Barnediabetes øker kraftig: – Noen tror vi har gjort en dårlig jobb som foreldre

– Det var et skikkelig sjokk. Jeg hadde ingen erfaring med det. Det var ingen i familien som hadde det, forteller Sara Emilie Tandberg.

Gründeren og influenseren har vært åpen om at sønnen fikk den kroniske sykdommen diabetes type 1 for to år siden, også kjent som barnediabetes. Det betyr at kroppen ikke greier å lage stoffet insulin, som er det stoffet som senker blodsukkeret ditt.

Konsekvensen av det er at hun, og alle de andre rundt sønnen, må følge med på blodsukkeret hans – døgnet rundt.

– Han kan dø, rett og slett. Viss han får lavt blodsukker og vi ikke greier å få det opp, så er det det som skjer, sier Tandberg.

Sønnen er en del av en statistikk som viser at mange flere barn får diabetes type 1 nå enn tidligere. Fra 1973 til 1982 var det i snitt 150 nye tilfeller i året. De siste åra har det vært mellom 400 og 500.

Ingen greier å si sikkert hvorfor det øker så kraftig.

En fulltidsjobb

Fram til sønnen var sju år var han en helt frisk og normal liten gutt. Men så begynte de typiske symptomene å melde seg.

• Stadig tørst og drikker mye mer enn vanlig
• Du tisser mer enn vanlig
• Du føler deg trøtt, sløv og sulten
• Du går ned i vekt

Det ble bestilt time til legen for å undersøke hva som plaget sønnen.

– Da vi fikk beskjed så skjønte vi ikke hva det innebar. De på sykehuset så på oss med en litt sånn «kondolerer-følelse», sier Tandberg.

Livet med en sønn med barnediabetes ble snudd på hodet for familien.

– Du skal ta over jobben til et organ. Det er bukspyttkjertelen som slutter å produsere insulin. Så du skal være bukspyttkjertelen og det er en fulltidsjobb fra morgen, kveld og natt, sier hun.

På skolen har han en egen assistent som passer på ham.

Kraftig økning – ingen vet hvorfor

Det er ikke bare flere som får diabetes type 1. Det er en generell økning i såkalte autoimmune sykdommer. De vanligste er cøliaki, Multippel sklerose og psoriasis.

Og det som er enda merkeligere – hvorfor får flere i Norge og Norden diabetes type 1 enn ellers i verden?

– Det har det blitt forska veldig mye på. Og vi vet fortsatt ikke hva det er som gjør at noen får type 1 diabetes, sier forsker Torild Skrivarhaug.

Hun er barnelege ved Oslo universitetssykehus og leder for Barnediabetesregisteret.

Selv om forskingen ikke har gitt noen klare svar på hvorfor mange flere får sykdommen nå enn tidligere, så har forskerne noen teorier.

De tror det handler om at enkelte er mer genetisk sårbare for å få sykdommen. Samtidig er det veldig få av de som har denne genetiske sårbarheten som faktisk blir syke.

– Så tror vi det er et eller annet i miljøet som er en slags utløsende faktor. En av hypotesene er om det kan være banale virusinfeksjoner, som de fleste av oss får, men som hos noen, utløser noe mer, sier Skrivarhaug.

Hun understreker at dette ikke er bevist, men dersom den en dag viser seg å stemme, så kan forskerne begynne å utvikle vaksiner.

– Det er noe alle håper på, sier hun.

Møter fordommer

I starten var det mye å lære og sette seg inn i for Sara Emilia Tandberg og resten rundt henne. For å stabilisere blodsukkeret må man lære seg å sette riktig mengde med insulin.

Det kan være en komplisert greie fordi blodsukkernivået er avhengig av så mye.

Målet er alltid det samme: Å få sykdommen såpass under kontroll at barna skal få en så normal oppvekst som mulig.

– Det henger fortsatt igjen at mange kaller dette for sukkersyke. Det er noe man ikke skal si lenger fordi det har ingenting med sukker å gjøre sånn sett, sier Tandberg.

Hun møter mye uvitenhet når det gjelder sykdommen. Noen tror foreldrene har skylda for at barn får diabetes type 1.

– Mange tror dette kommer av at barna har spist feil. At de har fått for mye godteri, sukker og Grandiosa. Det er veldig mye fordommer. Det er nesten så noen tror vi har gjort en dårlig jobb som foreldre, sier Tandberg.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, blir lei seg da hun får høre om fordommene Tandberg møtes med.

– Det er jo rett og slett helt feil, kunnskapsløst og opprørende, sier hun.

– Dessverre er det fortsatt mye å gå på når det gjelder kunnskap om diabetes i samfunnet, både type 1 og type 2, fortsetter Skaanes.

Gjør det beste ut av det

Hjemme hos familien til Tandberg har de levd med sykdommen i to år nå. På den tida har de lært seg å regulere blodsukkeret til sønnen.

– Det er krevende og det går ut over jobb og alt. Jeg har fortsatt hjertet i halsen konstant, sier Tandberg.

Samtidig har de fått tekniske hjelpemidler som hjelper dem med å passe på blodsukkeret. Og sønnen spiller fotball, er aktiv og går på fjellturer som andre barn.

– Jeg er blitt en sykt god bukspyttkjertel! Jeg er veldig stolt av det, sier Tandberg.