D-dagen er en påminnelse

5 months ago 64

Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forsvare oss mot angrep utenfra. Forsvarspolitikken må hele tiden justeres i takt med tiden vi lever i.

torsdag 6. juni kl. 06:21

I dag markeres D-dagen i Normandie. Det er 80 år siden de allierte landsatte store troppestyrker på strendene i Frankrike og innledet frigjøringen av land som var okkupert av Nazi-Tyskland. Dagen var et vendepunkt i annen verdenskrig.

Bakteppet for markeringen er dystert, men dagen er derfor en viktig påminnelse om hvor viktig våre allierte er for vår frihet. Garantisten for vårt demokrati og selvstendighet som land avhenger av et nært, forpliktende samarbeid i Nato.

Tøffere tider krever mer av oss alle. Særlig av våre politikere. De har ansvaret for at det norske forsvaret er sterkt nok. At det har rammene som trengs for å oppfylle oppdraget – både økonomisk og på andre måter.

Derfor er det godt nytt at et samlet storting stiller seg bak en langtidsplan for forsvaret, den mest ambisiøse planen noensinne.

Det er også betryggende at et bredt flertall gjennom mange år har stilt seg bak avtaler med allierte om forsvarssamarbeid som innebærer militær tilstedeværelse av andre lands styrker på norsk jord.

I disse dager inngås det også en avtale med USA som gir amerikanerne rett til å bruke våre militærbaser på en annen og mer omfattende måte enn tidligere.

Dette er en riktig utvikling, gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Med Russland som nabo, og en mer uforutsigbar verden enn på lenge, må våre politikere fordomsfritt vurdere hva som skal ligge fast i norsk forsvarspolitikk, og hva som må endres for å bevare evnen til å forsvare oss dersom det blir nødvendig.

Vi kan ikke se at de nye avtalene med USA innebærer et brudd med det vi kjenner som atom- og basepolitikken: Ingen atomvåpen eller utenlandske militære baser på norsk jord. Dette er selvpålagte begrensninger, innført da Norge ble medlem i NATO i 1949.

Tanken bak var at Norge overfor den tidens Sovjetunionen, dagens Russland, skulle signalisere at vi er del av en vestlig allianse, men at vi likevel ikke utgjorde en trussel mot det som den gangen var Sovjetunionen. Avskrekking skulle balanseres mot beroligelse.

At Norge ved å åpne mer for amerikanerne ved norske baser blir mer fleksible når det gjelder basepolitikken, betyr ikke et brudd. Tvert om. Det er fortsatt, og skal alltid være, norske politikere som har styringen med norsk forsvarspolitikk.

Men det er åpenbart at vi trenger amerikansk og annen alliert støtte. Både for å avskrekke mulige fiender, og dersom det verste skulle skje, for å forsvare oss.

Derfor må vi fremover være åpne for å revurdere basepolitikken, dersom det viser seg nødvendig for å sikre et godt nok forsvar av Norge.

Det er andre selvpålagte begrensninger det er viktigere å revurdere nå, fordomsfritt og med dagens trusselbilde for øye. For eksempel må vi kunne ha militær aktivitet overalt i Norge, også med allierte, dersom det styrker vår forsvarsevne.

Begrensningene norske politikere la på seg selv og på forsvarets handlingsrom, kom for å gjøre oss så trygge som mulig i en urolig tid. Vi er sikre på at de ikke mente at dette skulle være noe statisk og uforanderlig, men heller et fleksibelt redskap til senere generasjoner.

Bare slik kan vi få det forsvaret vi trenger.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article