Barth Eide om spionavtalen: Norge hadde «en stor fisk»

3 months ago 45

Kortversjonen

Norge spilte en viktig rolle i den historiske fangeutvekslingen mellom Russland og Vesten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Norge gikk med på å slippe Mikhail Mikusjin ut av Norge, som var siktet for grov spionasje etter å ha utgitt seg for å være en brasiliansk gjesteforsker. Eide kaller ham en «stor fisk».
Totalt byttet Vesten åtte russere mot 16 vestlige og opposisjonelle russere.

– Det var en av de store fiskene i den kabalen. Dette er altså en illegalist: En person som har bygget opp en alternativ identitet over tiår, i dette tilfellet en angivelig brasilianer, som etter å ha blitt investert i veldig lenge har blitt utplassert i Norge. I gradering av verdifulle arrestasjoner er den veldig høy, sier utenriksminister Barth Eide til VG.

Torsdag ble den historiske byttehandelen mellom Russland og Vesten kjent.

Vesten har byttet åtte russiske og belarusiske fanger mot 16 vestlige og opposisjonelle russere. Én av dem som er returnert til Russland, er Mikhail Mikusjin. Han ble siktet av norsk sikkerhetspoliti for grov etterretningsvirksomhet etter å ha utgitt seg for å være en brasiliansk gjesteforsker.

Her er øyeblikket da Mikusjin landet i Russland torsdag:

Barth Eide ønsker ikke å kommentere hvor lenge Norge har vært en del av planleggingen av avtalen, men sier det har vært «i hvert fall i hele år».

– Jeg skjønte at vi gikk mot en snarlig D-dag for noen uker siden, og enda mer konkret i forrige uke. Men hele tiden med risikoen for at noe kunne skje i siste øyeblikk.

Han beskriver operasjonen som en stor suksess, og roser PST, særlig lokalt i Tromsø, for å ha avslørt Mikusjins virksomhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter fredag til TV2 at han hadde et møte med USAs spesialutsending for gisselsaker.

Flere år med forhandlinger

Veien mot den historiske avtalen strekker seg enda lenger tilbake enn bare i år.

Siden 2021 hadde Putin gjentatte ganger lagt press på Russlands sikkerhetstjeneste for å jobbe for få tilbake en mann som skal være veldig viktig for ham, skriver The Wall Street Journal (WSJ): Vadim Krasikov.

Han ble dømt til livsvarig fengsel i Tyskland etter å ha skutt en tsjetsjensk opprørsleder i det som beskrives som en ren henrettelse i 2019. Rettens dommer fastslo at han hadde handlet på oppdrag fra russiske myndigheter.

– Den russiske føderasjon vil ikke la meg råtne i fengsel, skal Krasikov ha sagt til en vakt, ifølge WSJ.

Putin skal på et tidspunkt ha foreslått å bytte Krasikov mot den tidligere amerikanske soldaten Paul Whelan, som ble arrestert i 2020. Men det var uaktuelt for både Tyskland og USA å frigi en så høyprofilert fange mot én vanlig amerikaner, får WSJ opplyst av sine kilder.

De har fulgt saken tett: En av deres egne journalister, Evan Gershkovich, ble selv arrestert i Russland i 2023 – og er nå en del av fangeutvekslingen.

Et amerikansk team jobbet for å frigjøre Whelan, Gershkovich, journalisten Alsu Kurmasheva og den kjente Putin-kritiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza. De skjønte at Russland ikke ville gå med på noen avtale, om ikke Tyskland gikk med på å løslate Krasikov, får Financial Times opplyst av sine kilder.

Men det var vanskelig for Tyskland å gå med på en utveksling der Krasikov var involvert, på grunn av alvoret i saken, skriver WSJ.

Slik ble norge med

Ifølge WSJs kilder prøvde USA å samle opp russere dømt for ikkevoldelig kriminalitet for å se om Russland kunne akseptere dem i en større fangeutveksling, men hadde ikke nok av dem i USA.

I november foreslo de så en avtale som inkluderte russere dømt i fire europeiske land – der én av dem var den spionsiktede russeren i Norge, skriver de.

Barth Eide ønsker ikke å kommentere om dette var klarert med Norge, eller om det var i november at Norge ble involvert i prosessen.

– Men det har vært lenge. Egentlig var jo vi relevante så fort vår illegalist var arrestert, uten at jeg sier at det begynte med en gang. Men fra da av hadde vi en «asset», sier han, og legger til:

– Dette har vært et samarbeid over lang tid. Ikke alle land var med fra første dag.

Han sier Norge ble spurt om å legge spionsiktede Mikusjin i potten, men ikke av hvem.

– Den viktigste grunnen til å si ja er at vi ønsker å støtte opp om menneskerettighetsforkjempere og demokrati i Russland, og støtte allierte som har sine folk i Russland. Langsiktig solidaritet er bra for alle i det lange løp.

Men han vedgår at det var vanskeligere for Tyskland, som hadde en sak som skilte seg fra de andre:

– Tyskland har jo hatt den vanskeligste saken. I motsetning til oss andre har de hatt en som er dømt for mord. De andre har vært ulike kategorier av spioner, men de har ikke begått den typen vold.

Vendepunkt for Tyskland

Selv om saken var vanskelig for Tyskland, skal det ha vært en plan på bordet:

I februar ble det den kjente russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj aktuell som en del av en utveksling med Krasikov, opplyste flere kilder til Frankfurter Allgemeine Zeitung og Bild.

Men ifølge WSJ var dette først landet som et alternativ like før Navalnyj døde i russisk fengsel den 16. februar i år. Like etter hevdet også en av Navalnyjs støttespillere at han ble drept fordi han skulle utveksles, og at Putin ombestemte seg.

– Teamet følte at vinden ble tatt ut av seilene våre, sier en anonym kilde i den amerikanske administrasjonen til Financial Times om øyeblikket.

Men i mai tok Tyskland en større rolle ved forhandlingsbordet direkte med Russland, med egne krav, ifølge WSJs kilder: Hvis Krasikov skulle gå fri, ønsket de at så mange som mulig av politiske fanger og tyskere som sonet i Russland skulle løslates.

På listen over de som nå har fått forlate Russland står 16 personer, blant dem journalister, menneskerettighetsforkjempere og politiske fanger.

Barth Eide kaller avtalen en suksess.

– Det er en suksess, og det forteller litt om hvilken verden vi lever i. Det er en litt mørk virkelighet der den type ting trengs, fordi Russland fengsler menneskerettighetsaktivister og utenlandske journalister. Når det først er sånn er det jo bra å bidra.

Mikusjin rakk ikke å dømmes i Norge før han ble løslatt til Russland. Barth Eide sier han ikke ser på det som et problem.

– Det viktigste for sikkerhetstjenesten er å stoppe spionasje, det har de gjort. Han har fått innreiseforbud til Schengen, så han kan ikke gjenoppta den virksomheten.

Read Entire Article