Budsjettkrise og milliardunderskudd for sykehusene

3 months ago 79

Kortversjonen

19 av 20 sykehus i Norge klarer ikke følge budsjettet sitt.
Norske sykehus har brukt 1,3 milliarder kroner mer enn planlagt fra januar til mai i år.
Underfinansiering fører til at mange pasienter ikke får nødvendig hjelp, ifølge Legeforeningen.
Verst rammet er Helse Møre og Romsdal, som er 299 millioner kroner bak budsjett.
Mangel på arbeidskraft og høye bemanningskostnader er store utfordringer for sykehusene.
Helseministeren mener situasjonen er krevende, men arbeider for å redusere ventetidene.

I perioden januar til mai i år har sykehusene brukt til sammen 1,3 milliarder kroner mer enn de skulle, viser tall fra helseforetakenes styreprotokoller.

Ifølge regnskapene skulle de ha gått 0,2 milliarder kroner i pluss. I virkeligheten har de gått 1,1 milliarder i minus.

Nederst i saken finner du en komplett tabell med tall fra alle sykehusene i landet.

– Blinker rødt

– Varsellampene blinker rødt for landets sykehus, noe vi har advart om lenge. Underfinansiering gjør at mange pasienter ikke får den hjelpen de trenger, og lovmessig har krav på, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

Anne-Karin Rime

President i Legeforeningen

Hun mener tallene bekrefter at sykehusene har vært underfinansiert over lang tid.

– Vi har lenge hatt urealistiske effektiviseringskrav. De offentlige sykehusene er hardt presset. Samsvaret mellom oppgaver man blir pålagt og finansieringen av tjenestene er for dårlig, sier Rime.

Slik får sykehusene penger

Sykehusene driftes delvis som «butikk». Finansieringen er todelt:

Først får de fire helseregionene en basisfinansiering som de fordeler til sine sykehus.
I tillegg finansieres virksomheten av selve pasientstrømmen. Hvert pasientmøte gir en refusjon fra staten. Beløpet varierer for hver enkelt diagnose og/eller behandling.

Verst i Møre og Romsdal

Helse Møre og Romsdal står for en stor del av milliardsmellen. Etter årets fem første måneder ligger de 299 millioner kroner bak budsjett.

Innføringen av Helseplattformen har gitt betydelig høyere kostnader til lønn og innleie og lavere inntekter fra pasientbehandling enn først antatt.

– I tillegg har også andre kostnader i helseforetaket økt, blant annet medikamentkostnader og andre IKT-kostnader. Som følge av den samlede økonomiske situasjonen må helseforetaket gjennom et stort omstillingsprosjekt i perioden 2025–2028, sier økonomidirektør Randi Myhre.

Helseplattformen er kostnadskrevende:

Helseplattformen er navnet på et nytt journalsystem i Midt-Norge, som har slitt med store startvansker.

Helse Møre og Romsdal har tatt plattformen i bruk, og budsjetterer med minus 25 millioner for årets første fem måneder. Regnskapet viser minus 324 millioner.

Helse Nord-Trøndelag innfører også Helseplattformen. Her sier budsjettet minus 21 millioner, mens regnskapet viser minus 78 millioner.

Oslo langt bak budsjett

Oslo universitetssykehus, som må gå i pluss for å finansiere sin kjempeutbygging, har budsjettert med et overskudd på 50 millioner kroner i årets første fem måneder. De har bare klart 9 millioner. De ligger altså 41 millioner kroner bak budsjett.

Nye sykehusbygg

Flere andre sykehus står også i store utbyggingsprosjekter:

Ahus’ nye psykiatribygg skal stå ferdig i 2026. Sykehuset har budsjettert med 33 millioner kroner i overskudd i årets fem første måneder. I virkeligheten er resultatet minus 44 millioner.

Økonomidirektør Kari Fjelldal sier at resultatet kan føre til reduserte muligheter til å investere i nye bygg, nytt utstyr og nye behandlingsmetoder.

Vestre Viken i Drammen skal neste høst ta i bruk et splitter nytt sykehus. Budsjettet i 2024 sier pluss 79 millioner kroner per mai. Realiteten er pluss 21 millioner.

Sykehuset Innlandets planer om nytt Mjøssykehus er satt på vent. Budsjettmålet på pluss 10 millioner pr. mai er ikke nådd. I virkeligheten har de gått 47 millioner kroner i underskudd.

