Bruker hundretalls millioner på laserkrig mot lakselus

Laksekjempen Salmar tar milliardgrep for å løfte dyrevelferd. Håpet er at ny teknologi og AI kan legge til rette for mer vekst.

VINN-VINN: Salmar-sjef Frode Arntsen tror satsing på ny teknologi kan være en løsning for å sikre fortsatt vekst i oppdrettsnæringen. Illustrasjonen er laget av Stingray, som er blant de mest kjente leverandørene av luselaser. Foto: Skjermdump fra Stingray Marine Solutions

Utfordringene tårner seg opp for laksen i norske oppdrettsanlegg. Sykdommer, maneter, lus og ekstremvær har gitt rekordhøy andel syke og døde fisk.

Norges nest største oppdretter Salmar erkjenner at dyrevelferden har gått i feil retning i næringen. De neste årene vil Salmar bruke rundt en milliard på ulike tiltak for å bedre fiskevelferden.

Ett av tiltakene er en storsatsing på bruk av luselaser.

– Det er en mye mer skånsom lusebehandling, for man slipper å ta opp fisken og kjøre den gjennom fartøy med andre metoder, sier Salmar-sjef Frode Arntsen.

MER SKÅNSOMT: Salmar-sjef Frode Arntsen satser på at luselaseren er mer skånsom mot laksen enn tradisjonelle metoder. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Hanna Kristin Hjardar / E24

Strålepuls dreper én og én lus

Arntsen regner med at laservåpensatsingen beløper seg til noen hundretalls millioner i år.

Luselaseren bruker et kamera med avansert programvare. Ved hjelp av kunstig intelligens (AI) kan den oppdage lus som sitter på laksen mens den svømmer i sjøen. En laserstråle «pulser» og dreper hver individuelle lakselus, uten at det skal skade fisken.

Lus har lenge vært ett av hovedproblemene i oppdrettsnæringen. Metodene for å ta knekken på lusa har blant annet vært kjemikaliebruk, varmebehandling, spyling, børsting eller ved bruk av rensefisk (som stort sett bøter med livet selv).

Dette er metoder som kan være stressende og smertefulle for laksen. I tillegg kan den gjøre laksen svakere og mer mottagelig for andre sykdommer og skader. Det er også dyrt.

Høyt lusenivå er en trussel for den rødlistede villaksen. Derfor er det også innført vekstbegrensninger i regioner med mye lus, regulert av et trafikklyssystem.

For mye lus kan føre til at oppdrettere må redusere sin produksjon eller mister muligheten til å øke, og dermed taper mye penger.

– Forhåpentligvis god effekt

Arntsen trekker også frem en omfattende ny vaksinering mot bakteriesykdommen vintersårbakteriesykdommen vintersårBakteriesykdom som oppstår hos oppdrettslaksen i kaldt vann og kjennetegnes ved sår langs siden på fisken. Alvorlighetsgraden kan variere fra overfladiske sår til dypere, mer alvorlige og livstruende sår.. Tidligere vaksine har ikke vært effektiv nok.

Salmar prøver også ut merder som kan senkes til under lusebeltet, samt helt lukkede merder.

– Forhåpentligvis skal det gi god effekt i forhold til fiskevelferd når man slipper å kjøre avlusning.

– Kommer vi til å se noe forbedring til vinteren eller tar det lengre tid?

– Noen av de tiltakene har vi jo håp om at skal vise seg allerede kommende vinter. Det gjelder i hvert fall laser og nedsenkbare merder.

Den nye vaksinen vil trolig ikke gi store utslag før neste vinter.

Vekst versus dyrevelferd

Salmar slaktet rekordmye laks i fjor og har planer om å vokse mer i årene som kommer.

– Ser du noen motsetning mellom dyrevelferdstiltakene og vekstplanene?

– Nei, vi ser det nesten motsatt, tror jeg. Vi ser at det er flere muligheter som dukker opp gjennom ny teknologi, sier Arntsen.

– Det kommer kanskje også en miljøfleksibilitetsordning, som gjør at man kan bruke ny teknologi og nye områder. Det tror vi kan være en vinn-vinn-situasjon.

Totalt sett anslår Salmar-sjefen at de vil bruke rundt en milliard på tiltakene for bedre dyrevelferd de nærmeste par årene. Det inkluderer også selskapets lakseinitiativ Salmon Living Lab (SLL) på om lag 500 millioner kroner.

Detaljene rundt SLL er fortsatt uklare, men ansettelsen av en sjef nærmer seg nå sluttfasen.