Brutal frihet

5 months ago 33

– Saudi is happening, sier Johanna Fagerberg engasjert.

– Dette er utvikling i rakettfart. Jeg ser forandring hver eneste dag.

For et par dager siden var hun på ravefest på et hustak i det tradisjonelt så lukkede landet, noe som for få år siden ville vært utenkelig.

← Johanna Fagerberg

Tilfeldig møter VG den svenske kvinnen i 99. etasje på hotellet Four Seasons. Hit kommer turister for å få den beste utsikten over hovedstaden Riyadh.

Til vanlig jobber hun for et milliardprosjekt som finansieres av Public Investment Fund (PIF) i Saudi-Arabia. Det kan sammenlignes med det norske oljefondet.

Fagerberg hever altså lønn fra myndighetene i Saudi.

– Det er ikke ofte du får muligheten til å åpne opp et helt land mot verden. Det er heftig å få være her som kvinne og lede andre kvinner i arbeidslivet, mener Fagerberg.

Hun snakker arabisk og fullroser det livet hun selv lever i Midtøsten. Men hun ønsker ikke å svare på spørsmål som handler om politikk.

VG forsøker likevel, forsiktig:

– I Skandinavia snakkes det ofte om sportsvasking når Saudi-Arabia blir tema?

– Jeg synes det er latterlig. Her har de ikke en kultur for å trene og gå på tur som i Sverige. Derfor brukes mye penger på å få folk engasjert i idrett, slik at de skal bli mer fysisk aktive, svarer Fagerberg.

Hun forteller om en befolkning der nesten 70 prosent er under 30 år. Som i store deler av verden er inaktivitet og stillesitting en utfordring.

– Poenget er at det ikke handler å ha verdens beste fotballiga, men hvordan dette kan påvirke samfunnet og vår egen befolkning på en positiv måte, sier Fagerberg.

Det er en del av imagebyggingen.

– De må få folk til å bli mer aktive.

Ett døgn tidligere, på flyplassen i Riyadh:

– Welcome to Saudi-Arabia!

Mannen gliser bredt i ankomsthallen, spør om han kan ta en koffert, før han peker ut en kurs mot utgangen.

Der venter sjåføren vår.

«Ministry of media» står det på et klistremerke på siden av den store, hvite bilen. Den er stilt til VGs disposisjon.

Etter flere måneder har myndighetene i Saudi–Arabia omsider utstedt pressevisum. De to mennene skal følge VG rundt i landet de neste fem dagene. Kun for å hjelpe oss, understreker de.

Kan vi stole på det?

Absolutt ikke, mener Nicholas McGeehan i menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare.

Han har jobbet for Human Rights Watch og forsket på menneskerettigheter i Midtøsten.

– Oppgavene til disse hjelperne er å guide deg i retning av det de ønsker at du skal se, og samtidig holde deg unna det de ikke ønsker at du skal se. Deretter rapporterer de til myndighetene om deg og arbeidet du gjør. Det er personlig overvåking kamuflert som gjestfrihet, sier han.

←Nicholas McGeehan

FairSquare

Reportere uten grenser plasserer Saudi–Arabia på 166. plass – av totalt 180 nasjoner – på sin rangerte liste over pressefrihet rundt om i verden.

Endringen fremstår likevel som total i Saudi-Arabia. Det er som en stille revolusjon, hevder enkelte.

Kinoer er ikke lenger forbudt. Høsten 2019 ble turister plutselig ønsket velkommen. På restauranter spilles musikk. Og forbudet mot at kvinner kan kjøre bil, er opphevet.

Store, lysende reklameskilt i Riyadh lokker med bilder av den norsk–britiske DJ-en Alan Walker. Om et par uker skal han opptre ute i ørkenen.

Alt dette var som en fjern drøm for ti år siden.

Endringen kom da kronprins Mohammed bin Salman - gjerne kalt «MBS» på folkemunne - tok makten i 2017. Han introduserte fremtidsplanen «Visjon 2030» og staket samtidig ut en ny kurs for Saudi–Arabia.

Økonomien skulle boostes. Imaget forbedres. Og landet rigges for en fremtid uten olje.

Vi drar til King Abdullah Financial District – gjerne kalt «KAFD».

Her holder Public Investment Fund til. Bygningen er opplyst i de grønne nasjonalfargene og strekker seg nesten 400 meter opp i luften.

Det statlige investeringsfondet eier Premier League-klubben Newcastle og pøser milliarder inn i internasjonal idrett.

Det inkluderer golf, sykkel, Formel 1 – og nasjonal fotball. De fire største klubbene i Saudi-Arabia eies av pengefondet.

Superstjerner som Cristiano Ronaldo og Neymar er blant dem som får lønn fra den tilsynelatende utømmelige bankkontoen.

Før avreise oppga VG finansdistriktet som et av stedene vi ønsket å besøke overfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo. Ravefesten som svenske Johanna Fagerberg opplevde, skjedde også i dette strøket.

