Blinken til Kairo for å forhandle om Gaza-løsning

3 months ago 31

Biden sier fredsavtale i Gaza er nær og sender utenriksministeren til Kairo for å få gjennom avtalen. Kan det gå denne gangen?

Isak Løve Pilskog Loe

søndag 18. august kl. 16:47

Søndag reiser delegater fra USA og Qatar for å møte sine egyptiske kollegaer i Egypts hovedstad Kairo, hvor de vil fremme en «endelig» løsning på konflikten overfor Hamas og Israel.

USA skal lede samtalene og fremstår tydelige på at de ønsker en slutt etter 10 måneder med krig i Gaza, samtidig som de prøver å unngå et ventet iransk hevnangrep mot Israel.

President Joe Biden sier en avtale er nær og sender utenriksminister Antony Blinken til Kairo for å lande avtalen.

– Vi er nærmere enn vi noen gang har vært, sa president Joe Biden fra Det ovale kontor på fredag.

– Kun et par utfordringer igjen. Jeg tror vi har en mulighet.

Hva innebærer en «endelig» løsning?

Det vet vi ikke helt sikkert enda. Ettersom forhandlingene fremdeles pågår, har partene vært ordknappe om detaljene.

Men kjernen i forhandlingene innebærer at Hamas returnerer alle gjenværende gisler til Israel, at Israel trekker ut alle militære styrker fra Gaza og en våpenhvile.

Midtøsten-forsker Dag Tuastad tror derimot at planen tilsvarer den som ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd i juni.

– At delegasjonene presenterer noe nytt, virker helt usannsynlig, sier den erfarne Midtøsten-forsker Dag Tuastad.

Dag Tuastad

Midtøsten-forsker

Begge partene støtter prinsippene i Bidens plan. Samtidig har Hamas fremmet «endringer» mens Israel ønsker «avklaringer», ifølge dokumenter The New York Times skal ha innsyn i. Både Hamas og Israel anklager i dag hverandre for å kreve vilkår de selv ikke kan gå med på.

Hamas avviser Israels siste krav, som inkluderer varig militær tilstedeværelse i Sør-Gaza, og langs en linje gjennom Gaza, hvor de vil søke palestinske hjem på jakt etter militante.

Han tviler på at partene lander en avtale i Kairo – først og fremst som følge av den nye ledelsen i Hamas etter drapet på organisasjonens tidligere politiske leder, Ismail Haniyeh.

Dette har skjedd i forhandlingene mellom Israel og Hamas

Mai: President Biden ber om en slutt på krigen

Den amerikanske presidenten sier Hamas ikke lenger er i stand til å gjennomføre store terrorangrep mot Israel. Biden ber partene om å tilslutte seg en plan for våpenhvile han sa Israel hadde tilbudt for å få fri gislene, og la dermed presset på Hamas.

– Israel har gitt sitt forslag. Hamas sier de vil ha våpenhvile. Denne avtalen er en anledning til å bevise at de virkelig mener det, sa Biden.

Samme kveld opplyste Israels statsminister Benjamin Netanyahu sitt kontor at «krigen i Gaza vil ikke avsluttes før alle mål er nådd, inkludert returen av alle gisler og før Hamas er utslettet».

Tidligere samme måned sa Israel nei til et våpenhvileforslag som Hamas aksepterte. Forslaget var fremlagt av Egypt og Qatar. Kort tid etter innledet militæret en omstridt bakkeinvasjon av Rafah.

Flere eksperter påpeker at USA

Juni: FNs sikkerhetsråd krever våpenhvile

10. juni adopterte FNs sikkerhetsråd en plan for våpenhvile som f år støtte av 14 land, og hvor kun Russland avstår fra å stemme. Planen var utarbeidet av Biden-administrasjonen. USAs FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, sa at USA ville jobbe tett med de arabiske landene: USA ville sikre at Israel gikk med på en avtale, mens Egypt og Qatar skulle sørge for at Hamas støttet opp under en våpenhvile.

Våpenhvilen støttet opp under USAs president Joe Biden sin plan om en våpenhvile på tre faser:

Våpenhvile i seks uker. Israelske soldater trekkes tilbake fra alle befolkede områder i Gaza. Sårede, eldre og kvinnelige gisler frigis mot flere hundre palestinske fanger. Minst 600 lastebiler med nødhjelp kommer inn i Gaza hver dag.
Frigjøre alle gjenlevende gisler, inkludert mannlige soldater, Israel trekker seg ut fra Gaza. Alle kamphandlinger opphører.
En gjenoppbyggingsplan for Gaza. Levningene av drepte gisler returneres til familiene deres.

Juli: Samtaler i Kairo, Doha og Roma

Etter at den amerikanske delegasjonen hadde snakket med partene fra Qatar, Egypt og Israel tidlig i juli i Doha, uttrykte amerikanerne optimisme. Den samme optimismen var der da partene igjen møttes i Kairo 12. juli.

