Kortversjonen
- Helsedirektoratet frykter utrygge fødekvinner på grunn av debatten rundt fødselsomsorgen.
- Barselopprøret mener myndighetene overser kvinners opplevelser og behov under fødsel.
- Lederne i Barselopprøret etterlyser mer ydmykhet og kommunikasjon fra myndighetene.
- Helsedirektoratet sier de vil fortsette å jobbe for en trygg fødselsomsorg og har tatt imot innspill fra Barselopprøret.
I forrige uke gikk Helsedirektoratet ut i VG for å slå alarm. De frykter utrygge fødekvinner på bakgrunn av vårens og sommerens debatt rundt fødselsomsorgen i Norge.
Blant annet kvinner som er redde for å få en dårlig fødselsopplevelse, fri fødsel og jordmødre som advarer om at gravide kvinner motsetter seg undersøkelser.
I tillegg gikk leger ut mot «fødselsinfluencere», noe som provoserte brukerorganisasjonen Barselopprøret. Lederen i Norsk doulaforeningen har kalt fødselsomsorgen «veldig medikalisert».
Helsedirektoratet synes debatten skapte et skjevt bilde av hvordan det egentlig er å føde på sykehus i Norge.
– Det er trygt å føde i Norge, slo Helsedirektoratet fast i intervjuet med VG.
– Skuffet og satt ut
Denne høsten har direktoratet, som er regjeringens øverste organ for å gjennomføre helsepolitikk, tatt initiativ til møter med 7 organisasjoner om det de mener er en svært bekymringsfull utvikling.
Blant dem er Barselopprøret
og de to kvinnene som står bak, nestleder Cecilia Ingulstad og leder Aïda Leistad Thomassen.Begge to ble positivt overrasket over møteinvitasjonen, men forteller at de satt igjen med en uggen følelse etter selve møtet som fant sted 26. September.
– Jeg kjente meg så skuffet og satt ut etterpå. Møtet var veldig ustrukturert og rotete, og vi gikk derfra med uforrettet sak. Det føltes som at vi la alt for mye i det, og egentlig ikke ble hørt, sier Ingulstad.
Avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet mener at norske kvinner kan føle seg trygge på det er trygt å føde i Norge.
– Vi anerkjenner at noen har hatt vanskelige opplevelser, men mener det ikke kan generaliseres til en generell beskrivelse av fødselsomsorgen i Norge.
Du kan lese hele hennes tilsvar lenger nede i saken.
Sønnen Santiago sitter på fanget. Han er Ingulstads andre barn, og ble født hjemme med jordmor til stede for fire måneder siden.
– På møtet var det en av dem som noterte seg at fødekvinnene, og vi som brukerorganisasjon føler at vi ikke blir hørt. Det synes jeg var bra, men nå i etterkant så virker det ikke som at de lytter til oss likevel, sier Leistad Thomassen.
Hun er for tiden i permisjon med sin andre sønn på åtte måneder.
– Vi utfordrer bildet av at det står bra til i fødelandet Norge. Og det liker de ikke, sier Leistad Thomassen.
– Smeller igjen døren
Barselopprøret etterlyser mer ydmykhet fra Helsedirektoratet og ønsker at de ikke «gjemmer seg bak» argumentet med at det er svært lav mødre- og spedbarnsdødelighet i Norge.
– Jeg skulle ønske de sa: Vi hører dere og ønsker at dere skal komme til oss. Hva kan vi gjøre for dere? Dere vil ha mer informasjon, og det skal vi gi dere. Dere vil at vi skal be om samtykke, og det skal vi sørge for at blir gjort, sier Ingulstad.
– Det de gjør nå er å smelle igjen døren, og slår fast at det er trygt å føde.
Leistad Thomassen supplerer:
– Fordi folk ikke dør. Og det er ikke godt nok. Det kunne vært en fordel at myndighetene var nysgjerrig på hva det er som gjør at kvinner roper høyt, og at noen vegrer seg for å føde på sykehus.
