Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror, som har en strafferamme på 30 år.
Han deltar på fengslingsmøtet via videolink fra Kongsvinger fengsel, der han har sittet siden han kom til Norge 3. mai.
Bhatti vil begjære seg løslatt, opplyser forsvarerne John Christian Elden og Inger Zadig til NRK.
Bhatti har ikke gitt noe avhør til politiet ennå.
Det er politiadvokat Ingvild Myrold som vil møte fra politiet.
Bhatti forlot Norge 7. juni 2022, og ble pågrepet i Pakistan i etterkant av terrorangrepet. Siden det ikke finnes noe utleveringsavtale, har prosessen vært komplisert.
Bhatti mener utleveringen er ulovlig, og det pågår fortsatt en ankeprosess, selv om Bhatti allerede er i Norge.
Kritisk til restriksjoner
Ifølge forsvarerne ønsker politiet at han fortsatt skal holdes varetektsfengslet med brev- og besøksforbud.
Elden og Zadig mener det ikke er grunn til å gi Bhatti brev- og besøksforbud, nettopp på grunn av den lange perioden i pakistansk politis varetekt.
– Da fremstår det som oppkonstruert at det etter tilbakekomsten til Norge skal være grunnlag for slike restriksjoner, heter det i uttalelsen.
Bhatti ønsker ikke å forklare seg ytterligere for politiet før han får fullt innsyn i dokumenter og opplysninger hos PST og E-tjenesten. Dette mener advokatene så langt er holdt tilbake.
Sier han er uskyldig
Dommen mot Zaniar Matapour er ventet i starten av juli. Bhatti er en av fire andre som er siktet i saken (se persongalleri nederst i saken). Etterforskningen av Bhatti skal være ferdig i november.
Bhatti nekter straffskyld og enhver innblanding i saken.
– Jeg har ikke på noe vis medvirket til handlingen Zaniar er tiltalt for, og vet like lite om denne som alle andre, skrev Bhatti i et brev til norske myndigheter da han var i Pakistan.
I brevet forklarte han hvorfor han ikke vil la seg avhøre i terrorsaken. Han hevder norske myndigheter utsatte ham og barna hans for livsfare.
Kontakten med Matapour
Bhatti hadde kontakt med Matapour før terrorangrepet, men sier han ikke har hatt noe med angrepet å gjøre. De to ble stoppet av politiet i Oslo i april da de fulgte etter SIAN-leder Lars Thorsen. Thorsen skulle brenne koranen utenfor en moské. Bhatti og Matapour hadde kniv i bilen.
14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-side. Han la også ut et sitat som kan tolkes som en oppfordring til drap på homofile.
Sentralt i saken er en chattesamtale på Telegram og en bruker politiet mener kan knyttes til Bhatti.
«Politiet oppfatter samtalen slik at XX (profilen som politiet mener er Bhatti) skriver at han selv og en annen bror hjalp til med handlingen som Matapour utførte. (...) Han skriver også at motivet med operasjonen var å spre frykt ved å vise Kuffar (de vantro) at Dawlah (Kalifatet) kan nå dem uansett hvor de er.
Tingretten er enig i politiets tolkning av ovennevnte bevismidler, og mener dette gjør det sannsynlig at siktede har vært delaktig i planleggingen av masseskytingen i Oslo natt til 26. juni 2022, skrev dommer Ola Berg Lande i fengslingskjennelsen 4. mai.»
Tiltalt
Zaniar Matapour (44)
- Tiltalt for grov terrorhandling, med en øvre strafferamme på 30 år.
- Norsk-iransk av kurdisk opphav. Han var 12 da han og familien kom som flyktninger til Bergen i 1991.
- PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
De siktede
Arfan Bhatti
Siktet for medvirkning til grov terror.
Bhatti forlot Norge 7. juni 2022, og ble pågrepet i Pakistan i etterkant av terrorangrepet. Norske myndigheter ønsket ham utlevert. Bhatti har motsatt seg utlevering, og fordi det ikke finnes noe utleveringsavtale, har prosessen vært komplisert. Men fredag 3. mai kom han til Norge.
Bhatti hadde kontakt med Matapour før terrorangrepet, men sier han ikke har hatt noe med angrepet å gjøre. De to ble stoppet av politiet i Oslo i april da de fulgte etter SIAN-leder Lars Thorsen. Thorsen skulle brenne koranen utenfor en moské. Bhatti og Matapour hadde kniv i bilen.
- 14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-side. Han la også ut et sitat som kan tolkes som en oppfordring til drap på homofile.
- Politiet mener Bhatti står bak en profil på meldingstjenesten Telegram, og at han der var delaktig i planleggingen av masseskytingen.
Aisha Shezadi Kausar (32)
- Siktet for medvirkning til grov terror.
- Politiet mener hun forsøkte å hjelpe til med å etablere kontakt mellom norske islamister og noen i terrorgruppa IS i dagene før angrepet i Norge. Ifølge siktelsen er det hun som står bak meldingene som førte til at E-tjenesten varslet PST om et forestående terrorangrep i Oslo.
- Kausar bor nå i et telt i den kurdiske fangeleiren Roj nordøst i Syria, sammen med sønnen sin. Kurdiske selvstyremyndigheter sier Kausar selv avgjør om hun vil bli utlevert til Norge. Hun erkjenner ikke straffskyld for det hun er siktet for.
Mann (36)
- Norsk-pakistaner siktet for medvirkning til grov terror.
- Matapour hadde med telefonnummeret til mannen på en lapp i lomma da han utførte terrorangrepet.
- Forsvarer Øyvind Bratlien har sagt at det ikke er mulig å vite hvorfor Matapour hadde tatt med seg nummeret til 36-åringen, men at de er bekjente.
- Politiet har en teori om at 36-åringen kan ha hjulpet Matapour med å skaffe våpen før angrepet. Mannen erkjenner ikke straffskyld.
Mann (47)
- Mannen har somalisk statsborgerskap. Han er siktet for medvirkning til grov terror.
- Telefonnummeret til mannen ble funnet i lomma til Matapour etter angrepet.
- Leiligheten til 47-åringen er den siste kjente boligen Matapour var i før angrepet skjedde.
- Matapour spilte inn en baya – et troskapsløfte til IS – i leiligheten, før han tok taxi til Oslo sentrum.
- Han nekter straffskyld.
Publisert 31.05.2024, kl. 09.49 Oppdatert 31.05.2024, kl. 09.52