Diskusjonene skal da ha handlet om særlig to punkter: Hvorvidt Israel ville avslutte krigen, trekke soldater ut av Gaza og respektere en permanent våpenhvile – og om Hamas sa seg villig til å gi opp regjeringsmakten sin i Gaza.

Når partene møtes i Roma 28. juli, er stemningen helt annerledes. 12 israelske barn og unge på Golanhøydene er drept i Hizbollah-angrep. Israel svarer med å drepe Hizbollah-topp. I tillegg drepes Hamas’ politiske leder, Ismail Haniyeh, i Irans hovedstad Teheran. Iran og Hamas klandrer Israel for attentatet, noe Israel avviser.

Hva konsekvensen er, er «for tidlig å vite, sa John Kirby, sikkerhetspolitisk talsperson for Det hvite hus, 31. juli.

August: Et «endelig» tilbud

I en felles uttalelse 8. august, skriver USA, Egypt og Qatar at de er klare for å presentere en «endelig» våpenhvile-forslag. Til tross for usikkerheten etter attentatet på Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh, ble Israel og Hamas bedt om å returnere til forhandlingsbordet.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu åpner for forhandlinger, men det er knyttet stor usikkert om han vil akseptere vilkårene.

Ifølge dokumenter som The New York Times har fått innsyn i, la Israel frem helt nye vilkår for meglerne fra Egypt, Qatar og USA mot slutten av juli. Netanyahus administrasjon nekter for at det er «nye vilkår», og sier til NYT at de kun ønsker å «avklare uklarheter». Israel har gjentatte ganger anklaget Hamas for å endre vilkårene for våpenhvile.

I hvilken grad Hamas er villig til å inngå kompromiss, er noe usikkert. Organisasjonen har sagt seg villig til å gi opp sin politiske fløy, men ikke å oppløse den militære. På torsdag sa Hamas at de ikke vil stille i nye forhandlinger.

Under en pressekonferanse forrige uke, sa Vedant Patel, pressetalsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, at Qatar forsikrer at Hamas vil være representert under møtene.

Stemmene som ønsker fred marginaliseres

For etter det trolige israelske attentatet på Haniyeh da han var på besøk i Irans hovedstad Teheran, har Hamas fått en ny leder.

Haniyeh, som har blitt ansett som en moderat stemme i Hamas, sin arvtager er Yahya Sinwar.

Yahya Sinwar, midlertidig Hamas-leder

Han er kjent som «slakteren fra Khan Younis» og skal ha orkestrert terrorangrepet i Israel 7. oktober. Sinwar tilhører den mest radikale fløyen i Hamas. Han er Iran-orientert og vil ha væpnet kamp.

– Hvis han nå inngår en avtale som eventuelt vil redusere sjansen for en opptrapping med Hezbollah og Iran, er jo det egentlig i strid med hans strategiske tenkning, sier Tuastad.

– Mens de stemmene som har ønsket en våpenhvile, som signaliserer at de kanskje kan anerkjenne Israel, de er nå marginalisert.

Det er Sinwar som bestemmer hvilke vilkår Hamas’ delegasjon kan akseptere. Mens for den israelske delegasjonen er Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

– Det svake punktet for forhandlingene er Netanyahu – og hva han nå innebærer, sier Tuastad.

Benjamin Netanyahu, Israels statsminister

For den israelske statsministeren har som mantra å eliminere Hamas – det til tross for at flere, også i det israelske forsvaret og i den israelske regjeringen, mener det er umulig.

– Ingen vet egentlig hva det betyr å eliminere Hamas, sier Tuastad.

Han poengterer at i tillegg til å ha en militant fløy, er Hamas tusenvis av sivile politimenn, helsepersonell, imamer, ansatte som driver vedlikehold og byråkrater.

Hele familier utslettes

De som rammes mest, er sivilbefolkningen i Gaza som har ingen plass å flykte. Nær 85 prosent av Gaza er plassert under evakueringsordre av det israelske militæret, ifølge FN.

Områdene Israel omtaler som «humanitære soner» er stadig under angrep. Skoler, sykehus og flyktningleirer, som er beskyttet av folkeretten, angripes også.

Hele familier utslettes.

Det voldsomme angrepet i Gaza lørdag morgen, kom bare dager etter at det Hamas-styrte helsedepartementet i Gaza offentliggjorde at dødstallet i den ti måneder lange krigen mellom Israel og Hamas har rundet 40 000.

Bortimot 70 prosent av de drepte i krigen er kvinner og barn.

Mer enn 90 000 mennesker er såret, ifølge helsedepartementet.

Publisert: 18.08.24 kl. 16:45Oppdatert: 18.08.24 kl. 16:47