Ingulstad opplevelsene til norske kvinner skyves til side. Det er ikke rart at norske kvinner ikke får flere barn, mener hun.
– Fødsel handler om mer enn overlevelse. Hvis ikke myndighetene evner å se det, har vi et problem.
Hun fortsetter:
– Skal kvinner som opplever å bli overkjørt under fødselen, sitte hele barseltiden sin med et fysisk eller psykisk traume? Resultatet kan være at hun ikke tør å bli gravid eller å føde igjen. Er det bra nok?
– Skaper et kunstig skille
Barselopprøret mener at et av de viktigste tiltakene for å gjøre føde-Norge bedre, er å gjøre helsepersonell og kvinner mer oppmerksomme på de rettighetene rundt svangerskap og fødsel.
– Jordmødrene står i en skvis i form av at deres fagkompetanse blir overkjørt av kvinner som ikke vil la seg undersøke, ifølge Helsedirektoratet og Jordmorforeningen. Vet ikke jordmødrene best og gjør det beste for mor og barn i enhver fødsel?
– Jeg er ikke helt enig i premisset. Prosedyrene er ikke oppdatert. Hvis du jobber på et sykehus og tar CTG-undersøkelse
på alle gravide som kommer inn, men en av kvinnene sier nei fordi hun er en frisk fødende og vet at det er større sjanse for intervensjoner hvis hun tar CTG, så kommer jordmoren i en skvis med sykehuset, men ikke nødvendigvis med kvinnen, mener Ingulstad.Kvinner vil bli hørt, men det virker det ikke som at noen skjønner, mener de.
– Myndigheten hører ikke etter på hva fødekvinner påpeker. Vi er voksne, oppegående mennesker som jobber, oppdrar barn og eier bolig. Men når vi skal føde så skal vi bare komme inn, bukke og nikke og si tusen takk. Det er så utrolig kritikkverdig at det ikke går an, sier Ingulstad.
Etterlyser et bredere tilbud
Leistad Thomassen mener kvinner bør få godt med informasjon i forkant av fødselen. Derfor bør det etableres fødsels- og foreldreforberedende kurs i offentlig regi på alle helsestasjoner, mener hun.
Både Leistad Thomassen og Ingulstad fødte barn nummer to hjemme med jordmor til stede - betaling kom fra egen lomme.
De etterlyser et bedre differensiert fødselstilbud i Norge.
– I Norges største by kan du velge mellom tre store kvinneklinikker, og en fødeavdeling i Bærum. Det er alt, og det holder ikke.
Ingulstad legger til:
– Hvorfor skal jeg, som helt frisk, inn på et sykehus og ha epidural, anestesilege og fødselslege når jeg like gjerne kan føde hjemme med en jordmor? Det krever mindre ressurser og letter trykket på fødeavdelingene. Jeg skjønner det bare ikke.
Helsedirektoratet: Innspill er med i grunnlaget for videre arbeid
– Helsedirektoratet har som mål at kvinner skal oppleve en god fødselsomsorg. Det vil vi fortsette å jobbe for, på ulike måter.
Det sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.
Janbu sier at Helsedirektoratet har lyttet bredt og opplevde møtet med Barselopprøret som nyttig.
– Innspill fra ulike aktører er med i grunnlagt for vårt videre arbeid, sier hun.
Janbu fortsetter:
– I forbindelse med implementering av retningslinjen for fødselsomsorg reiser Helsedirektoratet nå rundt på besøk til fødeinstitusjoner i alle helseregioner. I de møtene løfter vi utfordringene fra brukergruppene og diskuterer ulike forslag til forbedringer i tjenestene.
Janbu presiserer at norske kvinner kan føle seg trygge på det er trygt å føde i Norge.
– Vi anerkjenner at noen har hatt vanskelige opplevelser, men mener det ikke kan generaliseres til en generell beskrivelse av fødselsomsorgen i Norge.