Bare tre av ti er i jobb: – Norge trenger helt klart ukrainerne

– Det norske arbeidsmarkedet trenger helt klart de ukrainske fordrevne, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.

Flere enn 77.000 ukrainere har søkt beskyttelse i Norge siden Russlands fullskala invasjon av nabolandet. Den siste tiden har norske myndigheter tatt flere grep for å gjøre Norge mindre attraktivt.

NAV-direktøren har en litt annen tilnærming.

Han mener de ukrainske flyktningene kan avhjelpe Norge, i en situasjon der befolkningen blir eldre og mangelen på arbeidskraft øker.

– Vi vil ha store behov i norsk arbeidsmarked fremover, som ukrainske flyktninger kan bidra til å løse. Vi blir eldre, vi har store samfunnsområder som vi ikke dekker godt nok med norsk arbeidskraft i dag, sier Holte.

– Positive tegn

I en ny rapport har Nav undersøkt de ukrainske flyktningenes vei inn i det norske arbeidsmarkedet.

Den viser at relativt få av de ukrainske flyktningene har kommet i jobb det første året de er i Norge.

Men så skjer det noe.

Blant ukrainere i arbeidsfør alder som har vært nærmere to år i Norge og, er om lag 30 prosent i jobb.

– Det er et tall som kan og bør bli høyere. Men det er også et tall som er høyere enn flyktningene generelt, og gir grunnlag for en viss optimisme, sier Holte.

NAV-sjefen peker på introduksjonsprogrammet og språkkunnskaper som viktige faktorer.

– Du tror flere kommer i jobb fremover?

– Kombinasjonen av at vi har et arbeidsliv som i mange bransjer skriker etter arbeidskraft og at ukrainske fordrevne har lært seg grunnleggende språk, gjør at det er positive tegn, sier Holte.

Justisminister Emilie Enger Mehl har flere ganger sagt at norske myndigheter vurderer ytterligere grep for å få ned antallet ukrainske flyktninger som kommer til Norge.

– Vil gjerne bo i Norge

Familien til Yevhen Cherkasov kom til Norge fra Dnipro i Ukraina etter Russlands fullskala invasjon. Ni måneder etter flyttet Yevhen etter.

Nå jobber han på en papirfabrikk i Hokksund. Selv om jobben er tung, ser han for seg en fremtid her.

– Jeg vil gjerne bo i Norge, sier Yevhen på gebrokkent norsk.

– Jeg vil kjøpe hus, men det er veldig dyrt. Jeg vil gjerne få lån, men jeg må jobbe, og etterpå spørre banken.

Forskerne bak rapporten ser også tegn til at flere ukrainske flyktninger ser for seg en fremtid i Norge.

Dette understøttes av tidligere forskning fra Oslo Met, som viser at én av tre ukrainere sier at de har begynt å se for seg Norge som sitt nye hjemland.

Holte har snakket med flere ukrainske kvinner i arbeidsopplæring som har fortalt det samme.

– Jo lengre tid ukrainere er i Norge, desto mer har både de og Norge glede av at de har etablert relasjoner i arbeidslivet, og blitt en del av samfunnet, sier Nav-sjefen.

Han sier det er «iboende dilemmaer» om norske myndigheters håndtering av flyktningpolitikken han «ikke vil mene mye om», men legger samtidig til:

– Men sett fra behovene i norsk arbeidsliv, så er det godt å se at de som har vært her en stund, de bidrar etter hvert godt i det norske samfunnet.

– Ikke nok å bare ville det

Kateryna Sokolova er også ukrainsk flyktning og jobber nå på Nav med arkivering.

På veien har hun hatt flere måneder med arbeidstiltak og språktrening i voksenopplæring. Hun har flere teorier om hvorfor andelen ukrainere i jobb ikke er enda høyere.

– Kanskje det er vanskelig å finne jobb, fordi vi er midlertidig her. Derfor kan det hende arbeidsgivere lurer på om det er bra å bruke tid og ressurser på å lære oss opp, når det kan hende vi reiser hjem om krigen slutter, sier hun.

Sokolova tror mange med barn vil fortsette å bo i Norge.

– Det er ikke nok bare å ville det. Vi som vil fortsette å bo i Norge, må fortsette å gjøre vårt beste for å integreres i det norske samfunnet, og være nyttige for landet som har gitt masse hjelp til hjemlandet vårt, sier hun.

– Hva tenker du at Nav sier vi trenger flere ukrainere?

– Det er veldig bra å høre det. Ukrainere har veldig høy arbeidskapasitet, så jeg tror vi kan være nyttige å bidra til Norge, som har blitt vårt andre hjem.

– Skal ha kontroll på grensene

Arbeids - og inkluderingsminister Tonje Brenna sier hun er enig med NAV-sjefen i at Norge trenger flest mulig i jobb.

– Alternativet til å ha en lønn å leve av er å være avhengig av en ytelse eller få hjelp på andre måter. Det er dårlig, både for den enkelte som ikke kan nyttiggjøre seg egenskaper og talenter en måtte ha, men det er også dårlig for oss som samfunn, fordi det er veldig mye dyrere.

Brenna sier det ikke er noen motsetning mellom NAV-sjefens uttalelser om behov for arbeidskraft og regjeringens innstramninger for ukrainske flyktninger.

Brenna viser til at Norge en periode tok i mot langt flere ukrainere enn våre naboland. Hun er glad for at det har kommet færre ukrainere etter jul.

– Det må komme et antall som er mulig absorbere, for eksempel i arbeidsmarkedet, så folk har en jobb å gå til. Det er ikke en motsetning mellom det å være opptatt av at vi skal ha kontroll på grensene og si at vi skal ha et bærekraftig ankomstnivå, og samtidig si at vi trenger de vi skal i arbeid. Tvert i mot henger de tingene godt sammen.

Ukrainere med barn jobber mer

Andelen ukrainske flyktninger som jobber er godt under halvparten av den øvrige befolkningen. Dette til tross for at tall NRK har hentet inn, viser at det er over 17.000 menn i stridsdyktig alder i Norge.

Samtidig er tallene høyere enn for andre flyktninggrupper.

Det er et funn i rapporten som kanskje overrasker forskerne mest. Ukrainere med barn under 18 år som har bodd en stund i Norge, har høyere sysselsetting enn ukrainerne uten barn.

I rapporten trekkes det ingen konklusjoner, samtidig som det pekes på at det er langt vanligere at kvinner jobber i Ukraina, enn i land som Syria og Afghanistan.

– Jeg skal ikke spekulere for mye i hvorfor, men det er et tydelig funn, sier Holte.