«Baby Botox?» Ja, så galt har det blitt!

«Baby Botox». Begrepet får det til å krympe seg inne i meg, og jeg kjenner på både et sinne og en avmakt.

Det brukes om unge mennesker som får sprøytet inn Botox, for å liksom bremse aldring, ved å «hindre» at rynker oppstår.

Jeg har lenge hørt om at unge tar Botox «forebyggende», med en idè om at de ved å glatte ut huden med dette nervelammende middelet, så unngår de at rynker og hudlinjer «setter seg».

Så galt har det blitt. Fordi en hudlinje eller det minste tegn på levd liv er noe feil, eller noe stygt.

Ja, jeg blir rett og trist når jeg leser saker i media, om unge flotte jenter og kvinner, i sin «beste alder», som går til det skritt å bruke tusener på tusener for å «sprøyte» seg til det de sikkert håper blir til et bedre selvbilde.

Som får feeden sin full på Tiktok og Snapchat, av influensere og reklamer, som forteller dem hvordan de kan kjøpe seg til er bedre liv, om de bare fikser litt her, og endrer litt der.

Jeg syns ikke det er ikke rart at vi ser en økning av skjønnhetsbehandlinger også hos de helt unge, når vi ser hvilke rollemodeller mange av dem har.

Enten det er på sosiale medier, eller hjemme, der også foreldre i økende omfang bruker slike måter å holde rynkene borte, og å tviholde på ungdommen ved å sprøyte vekk tegnene på levd liv.

Dette er liksom bare noe som skjer, og vi snubler snart over en skjønnhetssalong eller kosmetisk klinikk på hvert annet gatehjørne, snart uten at vi reflekterer over det.

Skjønnhetsbransjen har eksplodert, og det finnes veldig mange useriøse aktører der ute, som tjener godt på andres usikkerhet og komplekser, og som i alt for mange år har fått holdt på med svært lite kontroll og fungerende regelverk.

Det som er like betenkelig, er alle fagfolkene som driver innen den kosmetiske bransjen, enten det er sykepleiere og leger. Som faktisk er med på å drive også denne økende trenden, med at unge i 20-årene foretar Botox- og fillersbehandlinger.

Det er kun leger som kan skrive ut Botox, eller Botolinumtoxin, som det heter, og det er legen som står ansvarlig for hver enkelt injeksjon, selv om det er en sykepleier som utfører den.

Jeg lurer på hvordan dette egentlig foregår i praksis, hvilke vurderinger som gjøres, når en ung kvinne på tyve kommer og vil ha «Baby Botox», og det kanskje er andre ting hun hadde trengt av hjelp, enn et stikk i pannen?

Men det som kanskje skremmer meg aller mest med denne utviklingen, og som jeg mener det blir snakket altfor lite om, er hvordan endring av ansiktsuttrykk, og fjerning av naturlig mimikk ødelegger for våre viktige kommunikasjonsevner.

Selv om vi mangler mye forskning rundt hvordan Botox og kosmetiske inngrep påvirker oss, er det godt kjent at barn fra de er født speiler mors ansikt, og er helt avhengig av hennes ulike uttrykk og mimikk for å utvikle seg sjelelig og forstå verden rundt seg.

Tydelige ansiktsuttrykk, som et smil, skaper en positiv tilbakemeldingssløyfe mellom mor og barn, og som er viktig for utviklingen av forståelsen av emosjoner hos barnet.

Jeg skjønner ikke at ikke flere er skikkelig bekymret for hvordan Botox-bølgen ødelegger dette livsviktige samspillet mellom mor og barn. Og mellom oss som mennesker, i viktige relasjoner.

Vi er som mennesker helt avhengige av å kunne lese andres ansikter, for å skjønne kommunikasjonen oss mellom.

Det er bra at myndighetene har begynt å våkne litt i forhold denne enorme skjønnhetsindustrien. Men det gjenstår utrolig mye.

Og jeg savner også at flere snakker mer om denne utviklingen, men dette er tydeligvis noe man bare «gjør, men ikke snakker om».

Syns dere det er greit, folkens?