For første gang er et selskap i USA dømt for å ha begått grove menneskerettighetsbrudd utenfor landet.
En av verdens største bananprodusenter, Chiquita Brands International, ble i juni funnet skyldig i å ha finansiert den paramilitære gruppen AUC (Autodefensas Unidas de Colombia), eller De forente selvforsvarsstyrker.
Og slik er selskapet også ansvarlig for åtte drap som AUC begikk, ifølge dommen fra en føderal domstol i Florida, USA.
Chiquita må betale familiene til de åtte drepte hele 367 millioner kroner i oppreisning.
– Vi mener Chiquita spilte en viktig rolle i fremveksten av paramilitære grupper i regioner med bananproduksjon i Colombia, sier bistandsadvokat Marco Simons i menneskerettighetsorganisasjonen EarthRights på telefon fra USA.
Utbetalingene skjedde mellom 1997 og 2004. AUC var regnet som en terrororganisasjon av USA.
– De spilte en viktig rolle ved å hjelpe og finansiere disse gruppene, sier Simons, som har bistått familien til en av de åtte drepte i 17 år.
NRK har kontaktet Chiquita Brands International uten å få noe svar. Det er ventet at selskapet vil anke dommen i løpet av de neste månedene.
Svært voldelige
Den høyreorienterte paramilitære gruppen AUC var kjent for brutale drap, tortur og massakrer. De skal ha fått støtte fra den colombianske hæren for å kjempe mot den samme fienden: venstresidens gerilja.
Men AUC skal også ha gått etter fagforeningsledere, landsbyledere og vanlig folk, for så å stjele eiendommene deres.
Likene lot de ligge på offentlige steder.
Tusenvis av familier ble internt fordrevet. Gruppen drev også med narkotikakriminalitet.
– Bevisene som ble lagt fram i rettssaken, viser ikke bare at Chiquita finansierte AUC. Det er også bevis for at Chiquitas havneområder i Colombia, ved minst to anledninger, ble brukt til å smugle våpen for de paramilitære. Og at Chiquitas fraktskip ble brukt til å smugle narkotika, sier bistandsadvokat Simons.
– Vitner fortalte om et nært samarbeid mellom Chiquitas sikkerhetspersonell og de paramilitære, sier han videre.
– Dette er rett og slett bare begynnelsen på de mulige rettssakene som Chiquita står overfor, sier advokaten, som bistår rundt 400 etterlatte som har saksøkt Chiquita.
Bekreftet millionoverføringer
Chiquita trakk seg ut av Colombia etter at forholdet til AUC ble kjent i 2004, og har siden kjøpt bananer fra landet gjennom andre eksportører, forteller Marcos.
AUC ble også oppløst etter en fredsavtale med myndighetene. Soldatene leverte inn våpnene sine mot amnesti, selv om flere fortsatte i andre kriminelle grupper senere.
I 2007 bekreftet fruktgiganten å ha betalt rundt 18 millioner kroner til AUC.
Innrømmelsen kom i forbindelse med at selskapet vedtok en bot på 25 millioner dollar, for å ha brutt amerikansk lov gjennom økonomiske forbindelser med en terrordefinert gruppe.
Chiquitas hevdet at de betalte militsen for at virksomheten i Colombia og deres ansatte ikke skulle bli angrepet.
– Vår klient var ekstremt fornøyd med denne dommen. Andre overlevende har sagt at de er glade for at Chiquitas rolle endelig blir erkjent og at de endelig blir holdt ansvarlige. Men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Simons.
Han vil ikke fortelle hva hans klienter har opplevd fordi det kan vanskeliggjøre hverdagen til familiene i Colombia.
Drept som press for salg
Chiquita er en av verdens største bananprodusenter med hovedkvarter i USA.
Da dommen falt i juni, var flere etterlatte tilstede.
– Jeg føler glede. Vi har ventet så lenge og plutselig har vi vunnet fram. Jeg hadde nesten gitt opp håpet, men Gud hjalp oss, sa enken til en av ofrene til CNN.
Mannen hennes ble drept av AUC i 2003, som slik presset familien til å selge banangården deres til under markedspris.
4500 flere ofre
Marco Simons i EarthRights International håper saken og dommen skal lede til nye saker og nye dommer.
Han og temaet hans har over 4500 klager til å velge fra.
– Dette er en banebrytende dom som kan få store ringvirkninger fordi den viser at selskaper som direkte eller indirekte bryter menneskerettigheter i andre land kan bli straffet for det, sier Ida Thomassen, nestleder i Framtiden i våre hender.
– Det burde vært en selvfølge, men er dessverre ikke det.
Hun mener dommen bør være en sterk advarsel til selskaper som opererer i konfliktområder med høy risiko for menneskerettighetsbrudd.
– Dommen viser også at det er mulig for fattige familier å stå opp mot selv de største og mektigste selskapene, hvis de får tilgang til rettshjelp, sier hun.
Chiquita selges i Norge
Framtiden i Våre Hender mener at norske matvarekjeder, som kjøper inn Chiquita-bananer, må alliere seg med kjeder i Skandinavia og sende en felles protest til Chiquita mot deres planer om å anke saken.
– Norske selskaper har etter åpenhetsloven plikt til å forebygge menneskerettighetsbrudd i sin leverandørkjede og sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning til ofrene, sier Ida Thomassen.
NRK har vært i kontakt med de store norske dagligvarekjedene. BAMA, som importerer frukten som selges i Norgesgruppens butikker som Kiwi, MENY og Spar, og Reitan Retails butikk Rema 1000, oppgir at de bare kjøper bananer gjennom Dole.
Dagligvareaktøren Coop kjøper bananer fra selskapene Fyffes og Del Monte.
Bunnpris selger derimot Chiquita-bananer i sine butikker, som de kjøper gjennom sin leverandør Norfresh Trading AS.
– Vi tar arbeidet med etisk handel og menneskerettigheter på største alvor, skriver Monica Eik-Nes, kategoriansvarlig for frukt og grønt i Bunnpris til NRK.
– Når det gjelder frukt og grønt har vi de siste 15 årene handlet varer via Norfresh Trading AS, og i denne perioden har de ikke registrert brudd på etiske retningslinjer hos denne bananprodusenten, skriver hun videre.
Bunnpris, eller I.K. Lykke Drift AS, omfattes av åpenhetsloven, og stiller krav til leverandører på rapportering av deres samfunnsansvar, forteller Eik-Nes.
– I lys av dommen fra Florida, går vi sammen med vår leverandør, Norfresh Trading AS, gjennom hvilke tiltak bananprodusenten har iverksatt siden denne perioden. Norfresh Trading AS er også omfattet av åpenhetsloven og det er viktig at våre leverandører og underleverandører opererer i henhold til standarder for menneskerettigheter og etisk handel.
Publisert 11.08.2024, kl. 13.45 Oppdatert 11.08.2024, kl. 13.53