Myndighetene stiller derfor med egen guide, en golfbil for transport og eksklusiv tilgang til hustaket der festen fant sted.

– Jeg er så stolt.

Ansiktet til den kvinnelige guiden lyser opp.

– Det var bare ørken her, men nå skjer det ting. Smarte løsninger. Det er bærekraftig. Alt sammen, sier hun.

Kvinnen heter Mashal. Hun er i 20-årene.

I fem år bodde hun i USA, først i Seattle, deretter i Pennsylvania. Engelskuttalen er perfekt.

– Det var et kultursjokk å komme til USA som 19-åring. Plutselig hadde jeg full frihet. Men i dag er det ikke et savn lenger. Det er ikke bare de konservative som styrer i Saudi–Arabia, så jeg føler meg fri her, sier hun.

Mashal setter seg bak rattet i golfbilen og trykker inn gasspedalen. Vi kjører gjennom gågatene i finansdistriktet.

Rundt oss er det restauranter, kafeer og butikker.

Nærmere 100 høyhus lyses opp av lasershow og farger i alle varianter.

En kunstig, behagelig bris blåser mot oss i gatene. Den er nøye planlagt å bevege seg elegant mellom de høye bygningene i bydelen.

På Starbucks møter VG to unge kvinner.

Erjan (17) og Tayf (26) smiler beskjedent. Begge er imøtekommende og høflige. Befolkningen i Saudi–Arabia virker både nysgjerrige og gjestfrie.

De to kvinnene snakker om hvordan hjemlandet plutselig har åpnet seg. Om hvordan de opplever det som et bedre sted å bo.

– Før hadde vi ikke noe sted å gå. Nå har vi alt dette. Det får oss ut av huset, slik at vi kan møte folk, sier Tayf.

Kvinnene fniser i samtalen med VG. Å snakke med utlendinger er ikke noe som skjer ofte. Ordinær turisme var forbudt frem til høsten 2019.

– Hvordan tror dere folk i resten av verden ser på Saudi-Arabia?

– Alle ser mot oss. Alle ønsker å komme hit, enten det handler om å jobbe eller å komme på ferie. Endringene er bra. Vi trenger enda mer endring, svarer de.

Angivelig, vel og merke. For det er mannen fra myndighetene, han som følger VG overalt i Saudi-Arabia, som fremfører budskapet.

Han har tatt på seg rollen som tolk. Rundt brystet henger det et skilt som viser hvem han er.

Men så skjer det noe.

Idet VG vil ta bilde av de to kvinnene, snur den ene seg bort. Hun lar seg bare avbilde bakfra. Mannen som bistår VG, forsøker å overtale henne til å snu. Det ender ikke med noe annet enn en flere minutter lang diskusjon.

Utenfor dukker det raskt opp en kraftig person. Han har på seg sivile klær, altså en tradisjonell saudiarabisk drakt.

Lenge står han på 50 meters avstand og bivåner det hele. I øret har han en hvit propp.

Etter ti minutter går mannen inn i lokalet. Fra utsiden kan VG se hvordan myndighetspersonen som følger oss rundt i Saudi-Arabia, må vise identitetskortet sitt. Som for å bevise at han jobber for myndighetene.

Etterpå kommer han ut igjen:

– Han lurte bare på om vi ville komme hjem til ham og familien for å spise middag i kveld, påstår myndighetskontakten vår.

– Typisk Saudi-Arabia. Jeg måtte si at vi hadde lagt andre planer.

Planene er grandiose. Saudi-Arabia vil bygge en «linjeby».

Den skal ha en lengde på 170 kilometer, innrammet av to speil som går parallellt, to hundre meter fra hverandre. Alt for å sikre bærekraft, innovasjon og internasjonal omtale.

Konseptet er så ekstraordinært at mange tviler på at det er mulig. Ryktene om en nedskalering har allerede begynt å svirre.

Men linjebyen er bare ett av en rekke lignende byggeprosjekter under paraplynavnet «Neom». En ny vintersportsby – i ørkenlandet – er under oppføring.

Også i Riyadh er pengebruken synlig: Ved det historiske Diriyah-kvartalet teller VG rundt 50 heisekraner. Det er her nasjonen Saudi–Arabia ble født, forteller den kvinnelige guiden Gada.

Hun er booket av myndighetene for å vise VG rundt.

Internasjonale hotellkjeder står i kø for å åpne lommeboken i Diriyah. 650 milliarder kroner er lagt på bordet. Det norske arkitektfirmaet Snøhetta er blant dem som tjener på prosjektet.

38 nye hoteller, 400 butikker og en rekke nye parker står på listen over det som bygges.

– Lionel Messi er bedre enn Ronaldo. Men begge har vært her og kikket, sier Gada stolt idet vi vandrer rundt blant oldtidsruiner i Diriyah.

