Brystkreft-test kan bli godkjent i Norge: – Jeg får gåsehud

En pasient får cellegift på radiumhospitalet etter at røntgenundersøkelsen viste spredning. Foto: Annemor Larsen / VG

Mandag kan bli skjebnesvanger for mange norske brystkreftpasienter.

• 

• Silje Lien Sveen

lørdag 24. august kl. 17:20

– Jeg får gåsehud av å tenke på hvor viktig det vil være for dem som er berørt av brystkreft og står overfor cellegiftbehandling, sier styreleder i Brystkreftforeningen Astrid Kolbekk til VG.

Mandag blir det bestemt om gentesten Oncotype DX skal bli godkjent i Norge.

Testen omtales som et paradigmeskifte for en stor gruppe kvinner med brystkreft.

– Det er ødeleggende at norske kvinner ikke har fått dette tilbudet. Vi mener den må godkjennes nå. De som er på vei inn i behandling nå, kan ikke vente.

<-Astrid Kolbekk

Styreleder i Brystkreftforeningen

Dette er saken kort forklart:

• Til nå har mange kvinner med hormonfølsomVed hormonfølsom kreft har kreftcellene mottakere for hormoner. Hormonene kan binde seg til disse mottakerne og gjøre at kreftcellene vokser. /HER2-negativHER er et protein som finnes på noen kreftceller, og som kan få kreftcellene til å vokse raskere. HER2-negativ betyr at det ikke er unormalt store mengder av HER-proteinet. brystkreft blitt behandlet med cellegift, selv om det har vært usikkert om de trenger det.
• Mandag skal BeslutningsforumBeslutningsforum i Norge er en gruppe som bestemmer hvilke medisiner og behandlingsmetoder som skal tilbys i det offentlige helsevesenet. avgjøre om gentesten Oncotype DX skal godkjennes i Norge. Testen kan forutsi om en pasient med denne krefttypen har nytte av cellegift eller ikke.
• Hvis den blir brukt, vil over halvparten av kvinner med denne formen for brystkreft bli spart for unødvendig cellegift.

Gruppen med denne typen brystkreft utgjør 65 til 70 prosent av alle med tidlig brystkreft.

– Jeg kan ikke annet enn å håpe og tenke på de som vil berøres av dette. Jeg håper inderlig at norske kvinner får tilgang på denne, sier Kolbekk.

– Enormt viktig fremskritt

Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stanstadvold Ross, sier til VG at testen vil bety enormt mye for denne gruppen.

– For de det gjelder, er denne testen et enormt viktig fremskritt.

Generalsekretær i Kretforeningen Ingrid Stenstadvold Ross Foto: Lise Åserud / NTB

– Vi trenger denne typen tester for å sikre at det kun er de pasientene som trenger cellegift, som får cellegift.

– Blir slått i bakken

Cellegift angriper kreftcellene hos en kreftpasient, men rammer også de vanlige cellene i kroppen. Behandlingen har derfor en lang liste med bivirkninger.

– Cellegift er en stor belastning. For mange er det en nødvendig behandling, men den reduserer hele kroppen og kan gi senskader i ettertid, sier Ross.

Kolbekk i Brystkreftforeningen har selv vært gjennom cellegiftbehandling.

– Det er tøft for kroppen å gå gjennom cellegift og å komme seg etterpå. Man blir slått i bakken av behandlingen og det krever mye å komme seg etterpå. 

En brystkreftpasient bruker frysehansker og sokker under cellegiftbehandling for å spare fingrer og tær. Foto: Line Møller / VG

– Når man er ferdig med behandlingen og skal komme seg opp igjen, er det mange som sliter med ettervirkningene. Noen i mange år. Og noen kommer seg ikke igjen i det hele tatt. At noen kan få slippe cellegiftbehandling er kjempeviktig.

– Hjerteskjærende

Glenn Gundersen er representant for Exact Sciences i Norge, selskapet som har utviklet testen.

– For hver uke som har gått, har pasienter mistet muligheten til å få denne testen. Det er hjerteskjærende, sier han til VG.

– Oncotype DX-testen er allerede i rutinemessig bruk i over 90 land så det er på tide at den også kommer norske pasienter til gode.

Les også: Hvordan fortelle det til Birk?

Studier viser at av over 1000 pasienter som testes, er det rundt 800–850 som ikke trenger cellegift, forteller han.

– Derfor er denne testen viktig, for det er altfor mange som får unødvendig behandling.

– Paradigmeskifte

Gundersen mener testen er et godt eksempel på persontilpasset behandling, ved at den velger ut de riktige pasientene som bør få cellegift og ikke.

Den vil også si om noen som ikke blir behandlet med cellegift, burde bli det.

– Det er en mer moderne måte å behandle på. Sånn sett er det et paradigmeskifte om den blir godkjent.

– Tatt altfor lang tid

Gleden over at den endelig blir behandlet, kommer imidlertid med en bismak. Det har gått over tre år siden testen ble sendt inn til vurdering i Norge.

– Vi har ventet ekstremt lenge på at denne skal få en ordentlig vurdering. Det har tatt altfor lang tid, sier Ross.

Nå er det knyttet store forventninger til mandag. Beslutningsforum skal vurdere om kostnaden av behandlingen er verdt nytten den vil gi.

– Så det er lov å håpe at produsenten ikke har presset prisen for høyt, men at staten også har en viser nok betalingsvilje.