Bør assistert dødshjelp avkriminaliseres i Norge?

4 months ago 37

Ja, de som ønsker kvalifisert hjelp til å avslutte et uutholdelig liv på en fredelig og verdig måte må få det.

tirsdag 21. mai kl. 08:57

<-GRO NYLANDER

lege dr. med. Spesialist i fødselshjelp og gynekologi

Besøk hos en venn på sykehjem. Kreft med spredning. Han bare ligger – og lider! Klar, men hjelpeløs. Hendene funker så vidt.

Pleierne må mate, snyte, pusse tenner, tre urinkateter gjennom penis. Iblant plukke ut hard avføring med fingrene. Han venter utålmodig på døden. Sent en kveld vil han ta pillene han har samlet. Men voksne barn på besøk finner dem.

«Nei, men pappa, da!» sier én. Tar tablettene og sladrer til personalet. Fra nå av må piller svelges under oppsyn. Snarveien ut er stengt. Han ber om hjelp. Orker ikke mer!

Det er vondt å være lege uten å kunne oppfylle slike bønner. Pasienter med uutholdelige smerter, uten utsikt til bedring, bør kunne innvilges velregulert, assistert livsavslutning. Pasienten tar da selv tabletter og dør fredelig.

Blant annet 13 vestlige land og 15 stater i USA og Australia tillater nå slik hjelp. Over tre fjerdedeler av nordmenn og flere enn 13.000 norske leger er enige.

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund sier: «Når det gjelder assistert dødshjelp har ingen fagkyndige, leger eller jurister, spesiell kompetanse.» Mange titalls legeforeninger internasjonalt stiller seg nå nøytrale, hverken for eller imot.

Den norske legeforening er ikke nøytral. En tredel av medlemmene er altså ikke representert. En gruppe av oss, Legeinitiativet for selvvalgt assistert dødshjelp, har bedt sentralstyret om å revurdere. Etisk råd avslår.

Mens legeedens far, Hippokrates, skrev «Legekunst ... er å fri de syke fullstendig fra lidelse.»

Straffeloven § 277 truer hjelperen med 8–21 års fengsel «Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv ...».

Det gjelder også legen som skriver resept på nødvendige midler. Canadas Høyesterett, derimot, vedtok i 2015 at «dødshjelp i visse situasjoner kan ansees som en menneskerett». Overlagt drap i Norge – menneskerett i Canada?

«Stortinget bør bestemme hva som er straffbart», mener rettspsykiater Randi Rosenqvist.

«Det er et etisk paradoks at pasientautonomi er et styrende prinsipp i helsevesenet, bortsett fra når det gjelder å påskynde dødsprosessen ... Det bør skje en lovendring som gjør at assistert dødshjelp kan møtes med påtaleunnlatelse, og ikke straff. Også når leger medvirker».

Slik gikk det ikke med svenske Staffan Bergstrøm, professor på Karolinska. Han mistet legelisensen og ble narkotikaanklaget fordi han hjalp en grusomt ALS-rammet.

Et stort flertall av velgerne er for, og flere partier er delt 50/50, men bare har ett politisk parti har rett til dødshjelp i sitt program.

Hans Smith-Sivertsen på 91 år spurte Jonas og Erna i en TV-debatt: «Hvorfor kan jeg ikke få dø når jeg vil?» «Nei!», svarte begge. Og foreslo bedre eldreomsorg, mindre ensomhet, optimal palliasjon. Godt og viktig! Men lite realistisk, spesielt med vår økende eldrebølge?

Palliasjon demper smerter og lidelse hos døende. Det sterkeste er «lindrende sedering», der pasienten gjøres nær bevisstløs. Ikke alle ønsker det. ‹Skal jeg ligge der og surkle i dagevis mens familien sitter rundt meg?»

Kan god nok palliasjon oppnås overalt i vårt grisgrendte land?

«Nei!», sier både Norsk palliativ forening og DNLF. Mellom 10 og 25 prosent av kreftpasienter dør med store smerter.

Når livet ikke lenger er til å holde ut velger årlig 650 nordmenn selv døden. Mange av dem syke eller gamle, med store lidelser uten utsikt til bedring. Eldre menn er overrepresentert. Ofte med voldsomme metoder. Det er ekstra tungt for familien.

Norge trenger en lovendring. De som ønsker kvalifisert hjelp til å avslutte et uutholdelig liv på en fredelig og verdig måte må få det. Hjelperne bør ikke straffeforfølges.

Leg eller lærd, vi skal alle dø. Spørsmålet er hvordan?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article