Bjørn venter fortsatt på erstatning etter «Hans»

Skur som fraktes nedover overfylte elver, oversvømte byer og meldinger om skader i millionklassen.

Fjorårets ekstremvær skapte oppmerksomhet.

En av dem som led større tap er bonde Bjørn Haugen fra Ringebu.

– Det var skader i forbindelse med gardstun og gardsvei.

I tillegg hadde han jordbruksareal som ble ødelagt.

Haugen anslår at den totale tapssummen lå på rundt halvannen million.

Tyst fra Landbruksdirektoratet

I ettertid har han fått dekt det han hadde forsikret med privat forsikring.

Saken er en annen med naturskadeforsikringsordningen som kunne dekket 400.000 kroner.

Der venter han fortsatt på svar, over et halvt år etter at han sendte inn søknaden.

Og søknadene er mange.

I januar kunne NRK melde at den statlige naturskadeforsikringsordningen mottok 1969 søknader som følge av uværet.

Med dette skapte Hans høyeste antall søknader om naturskadeerstatninger siden 1995.

Derfor har også kapasiteten vært sprengt, og flere venter fortsatt på svar.

– Det er katastrofe, sier Haugen.

Her dyrker han halvparten av gresset melkekyrne hans spiser. Sammen med flere andre er han også grunneier.

I fjor kom det store skader.

Er det fare for driften?

Hvis det kommer nytt ekstremvær, er det her det vil ramme hardest, forteller Haugen:

- Da kan jeg ikke fortsette.

Kan ha alvorlige konsekvenser

Hans Kristian Elstad holder også til som bonde på Ringebu og fikk to tredjedeler ødelagt av Hans.

– Jeg tør ikke tenke på hvor mye penger jeg har tapt.

Han anslår at mellom 100 og 150 bønder i kommunene midt i Gudbrandsdalen har hatt problemer med utbetaling og kommunikasjon med Landbruksdirektoratet.

Han mener en naturskadeforsikringsordning som ikke funker, kan ha alvorlige konsekvenser for drifta.

– Det er snart et år sida flommen var. Vi risikerer nå en ny flom før vi i det hele tatt får svar.

• Pengene etter ekstremværet skal kompensere for utgifter knyttet til ekstremværet, men kan ikke brukes til hva som helst.

Nytt ekstremvær truer

Miljøstatus, et nettsted styrt redaksjonelt av Miljødirektorat, som viser miljøets tilstand og utvikling, konstaterer at ekstremvær vil øke i hyppighet i årene som kommer som følge av global oppvarming.

Men det er vanskelig å forutse akkurat når et ekstremvær vil ramme.

Statsmeteorolog Håkon Mjelstad fra Meteorologisk institutt forklarer at et eventuelt ekstremværvarsel i beste fall vil kan komme én uke i forkant.

– Vi har ingen indikasjoner på at noe lignende vil skje i år. Men vi må følge med kontinuerlig, og prøve å varsle så tidlig som mulig.

– Det er klart vi må gjøre noe

Grete Mari Sand, seksjonssjef for landbruks – og naturskadeerstatning i Landbruksdirektoratet, forteller at direktoratet har fått inn ca. 2000 søknader som følge av ekstremværet. Per nå er det 1400 søknader som ikke har fått et vedtak.

Sand informerer om at ordningen ikke var rigga for det store antallet saker som kom inn i fjor høst.

Derfor er saksbehandlingstida på i overkant av et halvår.

– Er dere fornøyde med dette?

– Vi skulle gjerne sett at saksbehandlingstida var lavere.

10 prosent av de 600 klagene det er fattet vedtak på, har mottatt klager. En prosentandel som Sand kan opplyse om at er tilnærma likt i mer ordinære situasjoner.

I ett forsøk på å imøtekomme de mange søknadene, så har seksjonen hatt tre rekrutteringsrunder for å få tak i flere saksbehandlere.

– Og det jobber vi fortsatt med. Så vi øker kapasiteten jevnt her.

– I årene fremover vil ekstremvær øke i hyppighet, hvordan vil denne situasjonen da se ut?

– Det er klart at vi må gjøre noe, sier Sand.