Nordland: – Krevende

Sykehusene i de tre nordligste fylkene har store underskudd:

Nordlandssykehuset har budsjettert med et overskudd på 2 millioner kroner pr. mai. Resultatet er et underskudd på 106 millioner.

– Både ansatte og ledere står i en krevende omstillingsprosess for å snu det negative økonomiske resultatet. Vi forsøker å skjerme pasientene, sier viseadministrerende direktør Beate Sørslett.

Helgelandssykehuset ligger 54 millioner kroner bak budsjett per mai.

– Det er et resultat av høyere kostnadsutvikling enn inntektsøkning. Dette har skjedd over flere år, men startet i forbindelse med koronapandemien, sier medisinsk direktør Hege Harboe-Sjåvik.

Østfold: mangel på arbeidskraft

Direktør Helge Stene Johansen ved Sykehuset Østfold sier mangel på arbeidskraft, spesielt leger og sykepleiere, er en av grunnene til negative tall hos dem.

Helge Stene Johansen

Direktør ved Sykehuset Østfold

– Det fører på enkelte fagområder til dyre løsninger som overtid, forskjøvet vakt og bruk av eksterne byråer, sier han.

Bergen: Økte kostnader

Det som skulle være et overskudd på 4 millioner kroner for Helse Bergen i de første fem månedene av 2024, er blitt minus 54 millioner kroner i virkeligheten. Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes begrunner dette med økte kostnader:

Kostnader til nye medikamenter, særlig innenfor kreftområdet.
Innkjøp av medisinske forbruksvarer, implantater og utstyr.
Høyt sykefravær.
Høyre rentekostnader, avskrivningskostnader og driftskostnader fordi nye bygg er tatt i bruk.

St. Olav: Sparer inn

Det eneste sykehuset som hittil har klart å holde budsjettet, er St. Olavs hospital i Trondheim. De gikk riktignok 13,2 millioner kroner i minus i perioden. Men ifølge budsjettet kunne de ha gått enda mer i minus.

– Det jobbes bredt og med involvering av ansatte og tillitsvalgte for å sikre at innsparingstiltakene får minst mulig negativt påvirkning på pasienter og ansatte, sier administrerende direktør Tom Christian Martinsen ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kutter stillinger

Maiken Isachsen-Hagen, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på St. Olavs hospital, er bekymret for et enda kraftigere arbeidspress.

Ifølge Isachsen-Hagen har ledelsen varslet om at det skal kuttes cirka 130 årsverk i sykehuset til høsten.

Hun beskriver sine medlemmer som svært presset.

– Det er ikke mer å gå på, sier hun.

Da hun møtte helseminister Jan Christian Vestre tidligere i sommer, var meldingen tydelig:

– Sykepleietjenesten har det siste halvåret merket at man er blitt mye strengere på å leie inn ved fravær. Og det betyr at de som er på jobb må jobbe raskere eller springe fortere. For det er jo ikke sånn at det er noe mindre å gjøre på jobb, sier Isachsen-Hagen.

Vestre: – Misvisende

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til VG at resultater bak budsjett i mai ikke er ensbetydende med at sykehusene vil gå like mye i minus resten av året.

– En slik påstand er misvisende. Departementet holdes løpende orientert om utviklingen i sykehusene, inkludert økonomi, sier helseministeren.

Jan Christian Vestre

Helseminister (Ap)

Han hadde i juni et felles oppfølgingsmøte med de regionale helseforetakene, og er godt kjent med den økonomiske situasjonen.

– Jeg har også formidlet min forventning om at de den kommende høsten må øke aktiviteten for å snu trenden i ventetider, og bruke alle tilgjengelige virkemidler for å få til en markant reduksjon.

To milliarder

Rett før sommeren la Vestre to milliarder kroner ekstra på bordet til sykehusene. Ordren var å få ned ventetidene.

Men da ble det ikke opplyst om at sykehusene allerede hadde store minustall.

Høyere bemanningskostnader enn budsjettert er ifølge helseminister Jan Christian Vestre hovedårsaken til sykehusenes dårlige økonomi. Det rapporteres om høyere sykefravær enn tidligere, og det er vanskeligere å rekruttere helsepersonell.

– Derfor må vi i Ventetidsløftet få satset på tiltak som demper belastningen på fagfolk, slik som bedre oppgavedeling og investeringer i utstyr som gjør det enklere å bruke tid på pasienten, sier Vestre.

Les også: NHO-ros til Vestre for venteliste-grepet

Read Entire Article