Bør vi redusere antall kongelige?

1 month ago 13


Den norske kongefamilien er fortsatt svært populær, men det er likevel verdt å diskutere hva deres rolle og størrelse bør være.

Kongefamilien, her fotografert på hagefest i stiftgårdsparken i Trondheim i 2016. Foto: Ole Martin Wold / NTB
onsdag 28. august kl. 15:48
Bilde av Jens Aldo Carrizo-NilsenJens Aldo Carrizo-Nilsen

2. nestleder Foreningen Norge som Republikk (NSR)

I Norge har vi en lang tradisjon for monarki, med kongelige som står som symboler på kontinuitet og nasjonal enhet.

Imidlertid er det på tide å åpne for en ny debatt.

Monarkiets rolle har endret seg betraktelig de siste tiårene. Fra å være en dominerende politisk makt, har monarkiet i dag først og fremst en representativ funksjon.

Den norske kongefamilien er fortsatt svært populær, men det er likevel verdt å diskutere hva deres rolle og størrelse bør være i en moderne, demokratisk stat.

Selv om hun har frasagt seg de fleste offisielle plikter, er hun fortsatt en del av arverekkefølgen, skriver Jens Aldo Carrizo-Nilsen i NSR, Norge som Republikk. Foto: Lise Åserud / NTB

Kostnadene forbundet med en stor kongefamilie er ikke ubetydelige.

Skattebetalerne finansierer mye av monarkiets virksomhet, inkludert apanasje, sikkerhet og offisielle plikter.

I en tid med økende søkelys på offentlig ressursbruk, kan det være rimelig å vurdere om en mindre kongefamilie kan være mer hensiktsmessig.

Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen på Slottet, 17. mai i år. Fra venstre: Kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra iført Hærens tjenesteuniform og kronprins Haakon. Foto: Heiko Junge / NTB

Prinsesse Märtha Louise er et spesielt tilfelle i denne debatten.

Hun har valgt en livsstil og karrierevei som ofte har ført til kontroverser og diskusjoner, blant annet hennes interesse for alternativ behandling, engleskolen hun drev og hennes forlovede og kommende ektemann Durek Verett.

Dette har gitt næring til diskusjonen om hennes plass i den kongelige familien og arverekkefølgen, som nummer fire.

Selv om hun har frasagt seg de fleste offisielle plikter og ikke lenger bruker prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger, (men bryter dette etter saken om bryllups-ginen) så er hun fortsatt en del av arverekkefølgen.

Døtrene til Märtha Louise er også inkludert i arverekkefølgen. Bør tronfølgen begrenses til den nærmeste familien til monarken, slik vi ser i andre europeiske kongehus, som for eksempel det spanske?

Hva tenker du?Burde kongefamilien bli færre?aNei, behold det som det er!bJa, det er en god idècVi burde avskaffe hele monarkiet

En mindre kongefamilie vil kreve færre ressurser, både økonomisk og administrativt, noe som kan være mer i tråd med en ansvarlig bruk av offentlige midler.

En annen fordel er muligheten til å klargjøre rollene innenfor kongefamilien.

Ved å begrense antall tronfølgere kan man tydeligere definere roller og ansvar, noe som kan bidra til å unngå kontroverser og misforståelser knyttet til familiens offentlige profil.

Kongefamilien vs Kongehuset

Ordene ”Kongefamilien” og ”Kongehuset” blir ofte blandet sammen, men de betyr ikke helt det samme.

Det norske kongehuset består av Kong Harald og Dronning Sonja, Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette-Marit og Prinsesse Ingrid Alexandra. De er Norges kongepar, Kronprinsparet og arverekken i rett linje.

Kongefamilien er et videre begrep. I tillegg til medlemmene av Kongehuset, består Kongefamilien av de andre barna i Kronprinsfamilien: Prins Sverre Magnus og Marius, samt Prinsesse Märtha Louise og hennes døtre. Kongens søster, Prinsesse Astrid, er også en del av Kongefamilien.

(Kilde: Kongehuset.no)

Til slutt kan en mindre og mer fokusert kongefamilie fremstå som mer moderne og relevant for dagens samfunn, der effektivitet og ansvarlighet står høyt i kurs.

Vi i «Foreningen Norge som Republikk» har som mål å avskaffe monarkiet og innføre en mer demokratisk styreform.

GIFTEKLARE: Märtha Louise og Durek. Foto: Lise Åserud / NTB

Å slanke kongefamilien er en viktig del av denne prosessen, da det kan redusere monarkiets innflytelse og føre til en bredere diskusjon om landets fremtidige styreform.

Det er nå opp til både politikere og folket å delta i denne debatten og bestemme hvordan fremtidens kongefamilie, og eventuelt fremtidens styreform, bør se ut.

En mindre kongefamilie kan være et viktig skritt mot en republikk som bedre representerer Norges verdier i det 21. århundre.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article