn til et foreldremøte på kort varsel etter at sønnen hennes er anklaget for noe. Ideen til filmen startet med at han hadde en idé om hovedkarakteren - som han beskriver som sterk, smart og manipulativ i det ene øyeblikket og fullstendig hjelpeløs i det neste øyeblikket.

– Jeg visste at Renate skulle spille henne. Jeg snakket med henne om den karakteren.
Og hun ville gjøre det, sier han.

Om filmen sier han:

– Det starter som et kammerspill som er ganske sosial-realistisk. Og så eskalerer det noe jævlig. Det går veldig til helvete etter hvert.

Handlingen i filmen utspiller seg over én ettermiddag – på en barneskole. Deler av scenografien er hentet fra Gaustad sykehus. Der har Tøndel selv vært på behandling.

– Og det er veldig filmatisk inne på Gaustad der. Jeg hadde jeg allerede en tanke om at hele filmen skulle være på en skole.

– Hva er den største forskjellen på deg som filmskaper og deg privat?

– Som regissør er det veldig deilig å ha en definert rolle, jeg skulle gjerne hatt det i livet og. Litt sånn: «Dette er din rolle, dette er dine arbeidsoppgaver, og det er sånn du skal gjøre det». Det hadde vært veldig greit for meg. For hvis det kommer en situasjon eller en krise som oppstår, så vet jeg hvordan jeg skal gjøre det og ta ansvar. Mens privat er jeg mye mer urolig.

Overfor VG avslører han også at Reinsve er tenkt til å spille hovedrollen i hans neste film.

– Grunnen til at Renate er med, er fordi hun er en av de absolutt beste skuespillerne. Ikke bare i Norge, men i hele verden, synes jeg. Og vi har kjent hverandre i så mange år, vi synes det er gøy å jobbe sammen. Så hun blir med på neste også.

Hans neste film er inspirert av en svensk bok.

– Den vil bli helt ugjenkjennelig fra boka, men det er mye som er hentet der. Og det går litt på noe av det samme om en mor som kjemper for barna sine. Og sitt eget hode.

– Hva tror du det er med Renate som fengsler folk? Eller som fengsler deg?

– Nei, hun er jo bare... Hun er veldig bra. Veldig, veldig bra.

Filmen har kinopremiere i Norge til høsten. Han er spent på hvordan filmen vil mottas av norskt publikum.

– Det er ikke en film som alltid gir helt logisk mening. Og jeg vet at mange i Norge er spesielt opptatt av at de skal forstå alt. Og det vil jeg ikke prøve på med den filmen her.

Når han er i en intens opptaksperiode, reagerer kroppen hans med fysisk ubehag.

– Jeg sov ikke under hele opptaksperioden, og jeg blødde neseblod hver morgen. Jeg var i høyspenn da, men følte meg så levende. Kroppen min reagerer så veldig på alt mulig rart, men det er mye press. Men man har jobbet så mange år med noe, og så skal det på en måte alt bunne ut i disse 22 dagene.

– Og i Norge får man ikke en ny sjanse hvis man mislykkes.

Read Entire Article