Det er palestinerne som må betale for Espen Barth Eides aktivistiske Midtøsten-politikk. Nå stenges norske diplomater ute fra Palestina.
torsdag 8. august kl. 19:04Det burde ikke komme som noen overraskelse. Særlig ikke med dagens israelske regjering, ledet av statsminister Benjamin Netanyahu.
Israels tilbakekalling av diplomatisk status for norske utsendinger til Palestina er en kraftig overreaksjon. Kanskje ment for å skremme andre land fra å følge Norges linje. Men alle som har fulgt den israelske statsministeren og hans ekstreme og ytterliggående regjering, burde forstått at noe slikt kunne komme.
En ærlig sak
Netanyahu har både sagt, og vist med all tydelighet at han ikke ønsker en tostatsløsning, med Israel og Palestina side om side. Han har så langt vist at han ikke ønsker en våpenhvile med Hamas, slik at sivilbefolkningen i Gaza kan få et øyeblikks ro, og de israelske gislene kan få komme hjem.
Og Netanyahu har vist at han ikke lytter til noen. Hverken sine egne militære ledere, eller Israels nærmeste og viktigste allierte, USA. Og i hvert fall ikke til Norge, og utenriksminister Espen Barth Eide.
Allerede fra terrorangrepet fra Hamas mot Israel 7.oktober har den norske regjeringen vært blant de hardeste kritikerne av Israel i vår del av verden. Muligens den aller hardeste.
Det ser ut til å være et bevisst valg - og det er en ærlig sak.
Men det er ikke Norges forhold til Israel som nå rammes av den norske linjen. Det er uansett ødelagt for mange år fremover. Det er vårt forhold til Palestina som blir skadet. Forholdet til den palestinske selvstyremyndigheten i Ramallah, hovedstaden på Vestbredden. Og til palestinere, som trenger norsk støtte og bistand.
Skeptisk embetsverk
Den palestinske selvstyremyndigheten er under hardt press. Noen vil si at den er nede i knestående. Israels regjering undergraver myndighetene i Ramallah, både ved å strupe pengestrømmene, og på andre måter. Mens palestinere flest på Vestbredden har mistet troen og tilliten til sine egne ledere.
I denne situasjonen har den norske støtten vært viktig. Både politisk og økonomisk. Hvis vårt representasjonskontor i Jerusalem stenger, kan ikke norske diplomater på samme måte følge opp. Hverken den økonomiske og humanitære bistanden, eller de politiske kontaktene inn mot palestinske myndigheter.
Poenget er at den norske regjeringen burde sett dette komme. Embetsverket i Utenriksdepartementet, som har vært tett involvert i fredsprosesser i Midtøsten gjennom de siste tre tiårene, skal ha vært skeptiske til den norske anerkjennelsen av Palestina.
Det trenger ikke å være et argument mot en slik anerkjennelse. Det er politikerne som tar avgjørelsene i norsk utenrikspolitikk. Det er slik det må være.
All kontakt på is
Men det er grunn til å tro at det at Israel kunne komme til å frata nordmenn diplomatstatus i de palestinske områdene, var noe av det utenriksminister Espen Barth Eide og hans folk ble advart om at kunne skje. Med de konsekvenser det får, nettopp for Norges mulighet til å pleie et nært og direkte forhold til de palestinske lederne i en kritisk tid.
Da den norske regjeringen anerkjente Palestina før sommeren, innebar det at Norges rolle som megler i konflikten mellom Israel og Palestina var over - på ubestemt tid. Ikke bare Netanyahus regjering, men hele det politiske spekteret i Israel reagerte sterkt. Israels ambassadør ble kalt hjem. All kontakt ble lagt på is.
Norges rolle som megler i Midtøsten er i denne sammenheng av underordnet betydning. For øyeblikket ser ikke ut til at noen kan klare å finne en løsning alle parter kan leve med.
Likevel - det er synd at 30 års arbeid fra norske diplomater og politikere, uavhengig av hvem som har sittet i regjering, nå blir nullet ut. Blant annet på grunn av en symbolsk handling som ikke har fått noen politisk betydning.
Symbolske handlinger kan være viktige. Dersom andre store land hadde fulgt etter Norge, slik Barth Eide antydet før sommeren, kunne situasjonen kanskje vært en annen. Men det skjedde ikke.
Ga fra seg kortet
I stedet har Norge spilt bort et viktig kort i fremtidige forhandlinger mellom Israel og Palestina om en mulig tostatsløsning.
Norsk politikk har frem til nylig vært at en anerkjennelse av Palestina skulle komme som et ledd i en omforent løsning. Noe Norge og andre land kunne legge på bordet for å presse partene til å strekke seg lenger enn de egentlig ønsker. Fordi en løsning på den nær uløselige konflikten mellom Israel og Palestina krever at begge strekker seg mye lenger enn de egentlig ser for seg.
Nå har Norge mistet muligheten til å ha tett kontakt med begge parter.
Det ser ut til å skyldes slett diplomatisk håndverk fra den norske utenriksministerens side. Og det er palestinerne som må ta regningen. Det var neppe meningen.
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.