Den kvinnelige guiden smiler. Hun forteller om tolv millioner turister i fjor. Om arabiske hester og en rik kultur mange i Europa knapt har hørt om.

– Alle er glade for hvordan landet vårt er i ferd med å åpne seg. Det kommer bare til å fortsette frem mot 2030, mener Gada.

I Boulevard The World slår lysene mot oss.

Det er som et gigantisk Disneyland – men uten Disney.

Hvert kvartal er utformet etter ulike land. Italia, Hellas, India og Kina er blant nasjonene som har sine egne gater og restauranter.

Tivoliet lyser opp himmelen, og over oss går en gondolbane. På innsjøen og i kanalene hygger de lokale seg i små båter.

Når VG spør om å få snakke med lokalbefolkningen, må hjelperen fra myndighetene ringe sjefen sin. Det tar fem minutter.

– Beklager, ikke i dag. Kanskje i morgen, svarer han.

For selv om Saudi–Arabia åpner seg mot verden, styres landet fortsatt med jernhånd.

Ifølge Amnesty ble 196 personer henrettet bare i 2022. Det er snaut fire mennesker hver uke.

Den pensjonerte læreren Mohammad al-Ghandi (54) er blant dem som er dømt til døden.

←Mohammad al-Ghandi (54)

Lærer med dødsdom

Årsak: En Twitter-melding med kritikk av den saudiske kongen og kronprinsen, samt et krav om løslatelse av to religiøse ledere som sitter i fengsel.

Al-Ghandi hadde ti følgere på Twitter-kontoen sin.

– De såkalte reformene i Saudi-Arabia er høyst vilkårlig implementert, og myndighetene har i mye større grad enn tidligere innskrenket rommet for frie og fredelige ytringer, sier Frank Conde Tangberg i norske Amnesty.

←Frank Conde Tangberg

Amnesty Norge

Organisasjonen anerkjenner at myndighetene har svekket mandatet til det religiøse politiet – og åpnet opp for mer underholdning i Saudi-Arabia.

– Dessverre er ikke disse reformene drevet av en genuin respekt for menneskerettighetene, sier Tangberg.

I sentrum på King Fahd International Stadium: Ronaldo.

Storklubbene Al-Nassr og Al-Hilal skal møtes i landets fotballiga. Charlotte Lysa på vei inn portene på den mektige fotballstadion.

Den norske Midtøsten-forskeren er klar for kamp. Hun er kvinne, men velkommen. Slik har det ikke alltid vært.

– Endringen i Saudi–Arabia er total, mener Lysa.

For ti år siden hospiterte hun på den norske ambassaden i Riyadh. I dag er hun tilknyttet Universitetet i Oslo, der hun forsker på blant annet Saudi-Arabia. Lysa har flere lange opphold i landet bak seg.

Hun forteller om et regime som i 2014 ikke tillot musikk på offentlig sted. Restaurantene var kjønnsdelt. Folk reiste til utlandet for å gå på kino. Kvinner fikk ikke kjøre bil. De måtte dekke seg til og spilte fotball i skjul, bak høye murer.

«Visjon 2030» har endret alt dette.

– Det bor 35 millioner mennesker i Saudi-Arabia. Mange av dem har brukt pengene sine utenfor landets grenser. Det sier seg selv at dersom du vil kickstarte noe økonomisk, er dette noe av det første du velger å gjøre noe med, sier Lysa.

Hun mener endringene som pågår, har enormt mye å si for unge kvinner i landet.

Men parallelt med oppmykningen har myndighetene også strammet grepet.

Saudi-Arabia har blitt enda mer autoritært, understreker Lysa:

– Det er to parallelle prosesser som henger sammen. Mange i Norge spør om endringene i Saudi er bra eller dårlige, men det kan være begge deler på én gang. Mange hindringer er fjernet, likevel er styret blitt mer autoritært. Mer makt er samlet hos én mann, og små uttrykk for opposisjon kan gi svært lange fengselsstraffer.

Solen er på vei ned.

I Salam-parken i sentrum av Riyadh er atmosfæren behagelig. En vakt reagerer riktignok kraftig idet han ser kameraet til VGs fotograf, men stemningen blir raskt gemyttlig.

På gresset, under et tre, har en familie på fem brettet ut et pledd. De spiser og nyter roen. Det er som om bråket fra millionbyen ikke eksisterer utenfor de høye portene.

– Vi er ofte her i parken, det er så rolig og vakkert her, sier Khalid.

Familien spør om VG kan ta bilde av dem.

De lever et fint liv, forteller de. Uten å si til hvilken pris.

Tips oss

Journalist

Jobber hovedsakelig med idrettspolitikk, doping, godt styresett og pengebruk i idretten. Football Leaks, NIFs pengebruk, seksuelle overgrep i idretten og vold i fotballen er noe av det jeg har dykket ned i. Ta gjerne kontakt!